kronbacken dag 2

Igår fredag var vi nede i fårhagen og kikket på når Heidi vallet med sine hunder, det så litt annerledes ut enn med våre ja! Det var skikkelig gøy å se på, både hvor lydige hundene var og når de tok selvstendige beslutninger for å holde dyra på en rett linje. Valning ER en hel vitenskap, men jeg knakk koden bare se her:

Reklame

Kronbacken dag1

Slik så været ut når vi nærmet oss Sverige igår. Jo nærmere vi kom jo svartere ble det helt til himmelen åpnet seg, slapp ut alt regn og så var det over. Idag våknet vi til en skyfri himmel og 25 varmegrader i vente. Jeg vet ikke om jeg liker det eller ikke, men vi har med den nye silvershade duken til å dekke over buret eller bilen, så vi skal nok klare oss.
Tungen til kry har det bra, fortsatt ingen tegn til infeksjon som vi var litt redd for i tilfelle spyttkjertelen hadde blitt ødelagt. Hun bruker den litt mer men er fortsatt uvillig til å drikke mye så jeg skal nok følge litt med. Det er merkelig med en kry med munnen igjen 🙂
Det ble ikke så sent igår, vi kom frem i syvtiden og ble sittende ute og skravle med Monica med jubeltroll, Lena med Gubben,  Monica med ekstra og malte og Heidi og Ulf. Etter hvert kom også Jeanette med kokos og selv om det ikke er så lenge siden jeg så han, så syns jeg han forandrer seg hele tiden. Han er så søt!
Turen bort gikk veldig bra bortsett fra alle bilens særtrekk som kunne skremt motet utav enhver som prøvde å kjøre bortsett fra Lise da, hun bare ler av det og fordelen med bilen min er jo at man ikke rekker å sovne, for man må jo følge med på alt hele tiden.
Vi la oss før midnatt og denne helgen tror jeg ikke jeg husker hvem av oss som sovnet først, men Lise skulle hilse til alle kjente.

Idag er planen: se på Monica og Lena som skal valle og glede seg til man selv får like mye kontroll.
Spise svensk pizza som er så god
Gå på apoteket og kjøpe flotthalsbånd OG myggmiddel så vi er klare til stevnet ikveld. Vi skal bare se på da, men akkurat nå angrer jeg litt på at jeg var så pysete at jeg ikke meldte meg på! Arg, er det mulig. Her trener jeg nesten hele tiden med kry og tør ikke melde henne på mens Ulf skal starte med en hund han bare har trent med 3 ganger. Jeg har visst litt å lære….

Hos dyrlegen

Æsj, hun hadde to flenger under tunga stakkars og måtte sy begge to.
Hun fikk både smertestillende og antibiotika. Men, ingen kamping, ingen tyggeben, ingen harde godbiter og ingen aktiviteter hvor hun blir veldig sliten.
Hun ble lagt i full narkose hos dyrlegen mens de sydde, så da benyttet vi sjansen til å hd røntge henne i samme slengen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe (selv om jeg ble liggende på gulvet med bena i været fordi jeg nesten besvimte. Jeg bruker ikke å gjøre sånn altså!)
De blir jo nesten som barna våre disse hundene, så jeg antar at å se henne i full narkose med alle luktene og alt som hører med så ble det for mye for en sart sjel.
Jeg har fortsatt ikke bestemt meg helt om jeg skal dra til Sverige eller ikke, utrolig kjedelig når vi ikke kan trene på det vi vil. Men jeg skal se henne an iløpet av kvelden, det hadde jo vært fælt hvis jeg gikk glipp av noe…

Den stakkars krokodillen hadde fått så vondt i halsen

Så skjedde det som ikke skulle skje. Kry fikk en pinn i halsen idet hun løp etter for å hente den og den satt fast i pakken. Hun hylte og løp vekk ( og hun bruker aldri å hyle!)
Jeg kan ikke se noe sår i munne eller halsen, men det virker som tunga har hovnet opp og hun får ikke til drikke noe særlig og vil ikke spise vom og hundemat en gang!
Shit, og akkurat imorgen når vi skal til sverige også. Jeg skal en tur til dyrlegen etterpå og få sjekket det ut, for hun er helt utafor så det er tydelig at det er vondt.
Kryss fingrene for at det ikke er noe alvorlig!

kveldstrening med Hilde

Igår kveld kom Hilde ned og trente sammen med meg. Det blir alltid så bra trening når man er to for da er man liksom pokka nødt til å trene effektivt på sin tilmålte tid i tillegg til at man har tilskuere som følger deg med argusøyne.
Hilde har trent masse på stå under marsj og fått frem en utrolig bra og kontant stå, når hun i tillegg fikk overbevist zoran at det lønte seg å bli stående så kom belønningen til ham så ble det rett og slett vakkert. Lekte gjorde han også, selv om han var litt tregstartet så fikk Hilde han alltid opp i lek når det var tid for lekepause.
Vi lo litt av at mine «lekepause» rop på kurs faktisk hadde blitt et aversiv for Hilde. Det er jo litt morsomt å se tilbake til det når hun har fått lekingen så bra til idag. Men det er også et tankekors over hvor følelsesmessig engasjerte vi blir av hundetreningen og hvor lett det er å glemme at det SKAL VÆRE GØY! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kan tenke tilbake på treningen og huske at jeg har vært like sint og/eller lei meg når ting ikke har fungert som enhver annen personlige krise.
Hundetrening handler om mestring. Hvis man ikke får til det man prøver på går det ut over selvtilliten for hundetreningen og det blir ikke lenger lystbetont. Det er derfor viktig å sette små mål for seg selv når det buttet imot så man ser de små fremskrittene som faktisk skjer.

Når det er sagt tror jeg ingen har vondt av at det butter imot noenganger, livet er jo ikke noe gøy om man bare vinner!

Skal vi danse?

Allsidighet er viktig når man skal bli et godt team. Jo flere ting vi gjør sammen, jo flinkere vi blir.
Her svinger vi oss i en forrykende tango, eller var det swing?

Lørdag 23 mai

Først av alt; grattis til Lise med lykke som fikk opprykk til klasse 3 på onsdag!
Her hjemme trener vi for fullt mot klasse 3.
Denne uka har vi fokusert på
Ruta: Hun finner nå midten og jeg har begynt å sende henne på lange avstander, spesielt når hun er sliten stopper hun gjerne opp litt tidligere eller prøver å gå til et av hjørnene, men idag fikk vi jobbet oss gjennom det og vi fikk fremgang! Belønningen var at jeg kastet leken til henne i ruta for deretter å spurte avgårde så fort jeg kunne. Hun elsker å løpe etter meg (og hadde det ikke vært for leken i munne kunne hun sikkert blitt en fin ipo hund)
Jeg har også jobbet med siste delen, innkalling fra dekk i ruta mens jeg går ifra. I starten surret hun litt med hvilken side hun skulle komme inn på, i agilityen skal hun jo ikke krysse bak meg. Etter en liten tenkepause var det ikke verre en at jeg fant ut; fri = kom til min nærmeste side
på plass= på plass. Så var det ikke verre enn det. Jeg har også trent på at selv om den raskeste veien til belønning er på feil side og selv om jeg holder godbiter og leker i høyre hånd så skal hun fortsatt velge å komme på venstre side. Nå skal jeg ikke overdrive denne treningen, men jo mer slike ting jeg får proofet jo tryggere blir jeg på konkurranser.
Metallapporten: Inne har hun veldig fint grep. Jeg har byttet litt fokus til at hun bare skal sitte og holde den foran meg, for da seg jeg tydelig når hun skifter til et fast grep og jeg kan belønne det. Jeg trente på det samme ute idag mens Aasne spilte fotball, men da var det vanskelig å konsentrere seg gitt. Jeg gav meg ikke og selv om hun ikke kunne holde like lenge med et fast grep som inne så ble det nå bra.
Avstand: Idag har vi jobbet med dekk – stå. Vente på signal og avstand uten at hun skal bevege seg. Jeg har trent alle flytt frivillig på avstand først og det har hjulpet masse på forståelsen. Det vanskeligste er når hun blir for het og gjerne tar et ekstra skritt frem på stå.
Fri ved foten: oj oj oj. Masse utholdenhetstrening har gjort at jeg har sluppet opp på kriteriene for fokus og engasjement. Idag har vi pirketrent og belønnet etter kortere strekker uten å miste fokus og med rett attityd.
Sitt under marsj: Har kjedet ferdig øvelsen. Imorgen skal jeg kjøre den sammen med apport og fri ved foten.

Resten av dagen idag skal brukes til å spise til vi ikke orker å gå mer og feire 50 års dagen til pappa.
Ha en fin lørdag alle sammen!

Slalom 2×2

Enda en ny dag med slalom. Etter dataen min falt ut av den nye skolesekken og rett i asfalten må jeg bygge den opp på høyre side så den ikke skal bli varm, det skaper en unaturlig merkelig skrivestilling. Men så får jeg øvd meg på det også!
Idag trente vi tunell og rett inn i slalom i tillegg til at planen var jeg skulle bevege meg mye fortere og mer. Jeg følte jeg gjorde det også, men når jeg ser på filmen ser jeg en hund som er mye flinkere til å shape meg å gå i riktig fart enn jeg å shape henne til å tåle det.
Jaja, her er hvertfall filmen. Jeg syns hun går litt for høyt opp med hodet enda, men regner med det kommer når jeg kan kaste lengre og hun blir sikrere.

18 mai

Ettersom det plaskregnet idag, og jeg….
Ja, jeg har ikke så mange gode unnskyldninger for å trene ruta inne, men det gjorde jeg nå en gang. Idag fant hun midten hver gang, det eneste jeg har å pirke på er at hun havner litt langt bak noenganger men det er jeg ikke så bekymret for. Det viktigste er at hun begynner å få en forståelse for hvor hun skal stille seg.
Foreløpig har jeg ingen kommando på å løpe ut og hun får gjøre det frivillig rett fra lek. Jeg har også forsøkt å variere min posisjon rundt ruta på nære hold på så mange mulige måter jeg kommer. Med Susan Garretts kloke ord i bakhodet( fra one jump filmen) skal jeg skape masse verdi for å stille seg i ruta uansett hva jeg gjør før jeg legger på avstand igjen. Da tror jeg at jeg kommer til å få mer målrettet spurting ut selv når jeg står på avstand.
Etter å ha sett 2×2 filmen enda en gang igår( er ikke det merkelig hvordan man oppdager noe nytt hver gang man ser den. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli utlært) hadde vi en slalom økt med 6 pinner igjen hvor jeg satt opp et hinder og varierte hvor det stod i forhold til slalomen. Hennes største vanskelighet er fortsatt å samle seg når hun kommer i fart. Enten misser hun første inngang eller så popper hun ut av andre porten. Vi jobbet veldig målrettet med akkurat det idag og fikk til masse fine repetisjoner på: samle seg, og så løpe fort med et hinder i ulike vinkler og så avstand.
Men jeg ønsker meg en ekte slalom!
Når vi kom inn repeterte vi å løfte på ett og ett ben, med og uten signal. Idag var det ekstra tydelig at denne øvelsen faktisk er kjempenytttig for kroppsbeherskelse og det å bli bevisst hva hun løfter når. Jeg belønnet for et frambensløft, som vi ikke har trent på evigheter og etter belønning kunne man tydelig se hvordan hun jobbet og jobbet med små muskler og bevegelser for å finne den rette muskelen. Jeg elsker shaping, og jeg tror det er en stor fordel til agilityen, spesielt for slike fartsjunkier som henne. Rett muskel til rett tid med rett kraft. Det minner meg merkelig mye om idrettsfaget jeg hadde for to år siden.
Her er noen bilder fra 17 mai:

17 mai trening