Larvik tur

Ut på tur, forbanna sur. Vel det har vi hvertfall ikke vært i dag, hverken jeg eller Hilde.
Zoran skulle klippes i Larvik, og jeg ble meg for å trene videre på operasjon dørmatte (kry skal ligge like stille som en dørmatte) Alle muligheter for å trene er en bra mulighet!
Vi var vel kanskje litt spent begge to, zoran på stellebordet og kry liggene under…

img_7464

Men det gikk over all forventning! Jeg vet jeg har sitert elin før, men jeg gjør det igjen; det hjelper å trene jo!
Timen begynte friskt med litt balanseøvelser på rygg mens zoran ble gjort klar. Jeg ante ugler i mosen da aktivitetsnivået gikk opp istedefor ned, og kaffen min rakk å bli kald innen jeg ble ferdig å fore reka på gulvet. Er det meg som ikke setter opp kriteriene eller er hunden et håpløst kapitel. Vel, dere kan jo gjette det; shame about the handler. Høy frekvens=høy aktivitet og stor variasjon når belønningen uteble. Jeg har jo vært gjennom dette før, på flere øvelser, men noenganger skal man ha litt vanskeligere for det. Jeg sluttet å fore helt og den lille ormen på gulvet gav tilslutt opp, la seg på siden for å slappe av og tjente en forkule for sin stormende intelligens.
Iløpet av timen(e) vi slo ihjel inne på klipperommet havnet den lille rotta oppi sofaen mellom meg å hilde og der lå hun! Selv om hun prøvde å sparke hilde ut av sofaen (og i ærlighetens navn, det prøvde jeg også på men det var ikke så lett å gjøre det uten å bli oppdaget), selv om hun nesten svelget en twist, og selv om jeg er sikker på at hun slapp fra seg pelsen sin med vilje, så kunne man nesten ta henne for en voksen veloppdratt hund.

img_7462

I tillegg har hun virkelig lagt fra seg navnet kry krokodille og heter nå bare busta. Ingen krokodille tendenser verken når zoran ble sluppet ned fra bordet eller selv om vesken med godbiter stod fremme. Er det virkelig mulig, det hjelper å trene! zoran kan prøve å ta fra henne pinnen, de herjer sammen på gulvet og hun syns det er gøy!

Høye på gode resultater merket vi ikke den skingrende lyden utenifra før vi var kommet et godt stykke på hjemveien. Blame it on the others tenkte vi og hyttet neven til typen bak oss. Det var bare at når vi sveivet ned vinduet for å kaste brus på den andre bilen at lyden plutselig var faretruende nær. Var det, kunne det være, vår bil??
Vi stoppet for sikkerhets skyld, sjekket gummien på alle dekken etter ekstrem varme, konstaterte at jo, bakdekken så nok litt skeive ut, fleipet nervøst om eksploderende dekk og ringte så fort vi kunne etter hjelp.
Selv om man riktignok ikke skal sjekke gummien på hjulene etter varme, men snarere mellom boltene, og selv om bakdekken var akkurat slik de skulle være, verken skjevere elle rettere, så må vi unektelig ha sett ut som vi hadde peiling der vi gikk rundt bilen og eliminerte hva som kunne være galt eller ikke.

img_7479

NAF kom etter nøyaktig halvannen iskule og en kaffe latte, han merket derimot ikke noe galt og sa vi kunne kjøre hjem på eget ansvar så fremt det ikke begynte å hyle igjen. Det var fristende å kaste den siste iskulen på den snikende mannen som runde på runde sirklet rundt vårt NAF møte og glodde så øynene holdt på å trille ut av skallen på ham. Ikke engang når vi glodde tilbake og prøvde å si noe til ham, slutten han å sirkle. Han minnet meg om en gribb som ringet og ringet, klar til å kaste seg over oss når tiden var inne. Plutselig følte jeg medynk med de stakkars dyrene i Afrika. Var det sånn det føltes, var det virkelig ikke noe håp, var det et tegn, ville vi klare veien tilbake til Sarangeti?..nei jeg mener Arendal.

img_7482

Hjelpen var nærmere enn vi trodde, og ut av mørket kom en reddende engel i supermann kappe og med ferdig oppvarmet bil. Vi byttet bil, kjørte fra ham og kom oss helskinnet hjem. Hva som skjedde med gribben vet jeg ikke, men han sirkler vel rundt på e-18 enda, på jakt etter nye ofre.

Advertisements

2 responses to this post.

  1. Ha ha ha ha det er den beste turen jeg har hatt på lenge 🙂 For en super igjenfortelling med alle høydepunkter beskrevet nøyaktig som de hendte. Ja bilen kom heldigvis hjem og far i huset var like blid…
    Ps. skjønte at du også prøvde å sparke meg ut av sofaen, men som med barn og hunder fant jeg ut at å overse uønsket behavior var beste løsningen. -Ville jo ikke ha en «situasjon» som vi kaller det på fagspåket.
    Tusen takk for turen, uten din fantastiske teorier om hvor fort ett dekk egentlig skal rulle (som du vel egentlig prøvde å lære han fra naf også) så hadde ikke turen vært så morsom… Han skumle, stirrende mannen ble sist observert haikende med Dag. Dag sa han slapp han av nede ved gjærstadveien…. han (mannen) hadde noen å plukke en høne med. Mer vet ikke jeg…. STOR KLEM

    Svar

  2. Posted by Elín on 08/04/2009 at 08:23

    Hahahaaaa! FANTASTISK! Du skriver så sabla bra, Siv! Tror jeg må komme til Sørlandet og gå kurs hos deg og Elin og få meg en GOD latter ;o) Takk for dagens morsomte lesning ;o) GOD PÅSKE! Hilsen og klem fra Elín & Zanto’en

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: