ninja kry tar revansj

Ti alle dere som sier det er så lett å trene border collier. Det er det ikke.
Før man vet ordet av det drar de frem sine skitneste judoknep og da er det om å gjøre å komme ut av det med æren i behold

Reklame

Pakke i posten

Når vi konkurrerte i Stavanger fikk vi gavekort fra nettbutikken zoosupply. Jeg stormet inn så fort jeg kom hjem og bestilte 3 apporter og et knallrødt halsbånd. Nå har det imidlertidig tatt 3! uker før pakken endelig landet i postkassen min, men igår gjorde den altså det. Halsbåndet passet akkurat og apportene er så fine og hvite at jeg nesten ikke har lyst å bruke dem.
Igår la jeg også på 12 pinner i slalomen og bøyde tunnellen fristende rundt slutten.
To ganger løp hun ut, en på vær side og etter det var det ingen problem. Ikke si at hundene våre ikke lærer av å gjøre feil!

agility og gule hunder

Etter endt agilityøkt dro vi for å bade og begge hundene ble gule etter å ha løpt gjennom løvetannengen på vei hjem. Det dere ser på bildet er ingenting!

Hver gang jeg ser på Kry minner hun meg om et vilt dyr, enten en hyene, en ulv, eller…en bjørn

Akkurat nå er livet med Kry ganske bra

Agility er virkelig avhengighets skapende!
I tillegg til at Kry gikk sin første 12 pinners slalom uten problem har vi tatt ut 6 av pinnene og brukt dem for å virkelig proofe forståelsen av innganger og ikke minst å fullføre uansett hva som skjer. Det absolutt vanskeligste til nå har vært om jeg løper forbi henne eller om hun får for stor fart inn, da hopper hun enten ut for tidlig eller går inn for sent. Jeg har ikke sett så mye av; samle seg, finne riktig inngang og SÅ full fart.
Med de få hinderne jeg har er vi kommet så langt at hun kommer i full fart fra to hopp, samler seg og fullfører hele slalomen og jeg kan gå forbi slalomen og et hinder og ta en LOP. Ikke verst for en racercollie med skylapper for alt annet.
I tillegg har vi jobbet mye med selvstendige bokshjørner, kunne ta byttene mine og ikke bytte om jeg fortsetter rett frem. Det aller vanskeligste har vært bokshjørnene og at hun har revet eller kommet ut av balanse hver gang jeg har byttet. Det må jo være noe jeg gjør feil, så imorgen skal jeg filme hvordan det ser ut og sende inn til frøken.
Den gode nyheten er at helt plutselig har bakbyttene falt på plass! Jeg forsøkte i en kombinasjon idag, og det funket så mye bedre enn fremforbyttene!

Men, er det noen som har noen enkle baneskisser jeg kan starte med så vi får trent på alt vi trenger?

Lydighet har vi også fått trent, etter kurset til Elin ikveld fikk jeg trent ruta; fortsatt ikke perfekt. Jeg må gjøre noe slik at hun blir enda sikrere på å finne ut hvor hun skal stå. De fleste gangene blir det rett, men hun viser ingen forståelse og gjetter for det meste. Jeg tror jeg må i tenkeboksen.
Apportering med dirrigering funket skikkelig bra idag, hun rettet seg fint opp om hun ble feilet og hadde fine opptak. Foreløpig har jeg henne i utangstilling mens noen legger ut apportene, stiller henne foran meg og så sender jeg henne ut på håndsignal og apport.
Jeg venter med å legge på både kon og avlevering fordi det trenger vi ikke å trene på akkurat nå.
Imorgen er det ny dag og jeg skal ta tak i neseprøven og innkalling med stå og dekk i tillegg til å bli kommandert på fri ved foten

Dagens stjerne

Er Bente!
Bente var hun den eneste som kom og hjalp oss på dugnaden igår og det til tross for at hun er russ, sola skinte og hun kunne gjort tusen andre ting enn å hjelpe oss.
Som takk for hjelpen fikk hun hele frivilligpotten alene; gavekort på 500,- og et par nye converse sko.
Tusen takk for hjelpen Bente, slike jenter det vil gamle norge ha! Og de som sier russen er uansvarlig heretter skal få med meg å gjøre.

søndag

I tillegg til å holde kurs og kappkjøre har vi hatt besøk av Bodil med familie i helgen.
Bodil var i Kristiansand og gikk agility og vant både lørdag og søndag!
Når hun først var her fikk vi selvsagt trent litt, jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg er mye mer pysete når det gjelder å komme meg frem i agilitytreningen. Jeg har kommet til 4 pinner, men Bodil pushet meg videre til 6 og det gikk jo bra det også.
At Kry er en ettertenksom hund skal vel ingen påstå. Hver gang jeg sendte henne rett fra belønning så ble det feil.
Igår fortsatte jeg med 2x 6 pinner (flink nå Bodil?) og jeg fant ut at når hun komme i fart, så samle hun seg ikke men bare tar med seg det hun rekker.
Det vil si, første settet med 6 gikk fint, andre ble alltid feil. Jeg tok derfor bort det ene settet og trente bare på full fart inn, og jaggu meg ta klarte hun ikke 2x 6 i ett flere ganger på slutten!
Vi forsøkte å ta bilder av Kry og Kelly på søndagen, men da hadde de visst glemt hvor gøy de hadde det og begge så ut som de ønsket seg en heelt annen plass.

Jeg er et offer for adferdanalytisk tenkning.

Idag har jeg vært i Risør og holdt kurs i hverdagslydighet. Jeg satte på gpsn før jeg dro ettersom speedometeret mitt sluttet i virke hver gang jeg bremser eller setter på blinklyset. Men du skjønner konstabel, jeg kunne ikke bremse ned for da ser jeg ikke hvor fort jeg kjører!
Det er igrunn ganske skummelt det der. Slipper du litt opp på kriteriene for bilen så begynner den å trene deg til å bli en ganske så uforsiktig bilist. Jeg kan foreksempel ikke bremse ned om det er en fin sang på radioen, for da slår strømmen seg av og jeg får ikke hørt hele sangen. Det går som regel bra da, jeg har blitt ganske så god på fra 5 til 1 gir eller å svinge frem og tilbake på veien for å miste fart. Igrunn er det jo ganske bra da, for hver gang jeg bremser så sparer jeg inn mange flere mil på bremsene mine. Tenk om jeg bare fortsetter sånn, da trenger jeg aldri å bytte bremser igjen! Det er jo ikke så farlig om man dunker litt inn i bilen foran heller, jeg har montert på skumgummi på støtfangeren foran slik at ikke bilene før meg skal merke at jeg bruker dem til å bremse ned med. På denne måten blir det bare et lite puff, og når de ser bak i speilet og lurer på hva det var så har bilen min allerede blitt dyttet tilbake og jeg kan kikke uforstående på hvem det måtte være om de anklager meg for noe. Eller hva med å spenne en trampolineduk foran bilen, da får jeg virkelig effekt av å bremse på andre biler i tillegg til at det helt sikkert kommer til å kile i magen når jeg blir slengt bakover igjen.
Så bremse kan jeg altså ikke, og ikke blinke heller. Det er mye bedre å bare kjøre så fort man kan ut i kryss og rundkjøringer ettersom a) jeg ikke kan bremse og b) ingen vil forstå noenting før jeg er over på andre siden før de rekker å si jemenijøssenavnvardetfornoe. For slikt sier man nemlig her på sørlandet.
Når jeg i tillegg har gpsn med meg er det jo klart at konkurranseinstinktet i meg våkner. For hvis den sier at jeg vil være fremme 0945 så må det vel være mulig å kjøre så fort at jeg kommer frem FØR det. Min lille sorte gps regner nemlig om tiden hele veien bort slik at jeg virkelig blir forsterket for å tråkke på gassen.
Jeg gjør jo bare det som lønner seg.
Så slik har jeg altså blitt trent både til og fra kurset, og når jeg kom hjem fant bilen ut i at i god treningsånd er det ingenting som er bedre enn en tenkepause for at læringen virkelig skal sette seg mentalt om modne.  Så nå nektet den å starte. Jeg fikk ikke engang slått rekorden min på å spare inn 9 minutter på kjøreturen.
Men imorgen. Imorgen da tar jeg den!

Lederskap og likestilling

Les denne velskrevne artikkelen om lederskap og likestilling og ha en fin fredag alle sammen!

Kurs

Igår hadde jeg kurs igjen og jeg tenkte dagens blogg skulle være en hyllest til hver og en av de flinke deltakerne.

Først ut; Mozart som har gått fra å være en nysgjerrig herremann til å ligge på fellesdekk gjennom hunder som løper foran nesa han, instruktører som kravler over ham og nye hunder som fristende står og logrer med halen på utsiden av ringen.

Guro som er blitt så flink til både fellesdekk og  å holde seg til sin matmor. Ikke noe vits å løpe til de andre hundene når man har en eier som er så kreativ med godbitene!

Zoran som har gått igang med treningen med ny giv. Fra å være en rolig hund som ikke ville leke har Hilde gjort en kjempejobb med å få frem en så bra lekelyst og intensitet at han danser og leker seg gjennom kurskvelden.

Milli, som har vært skikkelig skeptisk til nye mennesker. Igår satt hun pent og pyntelig mens en helt fremmed kom bort og tok tannvisning, det står det respekt og mye jobbing bak!

Emil, den eneste alaska huskyen jeg kjenner som trenes aktivt med. Han er blitt så utrolig flink på sitt og bli at han til tross for sterke forstyrrelser klorer seg fast i bakken.

Ronja med et øye i hver farge har blitt skikkelig flink til å tilby adferder under trening og ikke bry seg om andre hunder.

Tusen takk alle sammen for at dere gjør jobben min så morsom og lærerik!

Mot klasse 3

Vi har fortsatt med 2×2 slalometreningen vår. Etter en økt hvor begge hundene luntet bort til portene når jeg økte vanskelighetsgraden ble det plutselig pinlig åpenlyst at det var treneren det var noe galt med, ikke hundene.
Anna sa det bra: Det er ikke border collier som er maniske, det er eierne!
Det er sååå vanskelig å gi seg i tide.
Etter litt evaluering fikk jeg nå løst det og nå har kry fire pinner hvor de to siste er litt åpne. Vi har hatt to dagers pause og trent på noe annet, men idag skal jeg ta opp treningen igjen og se om hun husker noe.

Ruta har fortsatt å fungere bra, jeg tror slalomtreningen og det å løpe gjennom porter har hjulpet mye (i motsetning til alle treningstimene jeg har brukt på å terpe å stille seg bak en kjegle)
Fortsatt jobber jeg bare på kort avstand og belønner enten med bra eller bare kaster leken om hun løper rett inn. Jeg har også prøvd å variere min posisjon og mitt aktivitetsnivå så mye som mulig når vi er så nærme for å virkelig øke forståelsen for hva hun skal gjøre. Når vi har hatt et par økter til skal jeg forsøke meg på lengre avstand. Hvis hun snur for tidlig eller løper til et hjørne har jeg gjort en for dårlig jobb.

Neseprøven: har jeg tatt ut på ulikt underlag og ulik vindstyrke. De to siste øktene lå vi på 80 prosent. Jeg hater når hun markerer feil, man kan riktig se at hun slår av hjernen og bare gjetter. Når det skjer avbryter jeg med en gang og så må hun ligge og kjede seg litt.
I tillegg har jeg begynt å ta bort den pinnen hun feilmarkerer på, for som Lise sa; du kan jo ikke vite hvorfor hun gjorde det. Det kan jo være noe ikke jeg har fått med meg.

Avstand: Akkurat nå for tiden jobber jeg med frivillig stå og bli, hoppstå fra sitt og frivillig avstand fra meg. Hun har en tendens til å holde seg alt for nærme meg, så det må vi jobbe med.

Ellers har amokk hundeskole tatt på seg jobben og rydde hove fri for søppel!
Vi skal ut idag halv to og til tirsdag på ettermiddagen. Send oss gjerne en melding om noen vil bidra. Det vil være verdt det, de som kommer vil bli belønnet!

1. mai

Igår var den offisielle gjør det du har lyst til dagen!
Vi hadde en kjempedeilig dag på hove med både elin med spike, kristine med milli, hilde med zoran, rita med guro, jeanette med kokos og lise med lykke. Ring hadde vi og grill hadde vi og hund med løpetid hadde vi også.
Vi startet dagen med hver vår runde i ringen for å bli kommandert, noen ville bare ha en øvelse og noen ville ha flere. Jeg visste egentlig ikke hva jeg ville og da ble jo treninga så som så. Jeg ble hvertfall kommandert gjennom en fri ved foten, det gjorde jeg. Men så har vi liksom ikke så mye annet som er helt ferdig. Jeg testet å kjøre en hopp apport, selv om vi aldri har trent på det, og selvfølgelig gikk det ikke noe bra. Når jeg så skulle begynne å trene på det så hadde jeg neimen ikke tenkt gjennom hvordan jeg ville gå frem på øvelsen i det hele tatt. Er det mulig?
Jeg har nå kommet frem til følgende måte: jeg kaster en leke på andre siden, om hun hopper over hinderet skriker jeg ta den, hvis ikke må hun prøve igjen. Målet er å kunne hive leken vedsidenav meg og hun skal hoppe over hinderet først for å få ta den. På tilbakeveien skal jeg bare jobbe med hoppet først. Sette henne fra meg på andre siden i ulike vinkler og fri henne ut. Hopper hun får hun belønning. Det er helt morsomt at jeg liksom tenkte den øvelsen kom til å fikse seg selv.
God nyhet: ruta funket uten noen av pinnene i på ny plass! Etter stevnet forrige helg tok jeg opp igjen rutatreningen, og gjett om jeg fikk igjen for all kon treningen.  Jeg måtte gå tilbake til å legge ut en av pinnene for hun ville bare stille seg opp med en av kjeglene. Noe progressjon fikk vi da under den økte, men jeg hadde håpet på mye mer. Derfor var det veldig gledelig at hun ikke hadde tendens til å stille seg ved noen av kjeglene igår. Bra! Nå skal jeg være smart og trene signalkontroll kjegle/ruta.
Metall apporten kjørte vi en hel øvelse på. Den er jo helt grei, men jeg ønsker meg fortsatt enda fastere grep.

Og resten av tiden?  så grilte vi, lekte med rockeringer og kikket på helikopter.