På Lørdag var vi deltakere på runderingskurs med Mette Madsen Falck.
Egentlig skulle lørdagen brukes til helt andre ting, men ettersom helikopteret fra nordsjøen ble avlyst for n`te gang så trøstekurset jeg meg selv. Nytt ord! Bra ord!
Jeg har aldri trent rundering før, jeg er igrunn ikke noe bruksmenneske. Eller, er og er, jeg har jo aldri fått sjansen til å trene opp interessen min siden jeg ikke har prøvd. Er jeg mer bitt av basillen etter denne helgen? Mja, kanskje.
Jeg skal trene litt mer på egenhånd og hvis jeg får det til så kanskje jeg bestemmer meg for å like det 🙂
Mette trener litt annerledes enn jeg er vant til, hun ser på det å løpe ut til figurant for å hente bitt som en arbeidsoppgave. Jeg har sett for meg min runderingstrening Som dette
Det morsomme er at når man går på kurs med nye instruktører så er det en glimrende mulighet til å prøve noe nytt.
Hvis man alltid gjør som man alltid har gjort vil man alltid få det man alltid har fått!
At det funker er jeg ikke i tvil om. Mette har gått både nm og nordisk med sin eldste hund, og flere av hennes elever har fått frem fine runderingshunder.
Men, etter å ha prøvd måten og tenkt en god del har jeg kommet frem til hvorfor jeg liker min metode best:
1. Hunden lærer selv å løpe frem og tilbake(fly) og får belønning for dette. Adferd hunden har «funnet opp» selv er ofte mye sterkere enn om vi viser dem.
2. Man får trent på en ting av gangen. Hvis hunden har et dårlig søk ( feks løper bakover i løypen) har man mulighet til å legge opp treningen slik at vi kan gi hunden informasjon hva den skal gjøre. Om man legger på apporteringen med en gang blir det to deløvelser hunden må gjennomføre. Om hunden har et dårlig søk, men en bra melding belønner man begge deler ved å belønne meldingen meldingen.
3. Det er en myk start for hunder som ikke er selvstendige nok i skogen. Løpe frem og tilbake mellom to personer for å leke istedefor å løpe ut og hente bitt .
4. Man får skolert sine figuranter til å leke bra før man setter sammen større kjeder som skal belønnes, som meldingen.
Så folkens, dette var en side av saken.
Kom med deres meninger, hvorfor skal jeg velge den ene fremfor den andre?
Posted by Håkon on 21/04/2009 at 11:12
Jeg skal ikke uttale meg om hva du har lært på kurs, men jeg kan uttale meg generelt om en sak som jeg ofte ser selv:
Mange treningsmetoder som læres bort av personer som «har gjort det veldig bra», bærer preg av at treneren har mye erfaring med «superhunder» og lite erfaring med «vanlige hunder».
Sportrenere som har overvekt av erfaring med bruksschæfere, lydighetstrenere som har overvekt av erfaring med godt trente BC’er etc.
Dette behøver ikke være krise for deg som har en topptrent BC, men ha det i bakhodet 🙂
Noen klassiske gjengagere:
Trening med høye kriterier
Trening med høy feilprosent
Lumping i stedet for splitting
Stor tro på at forsterkningskvalitet er viktigere enn forsterkningsfrekvens
Lite fokus på å tenke omvendt (hunden skal lære gjennom at vi forteller den hva den gjør feil, og ikke omvendt)
Erfaringsmessig kan man komme langt med slik trening, hvis man har vært heldig å få et ok individ av en av de «best egnede rasene».
Bare noen tanker – helt uten å vite hva dere har gjort på kurs 🙂
Posted by behavoristen on 21/04/2009 at 11:45
Takk for svar! Jeg tror heller ingening er rett eller galt, men det er interessant å høre andres meninger, det er alltid flere veier til rom 🙂
Posted by marianne on 21/04/2009 at 15:36
Er sikker på at du kommer til å like brukstrening hvis du bare gir det en sjanse! Som LP frelst i mange år nå, synes jeg det er kjekt med en gren hvor man får trent litt mer allsidigt. Når jeg trener rundering/felt er viktige stikkord frivillig adferd, trening på delmoment som trenes seperat før man setter det hele sammen og da med baklengskjeding som metode. Bli med på Sølen i sommer da vel og bli hekta på rundering du også!!
Posted by Elin on 21/04/2009 at 21:09
Spike er også trent på den måten du beskriver og jeg føler at det fungerer veldig bra. Vi har jevn fremgang og jeg synes det er veldig fint å kunne legge treninga opp sånn. Men som du sier er det mange veier som fører til Rom og man må finne sin egen måte som man føler fungerer best for seg selv og sin hund. Men uansett så håper jeg du snart blir bitt av basillen sånn at du kan bli med oss og trene mer!! 😉
Posted by Poter on 22/04/2009 at 13:15
Du skal velge det du selv har størst tro på vil fungere for deg og din hund 🙂 Det var det politiske korrekte 😉 Det jeg mener selv er å ta metoden som Canis beskriver fordi man da får en mer selvstendig hund. Min erfaring er at veldig mange runderingshunder aldri helt har lært å rundere, de blir avhengige av reperasjonstrening i form av klapperekker, dukkopp, motivasjonsøkter osv. Meldingen blir det ofte det samme med. Nå kjenner jeg ikke til metodene dere lærte på kurset, så snakker generelt. Det viktige blir jo å faktisk lære hunden hva den skal gjøre og å lære den det godt. Kult om det blir mer brukstrening på deg! 🙂