Generalprøven

Tusen takk for alle hilsener og lykkeønskninger!
Idag hadde vi en generalprøve på utsiden, jeg satt opp ring og kjørte gjennom alle øvelsene bortsett fra hopp over hinder på sitt som i mangel på hinder ble spring med sitt. Jeg filmet økten og legger den ut. Dette er så bra som det kan bli, så nå får det briste eller bære 🙂
Det jeg er mest fornøyd med idag er såklart at når vi gikk ut sprang alle naboungene rundt og hadde snøballkrig og kry klarte fortsatt å jobbe! Hun er riktignok en smule treg til å komme igang helt i starten, men heldigvis tok hun seg inn igjen.
Den andre tingen jeg er veldig fornøyd med er noe vi har begynt å jobbe med kun de siste dagene. Etter en tlf til Heidi bestemte jeg meg for å gjøre litt om på rutinene på konkurranse. Jeg har tenkt veldig mye frem og tilbake på hvordan jeg vil gjøre mellom øvelsene, om jeg skal kjøre hele programmet i ett eller bryte av innimellom.
En ting jeg har tenkt mye på etter å ha lest «med sikte på 10`an» er å tenke over hvor mange belønninger jeg bruker i treningen og hvor jeg legger de. Jeg må passe på å variere så jeg ikke alltid belønner på samme sted hver gang og tvinge meg selv til å kjøre konkurranselikt. Bestemme meg for hvor mange belønninger jeg skal bruke, hvor jeg skal legge dem og så gå inn, kjøre min greie og så belønne.
MEN, etter å ha snakket med Heidi skiftet jeg litt mening. Hun fortalte om tanken bak sitt belønningsystem, å bruke seg selv før den riktige forsterkningen kommer. Dette er noe jeg kommer til å trene inn med kry, og som jeg forsåvidt har startet med allerede. Før hver gang jeg belønner med leke så bruker jeg meg selv masse, skryter og lar henne hoppe opp på meg. Når hun så engasjerer seg  i meg DA kommer ballen eller kampleken frem. Slik at når vi kommer på konkurranser har jeg hvertfall et verktøy å bruke for å belønne henne. Jeg syns det går fremover hele tiden, vi fikk også fremskritt i dette engasjementet iløpet av filmen. Til Heidi: ser det bra ut?
Se filmen og bedøm selv

Reklame

Det nærmer seg

Nå er det bare fire dager til Søndag og vi skal starte klasse to!
Jeg vet ikke egentlig om dette er så lurt, å legge ut dette innlegget vil jo en gang for alle få frem om jeg blir drevet av ytre  motivasjon (nå er det offisielt, så nå skal vi klare det) eller om jeg reagerer med å flykte og skylde på syk hund eller dårlige nerver og heller utslette både meg selv og konkurransen.
Målet med denne konkurransen er:
A. Vi skal få opprykk til klasse 3 og B.Kry skal se ut som hun syns det er moro å gå i ringen med meg.

Med utgangspunkt i denne måsetningen har jeg iløpet av de siste dagenes intense forberedelser har det gått både opp og ned og vi har gått fra: så klart vi får opprykk! til: jeg starter igjen når hunden er 3 år og mer moden. Vel, hvis jeg skal være ærlig så tror jeg ikke det har så mye med hundens modenhet å gjøre, men heller hva slags trening man legger ned.
Blod, svette og tårer!
Hvis jeg terper mye på øvelsene blir det forutsigbart og vi mister intensiteten og interessen, når jeg skal belønne konkurranselikt med meg selv ser det ut som hun holder på å brekke seg. Hun er ikke en  som møter deg i døra for å få kos, hun er en hund om a)sjekker om hun kan presse seg ut døra før du får kommet deg inn eller b)hvis ikke det går viser at hun er glad for å se deg ved å ta rennafart, sette begge forbena i magen på deg for i neste øyeblikk sette tennene i den andre stakkars hunden din. På en måte litt som en autist som ikke er så flink på sosial interaksjon med andre eller en med adhd som ikke vet hvordan han skal reagere og dermed reagerer på helt feil måte. Min hund reagerer på helt feil måte!
Så det vi har gjort da, om ikke for annet formål enn å døyve min egen nervøsitet og tvangstanker om hva som kommer til å skje på søndag, er å trene på å kose! jeg legger meg ned på gulvet når jeg ser tv og koser(ja, jeg koser hvertfall, kry tråkker rundt og ruller seg over meg, sikkert for å gni av seg all møkken hun har fått på seg ute)
Når jeg slipper henne ut av buret må hun komme på plass og gå fot helt til jeg sier det er greit. Da ser det hvertfall ut som hun bryr seg om meg. Før hun skal ut døra trener vi signalkontroll, og da skal det være rett med en gang ellers får hun vente inne litt.
I tillegg prøver jeg å gjøre treningen uforutsigbar ved å trene ting så vanskelig som mulig, som feks at jeg trener avstanden mens jeg ligger på gulvet og holder frem en godbit når hun skal sette seg opp, eller står over henne og holder en leke så det vil være lettere å sette seg og ta den enn å legge seg ned som hun skal.
Vi har trent på å sitte lenge i utgansgstilling og vente, ligge og stå lenge mens jeg stiller meg opp rett før jeg skal kommandere på plass.
Jeg har begynt å trene inn dekk med hodet ned, og nå begynner hun å ta det inn i fellesdekken. Foreløpig er det ikke noe krav at hun skal ligge ned med hodet hele tiden.
I tillegg kjører vi noenganger to øvelser etter hverandre, noenganger belønner jeg inni en øvelse, noen ganger går jeg en lang strekke(liksom ut av ringen) før jeg belønner med yndlingsbamsen, en snorkende armadillo fra europris.
Jeg har faktisk vært skikkelig nervøs før denne gangen også, så en kveld måtte jeg faktisk sette meg ned og skrive alle tingene jeg var redd for skal skje. Det hjalp, både fordi da slapp jeg å tenke på å huske på alt som kunne gå galt men også fordi jeg fikk en arbeidsliste med hva vi skal fylle tiden vår frem til søndag med.
Det er jo bare å gjøre det!

Utfordring

Jeg stjal denne utfordringen fra Frk. badegakks blogg fordi den var så morsom:
Leken har følgende enkle regel: Gå til den sjette billedmappa di (enten du har den på internett eller lokalt på harddisken), og finn fram det sjette bilde, last det opp og si noe om det.

 
Bildet er fra siste helg på trenerutdanningen, det var kaldt, solen tittet frem og det hele var litt vemodig ettersom det var siste gang vi var samlet alle sammen.

Luer og pannebånd

Atle har rømt til Sverige med kamera, så alt dere får er mobil bilder.
Legger ut noe av det jeg har strikket i det siste, begge luene er bestilt bort men jeg holder på å strikke flere. Etter hvert skal jeg legge ut et lite galleri med alle luer og pannebånd til salgs

lørdag

Alt vi gjør nå om dagene er egentlig å trene på signalkontroll. Forskjell mellom kon og ruta, sitt-dekk-stå under marsj, mine signaler mot miljøsignaler. feks når jeg la Kry ned og gikk ifra for en avstand tolket hun mitt sitt etter jeg hadde stilt meg opp som uviktig og bestemte seg for at så fort jeg åpnet munnen var det et klarsignal for å storme mot meg for en innkalling.
ligg eller sitt mens hun springer bort fra meg  og hvor vidt en apport som ligger der er et klart og tydelig signal om å ta den istedenfor å bry seg om mine klarsignaler.

Igår fikk jeg utfordret prosjekt antikrokodille enda litt til, 4 hunder på rad og rekke inne i stua hvor vi fikk trent på å ligge med åpen dør mens andre trente, mens vi spiste(som vi gjorde mye av) og det beste, mens en annen hund gikk mot buret og helt inntil. Hun gjorde ikke et eneste utfall og dermed haglet det godbiter inn i buret, nå begynner jeg endelig å stole litt på henne.

Ny lue!

Jeg har bestilt ny lue herfra

Planer fremover

Ruta: Endelig ser det ut som jeg har funnet en løsning på rutatreningen. Vi har som sagt trent med liten boks inne i rute, men å fade den bort har vært skikkelig vanskelig. Hun har liksom aldri begynt å kikke etter hvor konene er, og det er jo en vesentlig del av øvelsen…Men idag kom jeg plutselig på den geniale idee, kan det ha vært at jeg ikke la meg før to inatt men likevel dro ut for å trene klokka ni, at jeg må trene targetdiskriminering. Rør i ruta skal man springe til, de som ligger på bakken utenfor har ingen verdi. Jeg satte opp en rute, la et rør inni og et til et stykke unna. Så klart løp hun rett bort til det nærmeste, men etter å ha forsøkt ulike strategier hvor jeg bare forholdt meg passiv slo hun radaren på og DER så hun ruta, sprang ut og stilte seg fint opp. Jeg flyttet rute for hver 3 repetisjon. Lurt, for en gang forsøkte hun å løpe tilbake å stille seg opp der ruta var forrige repetisjon.
Plan fremover: alt er forskjellig hver gang, hvor pinnen i ruta ligger, hvor pinnen utenfor ligger, hvor ruta er, hvor jeg stå, hva jeg belønner med, hvor hun står og hva ellers som måtte forstyrre, det eneste som er det samme hele tiden er de 4 kjeglene.
Lyd under trening: I det siste har jeg fått med meg mye lyd under apporteringene, lange kjeder uten belønning eller ved forstyrrelser.
Jeg har nå tatt tak i dette inne først, for da har jeg mer kontroll, kan trene korte økter og ofte. Vi shejper mye for å få henne til å jobbe selv om hun er frustrert, trener burleker med forstyrrelser hvor jeg dekker over hele buret dersom det kommer lyd, går fot nesten hele tiden når vi er ute selv når barna spiller fotball og leker. Jeg er ekstremt streng på posisjonen og terper på at hun ikke får gå for langt frem eller ut når hun blir forstyrret.
Plan fremover: Hun skal bli roligere inne, vi skal jobbe mye med overgangen høy aktivitet-lav aktivitet, jeg skal bli strengere på godbitene og bruker nå mest tørrfor og leke. Jeg skal ta tak i å ligge i åpent bur uten å lage lyd mens vi leker utenfor hver dag. I tillegg bruker jeg apportene som forstyrrelser på fellesdekken og fri ved foten, hun skal konsentrere seg og slippe dem helt mens vi trener andre ting.
Fellesdekk: Jeg fikk spm om jeg syns det var greit hun så bort og skiftet stilling under fellesdekk og fri ved foten. Ja, det har vært greit til nå. For å komme raskt fremover har jeg godtatt at hun har kikket på forstyrrelsene og så tilbake på meg. Utholdenhet først og så perfeksjon. Nå trener jeg flat dekk hvor hun ikke får løfte eller flytte på hodet i det hele tatt. På fri ved foten får hun heller ikke lov å slippe meg av syne.
For beskrivelse av fellesdekk og video, se Maria Hagstrøm sin blogg.

Status

Mannen med den sinte mustasjen har fortsatt ikke kommet hjem, han er på jobb i sjøen og kommer hjem natt til onsdag. Han har ikke nevnt noe mer om det, men da jeg fortalte vi hadde fått ny lampe til kjøkkenet derimot!
Denne mannen er nemlig fornuftigheten selv og kan ikke for sitt bare liv forstå at man skal kjøpe noe man allerede har. Vi hadde jo lampe på kjøkkenet og den kostet jo tross alt penger! Jeg torde ikke si at den nye lampen kostet ti ganger så mye, eller at det faktisk er en livsnødvendighet for driftige damer å bytte ut ting iblant. Han kan jo bare være glad det er inventaret som bli byttet ut og ikke han.
Jeg har dessuten fantasert om mitt eget hus helt siden jeg var liten. Der andre fantaserer om hvite prinsesse kjoler og store bløtkakebryllup har jeg fantasert og samlet på utklipp fra designerblader med kule lamper, puter, pepperbøsser og stekepanner.
Jeg sier som Emil i lønneberget sa; Når jeg ikke har penger KAN jeg ikke samle på designerting, og når jeg har penger så FÅR jeg ikke samle på designerting. Når i all verden skal jeg gjøre det da!
Så nå legger jeg ut et bilde av lampa sammen med noen utdrag fra den uberkule 2nd hand håndarbeidspermen jeg fant på loppemarked idag.

ALARM ALARM

Bloggen har blitt infiltrert av en mann som ønsker familieråd onsdag 00.30.
Hjelp..
Flaks jeg ikke har lagt ut bilder av alt jeg har shoppet i det siste.

sofakry

For første gang siden jeg fikk Kry for ett år siden kom hun og la seg frivillig i sofaen vedsidenav meg og sovnet!
Jeg er så glad i den hunden, og jeg er så glad for at ikke Atle er hjemme og ser dette.