Calm down!

Til tider har mine to trekkopphunder voldt meg mange grå hår, jeg er kanskje litt streng, men inne vil jeg at hundene mine skal ligge i ro hvis vi ikke gjør noe sammen!

Til tross for, eller kanskje heller på grunn av deres uutrettelige energi så fort vi kommer innendørs har jeg måttet lære meg å ta tak i disse problemene og jeg tenkte jeg ville dele noen av disse erfaringene med dere.

Jeg starter med å fortelle litt om Nemo. Han kom til meg da han var nesten et år, da klarte han ikke å ligge i ro inne. Enten så vandret han rundt, eller så pep han og hver gang jeg reiste meg så spratt han etter. ( En litt morsom digresjon er at jeg ubevisst lærte ham opp til å sprette opp og være klar for action ved lyden av en pc som ble lukket. Hva skjedde? Jo, hver gang jeg var full av inspirasjon og klar til å trene så smalt jeg igjen pcen og hadde noen skikkelig morsomme treningsøkter. Lett som en plett lærte nemo at smellende pc lokk = trening og moro! En periode var det faktisk så ille at jeg måtte ha lyden av når jeg slo av pcen og bare nesten lukke den igjen…ikke akkurat en bra måte å løse problemet på så ganske raskt byttet jeg taktikk til å lukke igjen pc en og så bare fortsette å sitte og jobbe)

Spesielt irriterende var det når jeg satt hjemme og jobbet med skolearbeid, man er jo ikke akkurat vanskelig å distrahere når man holder på med store oppgaver og det førte unektelig til mye frustrasjon og irritasjon. Han lå mye i bur når jeg holdt på med slike ting, for da lå han og sov, men det løste ikke problemet for hvordan han skulle oppføre seg når han var utenfor buret.

Så, første bud, finn ut hva hunden SKAL gjøre:

Ligge rolig på gulvet eller i sengen sin inne

Neste punkt, i hvilke situasjoner:

Når jeg satt og jobbet på kjøkkenbordet

Når vi spiste i stua eller på kjøkkenet

Når jeg flyttet meg fra en plass til en annen

Når det kom besøk

Det høres unektelig ut som en kjip tilværelse for en hund, derfor er det neste punktet viktig:

Hvordan få det frem:

1)      Passe på så han fikk slitt seg ut både fysisk og mentalt utenom treningsøktene på å være rolig! Og….

2)      …belønne når han la seg ned frivillig inne

Nr 2 er det viktigste punktet, hunder gjør jo bare det som lønner seg så jeg lærte ham at alt godt kommer når du ligger nede og slapper av. Jeg gikk bort og begynte å leke med ham, startet en treningsøkt, slapp ham ut for å gå på tur eller på do bare når han lå nede. Det er ikke bare godbiter som er forsterkende! Når er det lettest å gi hunden oppmerksomhet? Når den er urolig, bråker og maser så klart. Det er nesten et naturlig reaksjonsmønster hos oss. Noe skjer; vi reagerer (og belønner i samme øyeblikk hunden for masse ting vi ikke vil den skal gjøre)

Derfor: tren deg selv til å ikke reagere på disse tingene, kun når hunden ligger rolig og du nesten glemmer den. DET vil vi belønne!

3) Generalisering; det samme gjelder når vi spiser, når jeg reiser meg, når det kommer besøk osv.

Det tok ikke så lang tid før han tok poenget og i dag er han faktisk verdens enkleste hund å ha inne, han er mine besteforeldres drømmehund og alltid den som får være med om vi må velge.

Les forøvrig dette bra innlegget av Susan Garrett

 

Så var det Kry da. Det hadde vært deilig å si jeg har vært like flink med henne, men det har jeg slettes ikke. Vitterlig har hun vært en helt annen type en Nemo (og er det fortsatt) med helt andre interesser inne! Jeg husker når jeg fikk henne hjem og hun sprintet frem og tilbake mellom stua og kjøkkenet, bet i bordbenet på veien, kravlet opp i bokhylla, seilte over bordet, tok med seg en leke på veien, hoppet på Nemo, bet i våre bukseben og var ”the never ending story!” Hun roet seg aldri ned!

Selv om jeg visst har trent jevnt og trutt hele veien har jeg dag tatt tak i dette for alvor. Det er bare så utrolig lettvint å putte en overtrøtt valp i buret når du vet den sovner der istedenfor å belønne at hun roer seg ned utenfor buret…

Her er mine grep for å få henne rolig inne:

1. Hatt henne mye inne med døren lukket til kjøkkenet og ingenting spennende å ødelegge. Å bli løpt etter fordi du leter etter trøbbel er så klart utrolig forsterkende, hun har flere ganger fått min hele og fulle oppmerksomhet ved hjelp av dette.

( Eller som i går når kamera stod i trappen, hun løp opp bak det og jeg skvatt og hoppet etter henne i ren refleks. Gjett hvem som løp rett tilbake der når treningen ble for vanskelig J )

Etter å ha lukket dørene har jeg lagt meg til på sofaen og bare ventet, uansett hva hun gjør. Ingen forsterkning på annet enn når hun legger seg ned og slapper av (ikke bare tilbyr en dekk)

2. Brukt burleker inne:

Steg a) Ligg i buret med åpen dør til du får fri

Steg b) Ligg på matten din til du får fri (3 gangers forsøk på å forlate matten= tilbake til steg a)

3. Trent mye passive atferder inne for å få ned forventingene inne (med et barn i hus er det enkleste å trene inne etter leggetid= mye fart og moro inne)

4. Gitt henne andre oppgaver inne som oppfordrer til ro, som tyggeben eller en kong stappet med mat

5. Armert meg med en hel dags rasjon med mat og belønnet henne for å ligge rolig ved siden av meg. I starten bare et sekund eller to, ganske snart for at hun ikke ligger i helspenn men slapper av. Nesten som en lang fellesdekk

 

Uansett hva dere velger å gjøre, det viktigste er å gjøre noe og huske på at det du forsterker det får du mer av, uansett om det er pøbelatferd eller ønskelige atferder.

Her kommer en liten videosnutt av en helt vanlig morgen med kry the (not so bad anymore) maniac

 

 

Advertisements

2 responses to this post.

  1. Ja hun er litt av en virvelvind for å si det slik 😉
    Godt innelegg du har skrevet! BC valper er tydeligvis rimelig like Riesen valper, småtroll begge to!
    Vi har gjennomført begge tiltakene du skisserer, med stort hell. Maximus har egentlig blitt ordentlig flink til å ta livet med ro. Han er generelt sett ¨finne 3 steder: i buret, på sofapuffen eller på «utkiksposten» der han titter gomodig ut på livers gang utenfor.
    Tenkte jeg derimot skulle nevne 2 ting vi gjennomførte i tillegg til det å belønne MYE for det å være rolig, ligge og slappe av, samt burleker.
    Vi trente i tillegg MYE på det å være rolig i overgangssituasjonen ute-inne. Idet vi kom inn i gangen måtte Maximus vente sittende i gangen, og selvfølgelig få flust med uttelling for dette, mens jeg tok av halsbånd, kledde av meg yttertøy etc. Tanken var å gjøre det EKSTRA klart at «NÅ er vi inne igjen, her lønner det seg å være «passiv».
    Vi har i stor grad fortsatt med dette da jeg syntes det rett og slett er mer praktisk slik.
    La også MYE verdi ned i det å kunne bli liggende i det ene rommet, eller den ene etasjen, til tross for at jeg bevegse meg inn i annet rom. (Vasket, dusjet, lagde met etc) Følte dette ble videreførelsen av det å kunne ligge i ro ved eiers side eller føtter uten bevegelse i situasjonen.
    Dette var vanskelig i starten, men idag går dette veldig fint. Han spretter ikke lenger opp idet jeg reiser på rumpa, og deilig er det!

    mvh

    Svar

  2. På filmen er hun relativt rolig 🙂
    Men du har gode poeng, slike ting er også viktig å trene på!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: