jeg kan jeg vil jeg får det til

Her kommer bildet av mitt skjerf prosjekt, mitt bevis på at jeg klarer å nå de målene jeg setter meg

Maria kurs dag 2

Klokka ett i natt var vi endelig hjemme igjen, takket være min eminente privatsjåfør elin slapp jeg å kjøre noenting hele veien hjem, jeg kunne bare sitte og konsentrere meg skikkelig hardt om å prate alt jeg kunne for at hun ikke skulle sove, og det er ikke så vanskelig når man kjører sammen med verdens beste rallysjåfør. Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier jeg stivnet av skrekk, ja det kjentes faktisk slik ut, et par ganger idet vi skrenset forbi eller bråstoppet før en fartshump. At ikke vi ble stoppet der vi suste over grensen i 30 sonen i hvertfall 70 og regelrett fløy over fartsdumpen og landet i norge, det er meg et under.
Lina har også blogget om samlingen.

Søndag ble like bra som lørdag, jeg valgte å se på
utsending til kjegle i apportering med dirrigering
fri ved foten
applauser
Utsending til kjegle. En ting som irriterer meg er at når jeg setter sammen kjegla enten med ruta eller apportene så løper hun ut mens hun tenker videre. Jeg vil hun skal løpe ut og tenke “yes, kjegla!” og deretter “yes, videre!” Vi satte opp til en konkurransemessig dirrigering, jeg sendte henne ut og hun fløy forbi kjegla uten å ofre den en tanke og videre mot apportene. Heldigvis fikk jeg stoppet henne før hun fikk gleden av en apport i kjeften og jeg sendte på nytt. Denne gangen stoppet hun og jeg fikk belønnet.
Slik fortsatte vi, noenganger fikk hun løpe ut etter Maria la ut apportene og noen ganger fikk hun løpe ut mens de lå der. En gang fikk hun løpe videre, dirrigeringen tok hun veldig fint, men opptaket var litt sent. Jeg legger det i bakhodet og drøyer det litt før jeg trener mer opptak, hvis vi får det flere ganger var det ikke en tilfeldighet, men inntil videre velger jeg å legge det på urutinert hund kontoen.
Rådet jeg fikk, stikk i strid med hva mitt kloke hode selv hadde tenkt ut var å kun trene kjegle mens jeg hadde satt klar en rute eller lagt ut apporter. Selvsagt! Jeg tenkte å ta kjegla alene og bygge mer verdi for den, men det er jo ikke da hun har problemer, det er jo når hun egentlig vil videre.
Jeg skal bare belønne om hun tenker på kjeglen mens hun stiller seg opp og variere med å sende henne videre eller belønne direkte. Jeg skal også trene på å kaste ball eller apporter forbi kjeglen rett før jeg sender henne ut for å få enda bedre signalkontroll på at kjegle betyr kjegle uansett hva annet man måtte ha lyst til. Det skal lønne seg å høre på meg ja.
Fri ved foten, vår katastrofe øvelse. Det begynte bra for en stund tilbake idet jeg tok et skippertak og trente med krystallklare kriterier, men etter hvert har jeg sluppet igjennom mer og mer og hun mister oftere konsentrasjonen og bare innimellom går så fint som hun skal. Det føltes helt forferdelig å gå der, men samtidig vet jeg at det var representabelt for der vi er nå og jeg ville hun skulle se hvordan det så ut for å få noen gode råd (eller bare et spark bak) Jeg fikk bare et spark bak, det er bare å bestemme seg for hva man vil slippe gjennom og så holde på kriteriene! Et godt tips for å ikke ødelegge helt for helhetstreningen var å heller være skikkelig nøye på de første strekkene når jeg trener på å gå lenge. Deretter kan jeg heller slippe gjennom korte konsentrasjonsbrister. Thomas kom med et godt kriteriet. Fokusbristene skal være så korte at jeg ikke rekker å feile henne, og det tror jeg skal være målet mitt for fri ved foten frem til neste samling. Sa jeg at jeg elsker å gå kurs?
Detaljene så fine ut, rette holdter og posisjon, men det hjelper ikke så lenge det ikke SER bra ut.
Maria snakket en del om det, at en ting er å se på detaljene og hva man kan forbedre der, men en annen ting som er minst like viktig er om det SER bra ut, se helheten bra ut når man utfører en øvelse?
Smart å ta med seg når man skal utvurdere kjeder.
Applauser.
Kry har et stort problem når det gjelder applauser og jubel. 1. fordi hun er generelt litt lydkjenslig og går opp i stress om publikum går amokk og 2. fordi jeg mitt smarte fe har forsøkt å trene det gjennom å legge enda mer forventning og stress i jubelen gjennom å belønne heftig hver gang det applauderes. Resultat: En hun som skriker og blir vill hver gang publikum går igang.
Maria mente jeg skulle trene med korte applauser, deretter vente til hun hadde roet seg ned og atter kunne konsentrere seg og enten belønne rolig eller gå videre og så belønne om hun holdt roen. Jeg syns dette høres kjempefornuftig ut og skal tråle internett etter jubel som vi kan bruke i treningen frem til vi skal på nordisk, jeg vil gjerne ha en viss magefølelse for at det skal gå bra når vi skal inn og trene der.
Så om noen vet om noen bra linker blir jeg veldig glad. Jubel skal heretter bety fortsett å konsentrere deg.
Til neste gang har jeg satt som mål å:
Kunne vise frem en hund som utfører kjegla uten å tenke videre i ruta og apport dirrigering
Sorterer neseprøver to meter fra publikum og andre hunder
Går en fri ved foten og kun mister fokus i så korte øyeblikk at jeg ikke rekker å feile henne

Jeg elsker å sette meg mål og så nå dem. Et av mine maniske mål for de to dagene vi var der vardessuten å strikke ferdig et blått tørkle. Hvis jeg ikke fikk det til sa jeg til meg selv at jeg ikke kom til å nå noen av mine andre mål heller, så jeg strikket og strikket og 10 minutt før vi var ferdige for samlingen så var jeg også ferdig!

Første dag med Maria

Første dag på Maria Hagstrøm kurset er over.
Igår startet vi med en gjennomgang av hva alle ville trene på og hva som var hovedmålet for alle deltakerne. For som Maria sa, det spiller en rolle om man sikter på å komme til vm eller bare bli lydighetschampion for hvor nøye og pirkete man skal være når man trener øvelsene inn. Jeg har vært på kurs med Maria før, så jeg vet hun er flink, både til å være hundetrener og instruktør. Det jeg liker ekstra godt med henne er at selv om hun trener positivt, så bruker hun det beste av alt i treningen. Hun er ikke manisk verken det ene eller det andre, og det syns jeg er det aller morsomste. Igår trente vi foreksempel venstre og høyre svinger ved å ta finfine piruetter til den ene eller andre siden, deretter gå et lite stykke for så å ta en piruett igjen og belønne om hundene følger med i svingen. Hvor gøy er ikke det?
Metallapporten trener hun likt til slik jeg har gjort i starten ved å holde apporten med begge hender, gå bakover og deretter belønne når hunden “henger fast”, men det hun gjør annerledes og som jeg tenker kan være en stor fordel er at hun veksler mellom å holde frem metallen og treapporten. Ca 70% *(ops, håper jeg husker riktig nå) skal være med treapporten for å få frem den rette attityden. I tillegg til plukke øvelser er dette en bra måte å starte metalltreningen på, og så er det jo utrolig kult om man kan trene litt kort og kul på å kaste apporten og deretter er målet å springe så fort og finte så bra at hunden ikke tar deg igjen og glemmer at den har metall i munnen og knytter masse positive ting til å bære nettopp den apporten. Slik at når man skal sette sammen øvelsen og du kaster metallen så får man en hel masse energi i øvelsen. Men det er bare noe jeg gjør da, det har vi ikke gått igjennom på kurset.
Elin spurte om hjelp til å få frem fart, Spike har bra fart i både apportering og innkalling, men ikke mer enn det. Hun fikk da trene på å leke med hunden for å få ham opp, sette han ned, gå laaaangt ifra, kalle inn og idet hunden har høyest fart; slippe frem draleken så hunden kan storme inn og klippe den (husk å slippe så ikke hunden får wiplash) eller kaste leken i fartsretning. Deretter minsker man avstanden innimellom, har hunden bra fart; belønn. Varier gjerne hvor på strekken du belønner.Vær beinhard på kriteriene dine, har ikke hunden så bra fart som den hadde på strekken du belønnte forrige gang så avrbyter du ved å snu ryggen til hunden, gå ifra den og leke litt selv med leken. Det viktige er at neste gang skal du da ta en laaang strekke igjen så du er sikker på du får frem bra fart og kan belønne det. Maria er nemlig opptatt av at om vi har feilet hunden en gang så skal vi legge opp øvelsen så det blir rett neste gang og hunden kan få belønning og dermed informasjon om hva den skal gjøre.
Men nå må jeg forte meg opp og spise frokost, skriver mer senere!

sverige here we are

Vi er på plass i sverige og med bredbånd tilgjengelig kan det hende det blir litt oppdateringer underveis. Vi heldige studenter og andre døgenikter er så heldige vi kan stikke av midt i uka for å gå kurs for Maria Hagstrøm hele to dager til ende. Jeg gleder meg! På vei bort la vi en provisorisk slagplan for hva vi skal trene på og jeg har et par øvelser, eller det vil si momenter jeg vil ha hjelp til hvordan jeg kan løse i tillegg til forstyrrelsestrening og utholdenhetstrening til den sorte lemuren.
Det var forresten Kry som var den skyldige i skomassakren. Kry har en sær forkjærlighet for å bare spise litt av alt, og gjerne så lite at det nesten ikke betyr noe men at man akkurat ikke kan bruke den tingen lengre, og når den tingen er en sko skal det enda mindre til før man ikke kan bruke den lengre. Foreksempel mine yndlingsjoggesko som jeg elsker mer enn alle de andre skoene jeg har, i et forsøk på å la Kry være alene uten å være i bur forsvant 1/4 av sålen inn i skoen. Ikke den største ødeleggelsen men AKKURAT så mye at jeg ikke kan bruke dem ettersom sålen er ekstra tykk og forsegjort. Støvlene mine fra første bildet fikk jeg heldigvis reddet før det skjedde noe mer alvorlig, men joggeskoene til Aasne kan akkurat ikke brukes ettersom det er den ene borrelåsen som er ødelagt. Hvilken hund sparer hele skoen men spiser bare løs den ene borrelåsen da? To av mine andre joggesko har hun bare spist av lappen som stikker opp av helen bak, tre av jakkene mine mangler den borrelås flippen nede på enden av armen og sekken min mangler en halv stropp, burteppene ser ut

et nytt spor

vi har en sabotør som lusker bak min dør

Noe har skjedd med støvelen min, og jeg tror jeg vet hvem jeg skal legge skylden på…

Fisken i det røde hav

Fisken i det røde hav, hvilken farge skal vi ha på vårt nye pledd.
Bestemor og bestefar har vært på besøk og i innflytningsgave fikk vi velge et røros pledd jeg har ønsket meg lenge. Det var bare så innmari vanskelig å velge hvilken farge og hvilket mønster…..
Jeg valgte et i rødt og hvitt til å prøve med meg hjem, men når jeg ser fargene og mønsteret syns jeg ikke det passer inn.
Så spørsmålet er da, hvilken farge skal vi velge før jeg låner med meg resten av butikken?
Jeg tenker litt på fargekombinasjonen rødt og orange, men er åpen for andre forslag

Film og oppsummering av stevnet

Endelig ble filmen fra stevnet lastet opp. Jeg fikk ikke med fellesdekken, for da ble filmen for lang. Men hvis jeg finner ut hvordan man kan spille den av i fort film skal jeg legge den ut. Hun er verdens søteste der hun ligger og vil så gjerne ta opp hodet men vet hun ikke skal. Ellers lå hun helt stille med forlabbene, flyttet bittelitt på bakbena men det er en stor forbedring fra som den har vært på de siste stevnene! Bare veldig synd at hun av alle ting tyvstartet på oppsitten så vi bare fikk 8! Akkurat det var utrolig irriterende, spesielt ettersom jeg vet jeg har lagt opp til det selv ved å bare belønne oppsitter uten å proofe det godt nok før konkurransen.
Ellers er jeg veldig fornøyd med konkurransen. Før vi gikk inn følte jeg ikke helt jeg hadde henne med meg, så jeg tenkte bare hun starter bra på fri ved foten så vi får en bra følelse så er jeg fornøyd. Det gjorde hun og jevnt over var det mye bra og en del småfeil som dukker opp.
Sitt under marsj markerte jeg klok av skade og fikk naturlig nok trekk for det, men hun satt seg fint. Innkallingen testet jeg med å bruke opp kommandoen for å hoppe, og det fungerte så mye bedre enn tidligere når jeg bare har brukt vanlig stå. Jeg føler kriteriet for hva hun skal gjøre når jeg kommanderer ble mye tydeligere når jeg begynte å bruke hoppet istedenfor bare en vanlig stå. Det ble vel spesielt pinlig tydelig under mona kurset når hun spurte hvordan jeg ville ståen skulle se ut og jeg ikke klarte å svare. Hvordan i alle verden skulle Kry ha visst hva hun skulle om ikke jeg vet det.
Ruta hadde hun verdens dårligste fart ut og stoppet før hun var inne, ikke vet jeg hva som skjedde, men jeg kan ikke si jeg ble veldig overrasket. Hun er fortsatt urutinert, så selv om ruta har fungert bra lenge får vi bare trene videre. Det som var bra var at jeg kunne dirrigere henne om og sende henne inn! Bra! Ingen tyvstart heller, kun en kraftig tendens
Hopp apport var perfekt uten å flytte noen føtter! metallen flyttet hun en fot idet jeg kaster men utfører resten bra med fin fart ut og inn. Neseprøven søker hun fint uten å smake men vil ikke slippe den når jeg skal ta imot (!)
Avstanden hadde hun en veldig fin baksitt men hoppet frem på sitt fra dekk! Hva er det for noe. Hvis dere ser på filmen så må vi tydelig trene mer på overganger mellom utsendinger og å jobbe på en plass, for allerede når jeg stiller meg opp til avstanden begynner hun å søke ut og vil frem.
Alt i alt syns jeg vi gjorde et bra stevne og jeg er uendelig glad det holdt til opprykk
Her er karakterene:
Fellesdekk 8
Fri ved foten 8,5
Sitt under marsj 9
Innkalling 9 (:)
Ruta 7
Hopp apport 10
Metallen 9,5
Neseprøven 8,5
Avstand 7
Helhet 9
Totalt 268.5. 1.premie og vinner av klassen

Surfing på seiersfølelsen

Jeg er så glad så glad og akkurat idag passer ingen annen sang enn denne!

Opprykk!

Idag fikk vi altså opprykket til elite og jeg er så utrolig glad og sliten og lykkelig! Verdens beste Elin fulgte med som fotograf og heiadame og når jeg kom hjem lå denne på bordet fra verdens beste Hilde:

Takk begge to, dere er verdens beste!