Den nye amokk siden er klar!

Endelig er den nye amokk siden oppe, fra og med nå kommer både jeg og Elin til å blogge der.

www.amokk.no

Reklamer

Bursdag

å, er det ikke verdens beste ting å ha bursdag så vet ikke jeg. Fredag var min egentlige bursdag og Atle tok meg med ut for å spise. Vi var på verdens koseligste thai restaurant med verdens sterkeste mat og det var akkurat en slik bursdag jeg ønsket meg med thailandsk øl og nachspiel med gode naboer.
Igår var jeg ute og spiste sterk pizza til lunsj (og jeg er tydeligvis ikke en sterk mat person) med min pappa og verdens beste søstre. På kvelden hadde vi besøk av familien min, atles foreldre og nathalie, en belgisk utvekslingstudent som skal være i praksis sammen med oss frem til mai. Hun føles nesten som en del av familien allerede, verdens koseligste jente.
Vi spiste god mat, åpnet masse pakker (helt seriøst så er pakkene det aller morsomste ved bursdager, jeg kommer aldri til å vokse fra det) og spiste kake som verdens beste mormor og verdens beste bente hadde bakt bare til meg.
Idag har jeg hatt kake til frokost, prøvd alle bursdagsgavene og fått sol til å ut og gå på ski i. Jeg syns alle bursdager burde feires tre dager til ende!

Bra skrevet om shaping

Å, jeg må bare sitere Thomas som skriver dette om shaping:

Tenk på shaping som tigging. Gjør det enkelt. Slutt med å tigge om atferder fra hunden. Lær hunden å tigge. Det er noe av det beste man kan lære hunden. Når hunden har blitt skikkelig flink til å tigge, kan du lære den å tigge på rett måte for å få det den vil. Lær den å tigge aktivt og passivt. Lær den å tigge lenge. Lær den å virkelig anstrenge seg. Sett tiggingen i system. Og vips har du en hund som jobber beinhardt om å få jobbe for deg, istedet for at du ber hunden om å jobbe. Jeg har aldri hørt om noen som har mislyktes med å lære en hund å tigge.

Snart

Skal dere få se noe kult 🙂

Et skritt hit og et skritt dit og to tilbake

Jeg begynner å bli som et barn med dette treige internetter. Med en gang noe ikke funker så bare trykker jeg skikkelig mange ganger til det henger seg opp og så blir jeg sur og slår alt av. En ting som reddet dagen min litt idag var å være på trening!
Egentlig hadde jeg veldig veldig veldig lyst å bare være inne og være lei meg fordi jeg hadde så mye å gjøre, men jeg er ikke så flink til å være sånn lenge, så da bare reiste jeg.

Det er faktisk bare to uker til vi skal ha vår uoffisielle elite debut på sørlandsappellen og en mnd til første offisielle start, så jeg må bare få med meg all trening jeg kan.

Mange av øvelsene føler jeg er evighetsøvelser. Foreksempel fri ved foten, så blir den bra og så lar jeg være å pirke og så er det stadig et eller annet jeg må inn og justere. For langt frem, for langt ut med rumpa, for langt bak, for lite fokus, for mye lyd, for ujevn for lite. For et par mandager siden kunne hun nesten ikke holde konsentrasjonen noenting mens vi gikk på klubben, idag fikk vi bemerkelse på at hun går og veksler littegrann på posisjonen. Jeg skal se det samme av henne hele tiden, så fra nå av kommer jeg sikkert til å måtte fikse på at jeg ikke skal se ned hele tiden 🙂

Men det er jo bra ikke alt er bra, for når ting ikke er bra blir jeg virkelig motivert til å trene mer. Ruta foreksempel, den må vi trene mer på at hun ikke ser den blir satt ut og med press. Alle gangen den siste tiden har hun enten ikke funnet ruta, vendt opp for tidlig og vært usikker eller løpt til mannekengen istede. Treningen fremover nå blir derfor preget av mange kjegler mens den riktige retningen alltid er rett til en av sidene.
Pirking på neseprøven resulterte i at søk=løp inn i ruta som lå vedsidenav og nøring på avstandsteknikken har gjort at vi har mistet litt av roen.

Jeg stresser ikke, i de aller fleste tilfellene betyr bare dette at vi er inne i en fase hvor vi er klare for mer utfordringer på de fleste øvelsene. Hun trenger å bli drillet i forskjellige proofing øvelser, og det tror jeg er noe av det morsomste jeg vet.
En ting vi SKAL ta tak i umiddelbart derimot er bli i liggen. Når jeg legger henne ned for å kalle inn, eller går ifra på ruta så rykker det ganske ofte i rockefoten til den lille rotta. Det er hvertfall helt uakseptabelt. Heldigvis ser jeg at dette går igjen ikke bare i lydighetsøvelsene, og det gjør det mye lettere å ta tak i.

En ting som derimot var kjempebra idag er a) fart ut til kjegle på første forsøk og b)kjempefin stå på innkallingen! H.u.r.r.a. Vi har trent separat på ståen en god stund nå, og idag bare testet jeg å kjøre en innkalling. Heldigvis hadde jeg ballen klar, jeg trodde nemlig ikke jeg skulle få en bra stå, men det gjorde jeg og kunne belønne! H.u.r.r.a. igjen og bank i bordet.

Dersom noen føler trang til å stå ute i snøen og legge ned pinner forresten er det bare å si ifra, du skal få fast stilling med en gang. En kameramann hadde heller ikke vært å forakte. Lønna er sjokoladekake og en lue!

Å leke er roten til alt godt

Den aller aller viktigste ferdighetene vi kan lære hundene våre er å leke. Gjennom leken kan man legge grunnlaget for nesten alle ferdigheter man trenger for videre øvelser.
For det første må hunden lære å konsentrere seg blant masse andre hunder, folk og i ulike miljø, start med å ta leken med deg på tur eller på besøk og lek så ofte du kan med hunden din i ulike situasjoner. Få gjerne andre til å leke med hunden din også, det er bare en fordel. Dersom du kommer i en situasjon der hunden ikke vil leke så se det litt an. Kanskje er det så mange forstyrrelser rundt at hunden må få tid til å kikke seg litt om først, sett deg ned og la hunden kjede seg, når den begynner å ta kontakt med deg og mase for å finne på noe da tar du frem leken igjen.
Dersom det ikke er de aller største forstyrrelsene rundt så legg litt ekstra energi i å prøve å få hunden i lek. Ha en lang leke, gjerne med pels i enden, det liker de fleste hunder. Dra leken langs bakken og hele tiden bort fra hunden i små rykkete bevegelser. Tenk på at leken skal ligne et lite dyr hunden skal jakte på, jeg bruker å si du skal bevege leken som det var en liten mus som pilte på bakken.
Prøv deg frem med ulike leker og ulike måter å leke på for å finne ut hvordan akkurat din hund liker å leke. Noen hunder liker at vi engasjerer oss selv også ved å løpe, hoppe og lage lyder. Mens noen liker best å leke rundt bena våre mens vi står stille.
Du kan finne et stort utvalg av motiverende leker her og her.

Når du har fått hunden til å leke i situasjoner med masse forstyrrelser har du en stor fordel i videre arbeid med øvelsene du skal trene på, da vet du at hunden er med deg og klar for å jobbe.
Start med å holde litt igjen i leken når hunden biter og drar, om den legger vekten bakover lar du hunden vinne leken. Dette vil du se mer av. Saker du ikke vil ha med videre som risting i leken eller bare tygging belønner du ikke gjennom å la hunden vinne, forsøk heller å trekke leken bort fra hunden når den biter, da holder de fleste hunder litt igjen og man kan belønne det. Når du har en hund som legger tyngden bakover og drar i leken har man et fint utgangspunkt for apporteringsøvelser videre. En del av en ferdighet som er vel verdt å ta med seg videre.

Når hunden har vunnet leken trekker du deg bakover og bort fra hunden, hvis den søker deg opp igjen starter du leken igjen. På denne måten kan du begynne å trene at hunden skal komme tilbake med leken eller apporten. Dersom hunden syns det er lykken på jord å få leken for seg selv kan du feste et langt tau til leken så hunden aldri får muligheten til å stikke av gårde og ha det moro på egenhånd. Husk at det hunden gjør ofte blir den god på, enten det er ting vi liker eller ikke liker.
Du kan lære hunden selvkontroll gjennom leken og lære den å vente på signal før den får ta den. Det skal ikke lønne seg å kaste seg frem og forsyne seg med det man vil ha, enten det er mat, leker eller annet av livets goder. Selvdisiplin er en dyd, også i hundetreningen.
Start med å holde frem leken, dersom hunden hopper opp og prøver å få tak i den forsvinner leken bak ryggen din eller inn i hånden din. Så fort hunden gir seg og setter seg ned eller trekker seg tilbake kommer leken frem igjen. Dersom den nå klarer å holde seg i ro mens du tar den frem, så starter leken igjen. Øk tiden hunden må vente og hvor nær hunden du holder leken før den får den suksessivt. Tenk på læringskurven som en trapp, et trinn av gangen.
Når hunden virkelig begynner å forstå leken kan du utfordre den med å dra leken langs bakken før du sier ”ta den”, holde den over hodet på hunden eller kaste den opp i lufta. Ikke vær redd for at det blir feil, hunden lærer av det også. Gjør hunden feil forsvinner leken, gjør den rett får den leke mer. Dette skal være gøy, så det er ikke lov å si noe om hunden prøver å ta den, bare simpelthen ta leken bort igjen. Jo mer svart hvitt du klarer å gjøre dette, jo raskere lærer hunden.

Å legge ned en del tid og arbeid i å lære hundene å leke har mange fordeler, ikke minst av praktiske hensyn. Hvis hunden din plutselig har en super innkalling mens dere er ute og går, men du har glemt godbitene hjemme så gjør det ingenting så lenge hunden liker å leke. Det fins alltid noe å leke med ute, enten det er kongler, pinner, snøballer, båndet eller luen din.
Glade hunder leker, så jo oftere du leker med hunden din jo bedre relasjon vil dere få!

Her er noen filmer til inspirasjon:

Vi skal bare ha det gøy vi…

I det siste har jeg grunnet over dette utsagnet; nei, jeg har ingen ambisjoner for denne hunden, vi skal bare ha det gøy. Eller; nei dette året skal vi ikke stresse noe sted, vi skal bare ha det gøy.
Jeg mener, på hvilken måte er det noen motsetning mellom ambisjoner og ordet gøy?
Jeg blir provosert fordi det hentyder til at de som har ambisjoner for sin hund og hundetrening ikke har det gøy på veien dit. Jeg blir også provosert fordi det er en feig måte å si at; nei jeg setter ingen mål for det kan hende vi ikke kommer dit. Hvis man ikke har noen mål er det i mine øyne helt umulig å få til effektiv og bra trening. Målet er det som styrer treningen i den ene eller andre retningen og sier noe om hva man skal prioriere og når man skal trene på hva. Uten mål blir treningen i beste fall bare gjentakelser og terping på det man allerede kan. Eller endeløse repetisjoner som ikke fører noen vei.
Det høres så fint ut å si at; nei vi skal bare ha det gøy vi, så får vi se hvor langt vi kommer. Nå har ikke jeg noe imot at ikke alle vil det samme som meg, noen vil faktisk ikke konkurrere med hunden, bare avogtil for, ops nå sa jeg det; moro skyld. Men det provoserer meg at folk fremstiller seg selv som helgener gjennom å henspeile til at vi som har ambisjoner ikke har det gøy. FOR DET HAR VI!