I helgen har vi vært i fredrikstad i søvbryllup til Tante Vigdis og Onkel Steinar. Uheldigvis for meg har vi en usagt policy om at den som kjenner vertskapet best må kjøre. Etter en særdeles fuktig, men dog veldig hyggelig kveld med kamerater, golf og uno var det bare så vidt vi rakk å komme oss avgårde neste morgen. Men det gikk da på et vis.
Selve festen var overraskende bra, ikke i det hele tatt så stiv og kjedelig som mange slike tilstelninger pleier å være. Her var det høyt under taket, masse kreative innslag og god mat.
Det beste med hele festen var likevel en reise gjennom 25 år som ektefolk, med både opp og nedturer, spesielt laget til meg. Den var laget og fremført med en slik varme og ærlighet at jeg måtte gråte når vi dro hjem.
Line og Vegard
