Husk å le

Uansett hva du gjør, så husk å le mens du gjør det!

Reklame

Ja men så hopp da

Nå har jeg fått lastet inn video redigeringsprogrammet og jeg kan legge ut filmer igjen.
Denne gangen er det video av hopp apporten. De som har fulgt med i bloggen fikk nok med seg min forskrekkelse over den manglende treningsplanen når det gjaldt hopp appporten. Hvordan lærer man egentlig hunden at den skal hoppe over hinderet uansett hvor den starter eller lander mens den apporterer.
Her er min plan som jeg trener etter i filmen
1. Kast ut en leke og fri ut hunden, idet den velger å hoppe over hinderet skriker jeg ta den. Om den går utenom sier jeg bare obs og den får prøve igjen.
Jobb deg rundt hinderet som en klokke. De av dere som har sett Susan Garretts video om 2×2 slalom har en ide om hvordan det skal se ut. Målet er at uansett inngang skal hunden ta hinderet.
2. Jobb på sammen måte andre veien, men sett hunden fra deg på ene siden og still deg opp på andre. I videoen frir jeg henne ut, men hvis jeg skulle gjort det på nytt ville jeg at hun skulle startet frivillig. Mange av feilene vi fikk på denne siden skyldes at jeg fridde henne ut idet hun kikket utenom hinderet. Om hun hadde fått starte frivillig hadde jeg vært mer sikker på at det bare var hennes avgjørelse å ta/ ikke ta hinderet og det hadde blitt mer informativt når det ble feil.
3. Sett på apporten om hunden har den bra inne. Hvis du har trent bra skal du ikke behøve å få frem så mange feil her, men ikke vær redd for å avbryte om det skjer.
Jobb deg rundt klokken med apporten også.
Jeg fikk ingen feil på vei ut, men noen på vei inn igjen og det tror jeg har noe med treningen på punkt 2 å gjøre. Imidlertidig syns jeg siste repetisjonen på videoen er virkelig vakker når du nesten kan se hvordan hun tenker seg om, bremser inn og tar hinderet på vei tilbake. Min usle belønningsplassering får tilskrives mitt arousal nivå akkurat der og da.

Hvis du trener inn øvelsen på denne måten har du i hvertfall en ting mindre å bekymre deg for når dere starter. (hva om jeg kaster feil, hunden havner på siden av hinderet osv.) Innlæring og proofing bør gå hånd i hånd i alle øvelser!

Det perfekte

Hm, det er ikke bare bare med ny pc. Det virker som alle tastene har byttet plass og jeg som var så rask til å skrive før må bruke halve tiden på å rette opp i alle knappene jeg trykker feil istede for å frese avgårde og få ut alt jeg har på hjertet. Ikke får jeg til å redigere filmen jeg hadde tenkt å legge ut og ikke får jeg til å skrive ut det jeg skal. I tillegg står det et fint klistremerke med blu-ray på slik at jeg var sikker på jeg kunne bruke den til å spille av blurays med enormt mye bedre kvalitet enn vanlige dvder. Men neida, det var det visst ikke med. Eller det er kanskje, men da måtte man kode om noen innstillinger slik at de står på vest europa og ikke asia. Jaja, jeg regner med noen ordner det for meg slik at jeg kan bli like glad i denne som den gamle pcen. Eller kanskje ikke like glad? Det er liksom noe med det at alt var mye bedre før…
Når jeg hadde den gamle pcen skulle jeg ønske jeg hadde en ny og rask pc som ikke brukte lang tid på å tenke og som skinte og blinket i solen og luktet nytt. Men når jeg først har fått den nye så var den gamle kanskje litt bedre likevel?
Er det ikke litt slik med hundene våre også. Vi ønsker oss ny valp som vi skal gjøre alt riktig med(eller ny kjæreste for den saks skyld). Vi har planen klar for alt som skal bli så mye bedre og som ikke var så bra før. Men når vi først får det nye så kommer det liksom til kort mot det gamle uansett, ikke fordi det ikke er noe bedre men fordi det blir feil å sammenligne en ting opp mot noe annet og helt nytt.

Kry er alt som ikke nemo er foreksempel. Hun har mye fart, driv og utholdenhet. På den annen side har hun ikke de fine sidene nemo har som gjør ham til verdens snilleste hund. Nemo er rolig inne, litt forsiktig av seg, bare snill, elsker alle og er aldri noe problem med. Det er lett å glemme at det er to forskjellige hunder og som heidi sier; man må virkelig elske den hundene man har og kunne le av de dårlige sidene!
Jakten på den perfekte hund (kjæreste eller pc) er kanskje en utopi, kanskje er det hva man gjør av det man allerede har som avgjør hvor langt man kommer eller ikke…

Bra film, se den!

Kursdager

Ny pc er handlet og jeg er blitt verdens kuleste pc freak. Jeg sier bare fingeravtrykksensor for å få åpnet!
Vi har kommet hjem etter 4 deilige dager i son og fredrikstad. Hotellet i fredrikstad holdt oppe standarden med personalet som står opp klokka fire for å lage nybakte rundstykker til gjestene står opp, ferdig middag på bordet og vask av bil. Bestemor syns det var helt forferdelig at jeg hadde så skitten bil at hun bare måtte støvsuge den. Fordelen med å være urenslig er at det bestandig er noen som forbarmer seg over deg til slutt.

Under dagene på kurs fikk vi trent på løpende felt og begynt å legge til vinkel, nesedytter hvor vi fokuserte på å komme ut på avstand slik at ikke hunden blir avhengig av vår posisjon, vippeleker, slalom og masse handling. Noen av banene var enkle og jeg klarte å se for meg hvor jeg skulle legge inn bytter, andre var mer avanserte og vi måtte ta hensyn til hvilken vei som var den raskeste å ta hunden rundt, høyre eller venstre hinderstøtte. Vanskelig! Jeg har såvidt begynt å lære meg når jeg skal legge inn bytter men det går langt fra naturlig for meg og jeg planlegger å bestille et handlingskurs, enten hit ned eller at jeg drar et sted. Bodil har alltid et trøstende ord på lager og sa det bare kom an på hvor mye jeg gikk baner og tenkte bytter. Når jeg har gått en del vil det komme mer naturlig for meg.
Det positive var at jeg klarte å gå deler av de vanskelige banene med kry. Første dagen hadde hun problemer med at jeg kalte henne inn et stykke fra hinderne hun hadde foran seg, da ville hun heller løpe på siden og rett til meg. De neste dagene klarte hun det imidlertidig veldig bra og jeg er overrasket over hvor mye det har å si å trene på alle de grunnleggende sakene. Selv om vi har gått baner man kan telle på en hånd leste hun byttene mine fint og oppførte seg nesten som en agilityhund.
Det vi skal jobbe videre med
Mål for nesedytter: jeg skal stå ved siden av henne et stykke ifra, hun skal ha fokus ned på bakken og på signal hoppe ned med framben og snute samtidig og starte å dytte.
Løpende felt: Øke vinkelen til full høyde og legge på at jeg kan løpe sammen med henne
Starter: hun klarer ikke å fokusere frem lenge av gangen så dette må vi trene mer på. Mål: Holde fokus frem på linjen mens jeg prater til henne
Tunnel: Når jeg roper skal hun ut i den retningen jeg står= sving. Når jeg er stille skal hun rett frem
Buret: Kunne ligge i buret mens en riktig rask hund løper gjennom tunnel og over vippe. Det er vanskelig! Hvis det bare er noen som løper klarer hun å slappe av, men tunnellen og vippa….

Aasne fant en god venn i Mathias og sammen tilbrakte de dagene i det deilige hundenbassenget og ville ikke bli med når vi skulle hjem en gang.
Jeg er veldig fornøyd med disse fire dagen
1. Fordi det var en naturlig progresjon fra forrige samling. Feks banen hvor vi skulle kalle inn fra en tunell, akkurat det vi trente på forrige gang med kun tunell.
2. Fordi jeg ble tvunget til å gå baner og virkelig tenke
3. Fordi jeg har så flinke medelever som hjelper meg med å forstå
4. Fordi vi hadde progresjon under helgen på det vi trente på og jeg fikk klart for meg hvordan jeg skulle trene videre hjemme.
Flere bilder fra helgen ligger her. Ingen av meg selv, så hvis noen tok av oss må dere gjerne sende til siv@amokk.no