Sørlandsommer

Dagene går med til bading, hundetrening og alt annet enn å skrive på eksamen. Imorgen derimot skal jeg få gjort den ferdig…bare jeg får trent litt agility først

Noen prøver å fortelle meg jeg heller burde holde på med eksamen….

Reklame

kronbacken lørdag og søndag

Lørdag var vi på brukshundeklubben på Kil og trente i grupper. Selv om det var uendelig varmt ble hvertfall formiddagsøkten bra. Vår gruppe trente neseprøver, opptak på apport, fri ved foten, felles sitt, forstyrrelser som klapping, innkalling med stå og avstanden. Nesten uansett hvor forskjellig man trener så kan man alltid lære noe av de andre. Jeg er skikkelig glad for at alle jeg trente sammen med var åpne for mine forslag i tillegg til at alle andre også fikk være med å bidra. Flere av kronvallar eierne er med på landslaget og jeg syns det er bra gjort å ha kommet så langt og fortsatt være ydmyk. Jeg har lært masse!
Ikke minst hadde jeg og Lise en interessant diskusjon om konkurransepsykologi på vei hjem fra Sverige.

Treningen der borte gikk bra selv om kry hverken kunne kampe eller apportere, men vi fikk trent videre på neseprøven med frememd lukt og å strekke den fine posisjonen på fri ved foten. Når jeg går langt blir nemlig posisjonen verre og verre. På søndag fikk vi også prøvd oss i sauehagen. Og hør; selv om dagen startet med en krokodille som hang som best hun kunne i saueulla så endte den med at hun oppførte seg riktig så fint i den lille hagen.
Nå var det riktignok ikke jeg som gjetet med henne så tusen takk for hjelpa Heidi!

Vi dro hjem rundt lunsjtider igår, er det mulig hvor mye bagasje vi hadde! Lise tok et bilde, men har på følelsen at det så mye verre ut i virkeligheten. Vi stappet virkelig bilen helt til bristepunktet og det var så vidt vi fikk plass selv.
Så klart hører en handlerunde med til Sverigeturer så vi stoppet på et senter på veien og shoppet masse. Nå kan det nok hende vi hadde bittelitt mer enn vi skulle med oss i posene (her var det snakk om en ekstra pakke med sigaretter) og lovlydige som vi er ble vi kjemperedde for å bli stoppet. Lise fikk dermed oppgaven med å pakke i bilen til jeg kom ned og jeg angrer på at vi ikke tok bilde. Ettersom bilen var så stappet fra før måtte vi legge alle posene på toppen og det så virkelig ut som vi hadde handlet over evne. Det første man så når man kikket mot bilen var 14 eurocash poser som lyste mot deg rett under taket i bilen, man kunne ikke se den andre bagasjen en gang. Man kan vel kanskje si at hvis noen av bilene over grensa skulle bli stoppet så var det vel kanskje mer enn sannsynlig at det var vår bil som ville bli tauet inn… Vi bestemte oss for å kjøre ut av parkeringshuset og heller stoppe og pakke om hvis noen glodde veldig på oss.
Gjett om de gjorde, øynene holdt på å trille ut av hodene på dem og de smilte og tenkte sikkert sitt. Når tredje personen gjorde det samme var vi overbevist om at det så for dumt ut med så mange poser og vi bestemte oss for å stoppe og pakke om. Synet som møtte oss når vi steget ut av bilen var derimot ikke alle de blå og hvite svenskeposene under taket, men hele bagasjerommet stod på vidt gap!
I kampens hete hadde jeg gjemt noen poser mellom hundeburene bak og tydeligvis ikke tenkt på lukke bagasjerommet før vi freste avgårde. Tenk om noe hadde falt ut, eller enda verre tenk om vi hadde fortsatt ut på hovedveien over grensa seende slik ut!
Det var kanskje ikke så merkelig likevel at alle smilte og glodde.
Snakk om å være distre!
Etter en lett ompakking og etter å ha lukket bagasjerommet flere ganger for å være sikker på at vi hadde husket det (det bor en liten autist i oss alle) kom vi oss endelig avgårde og kunne kjøre trygt over til Norge.
Takk for en kjempefin tur Lise!