Film dag 3

dag tre, fokus: generalisering. Jeg ville teste om det vi hadde trent på hjemme funket like bra ute sammen med de andre. Skjult fører og en litt urolig hund første gangen, men hun lå. Andre gangen tøyde jeg tilogmed strikket enda lengre og hun lå sin hittils lengste med skjult fører. Jeg føler virkelig at vi hadde trengt mer ro når hun ligger der, at hun ikke logrer med halen, og legger seg over på skinka.

Igår var det dag 4. Jeg fikk desverre ikke tatt noen film av det, bare starten av 2×2 slalomen vår ettersom vi var hos Gro Anita og mannen på agilitydag! Det var skikkelig gøy å skifte fokus fra det vi vanligvis pleier å trene på og veldig bra å få en puff start til slalomen. Hvis ikke det er stengt på fredag skal jeg kjøpe meg noen gjerde påler jeg også så vi kan gå videre.
På slutten av dagen ble alle med på en fellesdekk i nedover bakke, alle hundene på rekke og Aasne og Sondre som lekte med fjernstyrte biler, hun lå veldig urolig, logret med halen og dirret, men hun lå 2×1 min med skjult fører. Jeg har lært henne å klatre opp på meg for å få belønningen sin, uten aktive kule belønninger kunne vi aldri gått så fort frem.
Idag var dag 5 og vi kom opp i 4 min med skjult fører 2 ganger, jeg følte jeg måtte tvinge dette showet videre, og det var MEG det var verst for. Aldri har vel 4 minutter føltes så lenge og aldri har det vel verket så mye i belønningsdjevelen i meg.
Nå tilbyr hun dekk frivillig, jeg går i fra og gjemmer meg, venter til tiden er ute og går enten frem og belønner eller kaster frem noe mens hun ligger der. Hun får ikke lov å ta det før jeg kommer til syne og sier ifra. Hvis ikke vi hadde trent så mye på forstyrrelser tidligere hadde jeg aldri gjort dette, det hadde vært utrolig urettferdig ovenfor henne om hun ikke fikk belønning for de 4 minuttene. Men nå, istedenfor at det er en alt for stor fristelse er det en forsterkning. Med en gang det skjer noe når hun ligger der er det lettere for henne å ligge, enn om det ikke skjer noenting. Derfor har jeg tenkt imorgen: 2 minutt med skjult fører, springe frem og herje med en leke og så gjemme meg igjen i 3 minutt til. Skal filme det så dere får se.
Godt nyttår!

Reklame

Film dag 2

Film dag 1

Hold til gode med den gode hjelperens mer eller mindre hyppige kamera opptredener.
Fokus: forstyrrelser

Mortens blogg

Jeg var nettopp inne på mortens  blogg og leste hans velskrevne men grusomme innlegg. Sjekk det ut selv sammen med den forferdelige dokumentaren han har linket til

http://hundetrening.blogspot.com/2008/12/syk-hundeavl.html

status

Som jeg tenkte går det ikke å laste opp filmer på nettet, så det får bli en samlevideo. Her kommer hvertfall et lite resyme av disse to dagers trening:
Igår var fokuset på forstyrrelser, jeg tror det er noe av det viktigste å trene tidlig på slik at hunden lærer at uansett hva som skulle skje så skal den bli liggende. Jeg var så heldig å ha med meg oppmann og sjefsforstyrrer Aasne, Kry sin beste venn og verste forstyrrelse. Hun showet foran kamera, kastet pinner og rullet rundt på bakken. Nå har vi jo trent en del på forstyrrelser fra før av, men ferdig er vi langt fra. Det mest positive var at Kry ble liggende uten å snu hodet når Aasne kom krypende bak henne, den verste forstyrrelsen hennes er fortsatt ting i full fart når hun minst venter det. Da er ikke selvkontrollen stor nok, eller rettere sagt. Det er ikke nok verdi i å ligge stille.
Det siste har jeg derfor gjort noe med idag. Jeg har shejpet frem en ligg og bli liggende uten så mye som et ord. Det tok ekstremt lang tid før hun tilbød en dekk som var lengre enn at man rakk å tenke på å belønne. Men etter hvert som vi bygget verdi for det kunne jeg variere hvor raskt jeg belønnet og hva jeg gjorde i mellomtiden. Fin måte å trene bli liggende når man går inntil feks. om hun reiste seg gikk jeg  bare tilbake på plassen min og ventet til hun la seg rolig igjen før jeg gjorde NØYAKTIG det samme som det jeg gjorde når hun reiste seg. Hvis hun ble liggende da; Voila, en bra belønning!
Vi passer Luka denne julen også, og med henne har jeg fortsatt å teste ut prosjekt fellesdekk. Det er jo det fine med disse crossover hundene, de er vant til å være passive. Det eneste som hun synes er supervanskelig er selvkontroll når jeg kaster forstyrrelser for henne. Jeg som hopper, går over henne, mister godbiter og leker over henne, en annen hund som kommer bort.
Så dagens tips må være; start med selvkontrolltrening tidlig og la hunden velge, du styrer bare konsekvensene.

12 minutter på 12 dager

Jeg er akkurat ferdig med å se Susan Garretts dvd: «12 poles in 12 days», den anbefales virkelig! Nå er jeg supermotivert til å ut og trene og har derfor planlagt mitt eget lille stunt: 12 minutter på 12 dager med fellesdekk.
Det er jo ingen hemmelighet at fellesdekk er den kjedeligste øvelsen av dem alle å trene på, spesielt om man liker futt og fart og action. Derfor, jeg skal prøve å filme alle øktene mine og legge ut med kommentarer, forhåpentligvis en hver dag hvis nettet tillater det, hvis ikke kommer det en oppsummeringsvideo i slutten av prosjektet.
Starting…..Nå!

gOD jUL!

miksmasterier

Idag for en uke siden gikk min kjære kjøkkenmaskin ad undas, ærbødig arvet av min mammas samboer og i heftige 70 talls farger. Det var med tungt hjerte jeg satt den ut på trappen for å bli kastet, man kaster liksom ikke bare sånne gamle kule maskiner. Så den står der enda, og venter på en glup ide til hva den kan brukes til heretter. Jaja tenkte jeg og bakte sjokoladekake til vårt store foreldre møter foreldre møte, jeg vispet og rørte og stekte en helt usannsynlig kompakt sjokoladekake som i beste fall vitnet om et liv på kjøkkenbenken i minst en uke før det store møtet. Alle smilte og takket og bukket og smulte med sjokoladekaken og slurpet i seg karamellsaus fra muffinsformer med sjokoladetrekk over. Godt sjokoladetrekk! Freia melkesjokolade svikter aldri, selv ikke når selvtilliten bak kjøkkenbenken svikter og man tenker at alt, alt var så mye bedre før.
Idag var det kokosmakroner som skulle i ilden, og uten miksmaster, ja da pisker man jo så klart bare for hånd. Det var bare det at etter å ha blandet egg og sukker sånn nogenlunde sammen så var armene betydelig stivere av melkesyre enn det eggedosisen var. Det gikk tregt, jeg byttet arm, feil arm, byttet tilbake, melkesyre. Det minnet meg om en fødsel. En uendelig seigpining man ikke kan komme unna uten å gi slipp på målet, hvis man først har vært så dum å starte så får man bare holde ut. Holde ut, armene mine begynner å gjøre ukordinerte bevegelser, jeg ser mannen med ljåen, eller vent, det er ikke mannen med ljåen, det er min mann! Jeg setter opp mitt sinteste og mest fortvilede blikk og forklarer med tårer i øynene mens jeg febrilsk visper rundt i bollen så det skrangler i tennene at dette, dette er resultatet av å ikke ha noen miksmaster, jeg Må ha en miksmaster. NÅ!
Min kjære ler av meg og sier jeg får kjøpe det selv, han pisker litt symbolsk rundt i bollen før han sier at nå er det definitivt ferdig, dette var jo ikke så ille. Jeg burde ha skjønt det da, mitt instinkt burde ha advart med mot å følge råd fra noen som ikke så mye som har tatt i en kakespade engang og som bare lager man som har kjøtt eller blod i seg. Aldri sukker. Ikke pannekaker en gang. Kokosmakronene ble speil egg, Kokosspeilegg med smør i i fine brede skjørter og en kry liten haug med kokos i midten. De smaker igrunn litt kokosmakron, men jeg sier det ikke høyt. Jeg sier jeg ikke kan bake mer, at vi MÅ reise opp og kjøpe en miksmaster nå. Og så setter han opp den nye julestaken vår som er rød og egentlig veldig kul før han trumfer gjennom at det skal være grønne granbar rundt lysene og jeg befinner meg i et syrebeiset furuhjem med rosa skinnsofa og panel på alle veggene. Jeg bestemmer meg for å ikke være noe glad og legger ut en hemmelig plan for hvordan jeg kan spare opp nok penger til min egen miksmaster. Og den skal være rød og uten granbar og med en motor som overdøver hvert eneste brøl i mils omkrets.
Så drar vi for å kjøpe miksmaster og jeg klarer ikke bestemme meg om jeg er mest glad over at han syns hvit er en stygg farge og stål er mye kulerer slik at vi må dra til en annen butikk bare for å få tak i stålfarget, eller fordi han betaler eller fordi jeg innerst inn vet at jeg kan alt, alt. Også furte meg til en miksmaster. Hans sier jeg ikke får hverken julegave eller bursdagsgave i år, at den glinsende fete kjøkkenmaskinen er verdt gaver for en stund fremover. Men han kan bare prøve seg, hvis jeg ikke får noenting pakket inn under treet i år så blir jeg sur. Det trenger bare være en pose seigmenn, men man tuller ikke med ting som skal pakkes inn. Hvis jeg ikke får noen innpakket gave får han blå hjemmelagde ballerinatøfler, hvis jeg får skal han få en skikkelig kul jobbebukse med puter i knærne og egen kamlomme. Men det er nok best jeg pakker inn to gaver og tar med, sånn i tilfelle…

onsdag…

Jeg skal virkelig forsøke å ta noen nye bilder av Kry snart, hun har forandret seg en del og begynner å gå seg litt ut i bredden. Foreløpig har jeg bare noen filmer av henne jeg ikke får lagt ut på dette imobile mobile bredbåndet, så dere får vente.

Prosjekt mental case kry krokodille ruller sakte men sikkert fremover. I tillegg til å trene på å snakke pent til dem som kommer bort eller stikker hodet litt for nær buret trener vi en del på hvordan man skal overse biler. Når hun er på sitt verste ser hun ut som noe fra animal planet, en steinbit eller noe. Da er det bare å passe leggene, når vi begynner å trene på det må hun bruke konsentrasjonene på å lete etter godbiter i grøftene og holde øye med meg så hun får med seg når jeg mister dem. Idag hadde vi en slik tur hvor det begynte i den ene enden av skalaen og endte opp på rosenrøde skyer, og da gikk vi på veien uten sykkelsti! Bra bra
Krokodille tendensene begynner vi å få litt under kontroll, jeg har trent veldig mye sladretrening og belønner mye at hun kikker bort på det hun reagerer på. Det ser ut til å funke, og under hoppteknikk kurset kunne hun sitte ute mens de andre hoppet og kampet og knurret. Jeg brukte kyllinghalser som belønning og ettersom jeg hadde henne i fanget var det lett å fange opp når hun begynte å slappe av og når hun spente seg rett før hun ropte på mora til noen. Samme når vi møter hunder i bånd eller møter hunder som brøler, da har lille frøken krokodille lært seg at man ikke får sette tenna i noen andre enn kyllinghalsene eller til nød hendene mine.
Hun har blitt veldig mye bedre og jeg er sikker på jeg kommer til å få det helt bort så lenge jeg jobber jevnt og trutt fremover med det.
Innkalling med stå: Hun tilbyr skli stopp uten target inne og ute i snøen og begynner å skjønne at hvis jeg ikke hyler stå skal hun rett inn uten å sakke ned farten. Jeg skal kjøre et par repetisjoner til med matte før jeg tar den bort utenfor huset men i klasse to går jeg bare for en grei gjennomførelse av øvelsen så får vi heller gå for tierne i elite.
Ellers har hun begynt å få litt mer frihet, og bortsett fra den ene støveletten min som mangler en glidelås så har hun oppført seg veldig bra, vi jobber fortsatt med å ikke hoppe på dører når hun vil ut eller inn til oss, for DET er irriterende det!

Ellers ønsker jeg med ny glassklokke til å ha over kakene og folk på besøk

siste trenerhelg

I helgen var det siste gang vi møttes på trenerutdanningen, litt trist at det er slutt allerede, men jeg har meldt meg på agilityutdanningen neste år så da hjelper det jo litt.

Vi startet søndagens praktiske trening med å planlegge hva vi behøvde å bli bedre på. Jeg valgte
Engasjement i treningen: At man kan gå ut et sted, stille seg opp og så velger hunden selv å komme i utganstilling for å begynne treningen.
Målet er å få en hund som raskt er klar når man stiller seg opp selv om det er masse forstyrrelser og spennende saker rundt. Det utgjør stor forskjell om det er hunden som velger å starte treningen eller om det er VI som maser på at den skal bli med. Man får en mye mer oppmerksom hund om man bytter om på ansvaret, ellers trenger jo ikke hunden følge med før vi sier ifra.
Bortsett fra et øyeblikk hvor jeg virkelig trodde jeg hadde mistet henne idet hun ble stående som i transe å kikke på Buller som kom hoppende gikk det veldig bra, plutselig var det akkurat som hun våknet og kom hoppende bort for å trene. Spesielt overgangen fra å leke og herje med snøen til å komme inn for trening når jeg blir passiv fikk vi trent en del på, nyttig for en liten border collie som fort blir lettere manisk.
Fri ved foten: Utholdenhet. Jeg vil ha en jevn fin fri ved foten uten at det ser for anstrengt ut. Nøkkelen, gå langt og kun belønne når jeg virkelig har lyst å belønne!
Dekk og bli: Hun skal bli liggende uansett hva som skjer.

Innkalling med stå: Jeg vil ha en frivillig sklistå når hun kommer løpende imot meg. Vi har trent videre hjemme og begynt å sette kommando på det. Nå er det signalkontroll vi skal fokusere ekstra mye på.
Ruta: Jeg skal trene masse på å lete koner, når det er snø er det nemlig perfekt å bruke den til å fade ut sidene på ruta.