Sommerfuglparken på Hove

Reklame

Den lille dyrehage

Igår tok vi turen til den lille dyrehage på brokelandsheia, drøye 40 minutt unna.
Selv om den er som navnet sier bitteliten, så var det verdt turen opp. Alt var gjennomført og barnevennlig, med egen jungel hvor man kunne plukke slanger hvis man turte(og betale i kassen etterpå), egne runder hvor de løftet ut slanger, mating av dyr og eget uteområde med en geit, noen kaniner og koselige benker å spise lunsj på.
Vi brukte god tid der oppe og fikk med oss slangevisningen som er hver dag klokka elleve, og gjett hvem som fikk holde en slange! Den var så fin og myk at jeg nesten fikk lyst på en selv, bortsett fra at det ikke er lov da, ellers hadde jeg nok gjort det…

mine elskede rullestener

Eg må ha, eg må ha solbriller på!

Prosjektet ruller og går bokstavelig talt, og på torsdag var vi ute og syklet. Jeg først, så Atle og deretter Atle sin bror. Når turen var ferdig stod Atle og broren i døren ferdig dusjet mens jeg trillet sykkelen opp bakken til huset. Uff da, det stod visst dårligere til enn jeg trodde…men jeg gjorde det hvertfall! Et stort poeng til meg, og premien; en dag på sjøen i seilforenings navn. Vi var nemlig bøyevakter under nordisk mesterskap igår. Det vil si; stå opp klokka 0700, dra ut i båten 0800, spise frokost på seilforeningens øy, hente bøyer, legge ut bøyer, lure på om man skal flytte bøyer, la være å flytte bøyer, og deretter….fiske, spise, prate, kose seg med bra selskap og jage bort ivrige foreldre i gummibåter som lå alt for nærme regattaen.
Bildene fra igår ligger her, sett på noe musikk!

Adlyd ordre, vis disiplin!

Hvis det er en ting jeg syns har vært diffust og vanskelig å vite hvordan jeg skal trene inn, så er det opptak med apporten. Jeg har sett for meg hvordan jeg vil at det skal se ut, hun skal på en måte snu nesten før hun har rukket å plukke den opp. Skikkelig vanskelig å forklare, og enda vanskeligere å finne ut hvordan jeg skal få det frem.
Jeg forsøkte en periode å bare trene på at hun skulle ta den opp raskt og deretter full fart inn til meg, men det så aldri like flashy ut som jeg ville.
Ideen om å trene inn at hun skulle ta apporten fra andre siden kom etter valpetreffet, vi snakket litt om at for å forhindre at hunden dreper apporten på vei ut var det flere som hadde trent på at hunden skulle gå rundt.
Jeg fikk flere gode tips, blant annet å legge noe foran apporten så hunden måtte gå rundt for deretter å minske hjelpen gradvis. Først en stor ting og til sist bare en neseprøve pinne på høykant.
Så var det bare det at jeg ikke er noe flink å trene med hjelp, for jeg får aldri til å ta det bort igjen så jeg måtte finne på min egen måte.
(Egentlig hadde jeg ikke tenkt å trene inn opptak i det hele tatt, men etter min coach påpekte at hun hadde et veldig stygt opptak og at man SKAL ikke trene til mindre enn 10 på trening så måtte jeg jo gjøre noe med det)
Jeg gikk frem på samme måte som i Susan Garretts 2×2 slalom dvd. Den filmen kan brukes til alt, de som ikke har kjøpt den enda har ikke noe å vente på.
Først skapte jeg masse verdi for å plukke den opp fra en side, det vil si jeg stilte meg opp på den siden jeg ville hun skulle ta den fra og klikket idet hun plukket den opp, akkurat som i dvden økte jeg dermed vanskelighetsgraden sakte men sikkert ved å stille meg i stadig vanskeligere vinkler mens vi lekte.
Til sist la jeg på avstand, deretter kasting mens hun ventet og så er det bare å proofe ivei. Hun skal ha forståelse for opptaket uansett hvordan jeg sender henne på, hvor lenge hun må vente, hvor langt det er og i hvilken setting apporten blir presentert i. Dersom det blir feil bare avbryter jeg og hun får prøve igjen, ingen sure miner.
Filmen er tatt over to dager og uten noen pedagogisk god vinkling, men dere får hvertfall sett litt hvordan jeg trener og hvordan det er blitt seende ut. Jeg er kjempefornøyd, nå har hun akkurat det flashy opptaket jeg ville ha hvor det ser ut som hun snur nesten før hun er fremme (bakpartskontroll er også en fordel å ha trent på i forkant)
Den første økten har jeg en litt ivrig fotograf med på laget, så ikke ha lyden alt for høyt på

Idag….

har jeg farget håret rødt mens jeg har ventet på at det skal slutte å regne så jeg kunne begynne å filme…hold til gode.

monstertirsdag

Akk ja, prosjekt en bedre fremtid fortsetter. Idag stod jeg opp tidlig og HADDE tenkt å ut og løpe. Men så begynte jeg å bake kanelboller istede, og når jeg først baker så kan jeg like gjerne bake en hel del så jeg har i frysa til en dag jeg ikke gidder å bake. Det nest beste jeg vet er nemlig å la være å gjøre ting jeg egentlig burde. Det er så deilig! Det beste er å være ute på sjøen og fiske og idag fikk Aasne også være med.
Nå hadde vi egentlig tenkt å være der ute til tolv, og jeg hadde egentlig timeplanen klar for å klare det. Men så måtte jeg vente til de siste kanelbollene ble ferdige og så fant jeg plutselig ut at jeg ikke hadde noen bil, min har parkert og Atle hadde dratt ut med sin, fiskepartneren hadde allerede gått ombord i båten og jeg skulle ønske jeg sa at jeg med glede fant frem sykkelen og tråkket på med godt mot, men det gjorde jeg altså ikke! Jeg trampet ut og røsket frem sykkelen, plasserte Aasne på passasjer sete, uten frokost og med en dum sekk på ryggen, en sykkel med en skjevt hjul og skikkelig dårlig samvittighet fordi vi ikke kom til å rekke ut i tide tråkket vi avgårde. Etter 4 minutters krampeaktig sykling kom vi selvsagt på at vi hadde glemt redningsvesten til Aasne og det var ingenting annet å gjøre enn å snu. Arg! Svett og skjelven veltet jeg inn døren, rev til meg redningsvesten og en kanelbolle, holdt på å kveles når jeg prøvde å sykle, spise opp bollen og puste som jeg hadde løpt 1 mil og landet deretter lenge etter avtalt tid i båten. Heldigvis har jeg verdens snilleste fiskekamerat som lot være å kjøre fra oss eller kaste meg på sjøen men likevel lot meg få stige ombord og bli med på turen. Jeg er verdens mest uorganiserte menneske.
Det var ikke mye fisk i garnet, men en hummer (som vi selvsagt slapp ut etter en kort fotosession, det er ikke lov å beholde dem før 1 oktober), masse krabber og en breiflabb. De er så stygge at de er fine og ser ut som noe som kommer frem om natten for å bite av intetanende forbipasserende føttene.
Å være ute på sjøen og ikke tenke på noenting annet er det aller beste jeg vet om, der trenger jeg ikke forholde meg til noe og kan bare gjøre ting jeg har lyst til. Nesten like bra som å være på festival bare at man kan dra ut så ofte man vil.
Har lagt ut noen bilder fra dagen her, ny treningsfilm om fine opptak med apporten er under redigering og kommer imorgen. Så da Håkon kan du lese bloggen igjen.

en sprekere fremtid

Når vi hadde besøk kommenterte Fanny at nemo begynner å bli tykk. Han er nok litt bortskjemt og han får nok litt ekstra fordi han tilfeldigvis er der når vi spiser (tilfeldigvis?) eller bare fordi han er nemo… Dette høres mistenkelig ut som en viss annen jeg også kjenner…la meg tenke
Vi har nok ikke vondt av litt mosjon verken jeg eller nemo, så igår startet vi prosjekt en sprekere fremtid. Dere som har fulgt med på bloggen husker sikkert perioden hvor jeg fikk min nye pulsklokke og den voldsomme treningsiveren jeg fikk da jeg kom igang. Det gikk skikkelig bra helt til det kom noe i veien så jeg ikke fikk trent på en hel mnd, og da ble det veeeldig vanskelig å komme igang. Når sant skal sies har jeg fortsatt ikke etter halvannet år fått til å kommet ordentlig igang.
Men nå! Skal vi hvertfall prøve.
Igår forsøkte jeg for første gang etter min uheldige sykkeltur som endte i gips å sykle med hundene.begge hundene. Utrolig nok endte sykkelturen verken med kry krokodille i dekket, en lettere overvektig syklist i grøften eller bekymrede forbipasserende som stoppet opptoget, så at det var en suksess er nesten sant. Riktignok hang jeg i bremsene nesten hele veien og måtte bruke all min tålmodighet i å prøve å holde tempoet på et nogenlunde akseptabelt nivå så vi ikke risikerte å komme i sykehusprotokollene neste dag, men vi kom oss hjem med hendene seirende over hodet og en erfaring rikere.
Idag har vi begitt oss ut i de dype flottinfiserte skoger på tromøya, for variert trening er jo bra. Ingen hunder til å dra meg og ingen sykkel å lene meg til i oppoverbakkene, men igjennom kom vi oss. At jeg hadde eminemt selskap av min pratsomme lillesøster gjorde så jeg nesten bestemte meg for å gå den lange runden, men bare nesten, det er nok best å ikke bli alt for ivrig.
Når det er sagt hadde jeg satt stor pris på heiarop om dere ser meg i veikanten i fremtiden eller selskap på noen av turene. En sprekere fremtid here we come.

båtrac i arendal

vi kommer til å bli kjendiser!

denne dagen var hun ikke fullt så flink til å sitte stille, men hun ble hvertfall ikke redd for lydene
istede brukte hun tiden med å dra opp tang og kaste på oss og fange bølgene etter båtene hadde kjørt forbi

vi satt så nærme at vi nesten kunne tatt på båtene, kult!

vaw uken

En uke med koselig besøk og masse konkurranser, behørig sett fra tilskuerbenken, er over. Denne uken har Fanny og Bodil med familie bodd hos oss mens de har gått vaw, hvordan det har gått med dem får dere lese i bloggene deres.
Jeg har både vært ute og kikket på, fisket, tatt på meg rollen som shoppingguide i Arendal og vært ute og spist. Litt hemmelige kursplaner har det også blitt, jeg håper bare det blir noe av, det hadde vært så moro.
Igår var vi ute på byen ettersom det er båtrace denne helgen, dagen i dag skal derfor tilbringes alene på en sten på spornes så jeg kommer til meg selv igjen. Takk for en fin uke Fanny og Bodil!

Tør jeg si det? Kry har blitt voksen og kan bli med meg rundt uten å oppføre seg som en tenåring med for stort sukkerinntak. Hun legger seg ned og slapper av!

vi fikk en steinbit i garnet, min aller første levende steinbit!

Rikke ble med ut for å kikke på agilitystevnet og fant hunden i sitt liv, en søt affenpinsher valp