shaping

Om man er god til å shape, er man også god til å trene hund.
At noe så enkelt kan være så vanskelig!

Shaping vil si en gradvis tilnærming av målet, hvis man vil ha 20 meter fri ved foten må man starte med noen steg og øke antall steg gradvis til man har nådd målet. Det samme gjelder fellesdekk eller å lære hunden å snurre rundt uten å hjelpe den.
Kriterier vil si det hunden må gjøre for å få belønning, altså det vi har bestemt oss for at hunden skal få til før vi gir den godbiten. Feks; 3 steg fri ved foten, 30 sekunder fellesdekk eller å snu hodet til siden.
Ekstinksjon vil si at man slutter å belønne noe man tidligere har belønnet og atferden slutter å forekomme. Ekstinksjon skjer som en kurve, man får mindre og mindre før atferden plutselig øker i frekvens (ekstinksjons-«burst») og deretter synker i frekvens og forsvinner.
Shaping er en ekstinksjonsprosess hvor man slutter å belønne noe man tidligere har belønnet og istede benytter oss av «bursten» som kommer for å få mulighet for å forsterke noe mer/bedre.

Shaping er skikkelig morsomt når man får det til og skikkelig frustrerende når man ikke får det til. Noe av det spennede med det er at man lærer masse om sin egen hund og masse om å planlegge treningen bra. Ofte blir man enten hengende fast i samme kriterium over en lengre periode= treningen blir ikke en gradvis tilnærming av målet men en terping på det hunden allerede kan.
Eller man går for fort frem og ekstingverer bort den responsen man allerede har fått.
I starten av min treningskarriere var jeg skikkelig redd for at det skulle bli feil når jeg trente og passet på å legge opp treningen så det alltid ble masse lykkede repetisjoner og helst ingen feil over hodet. Ganske forventet tok det lang tid å shape frem noe som helst ettersom jeg ble sittende fast både på et og to kriterier ute å komme videre. På fellesdekken kom jeg ikke over ti sekund, for hver gang jeg prøvde å øke tiden kom det frem feil som at hunden reiste seg, begynte å pipe eller veltet over på skinken. Så da gikk jeg tilbake i treningen og gjorde det lettere for hunden så jeg kunne belønne (dette var mer å lete etter en unnskyldning for å mate hunden enn å trene!) Kanskje ikke så rart det ikke gikk fremover?
Idag er jeg langt fra noen ekspert på å shape, men jeg liker å tro jeg er blitt flinkere til å vite når jeg skal la hunden jobbe seg gjennom feil og når det er på tide å se fakta i øynene og senke kriteriene. La meg ta et godt eksempel, i et anfall av angst ettersom vår klasse 3 debut nærmer seg om vi skal få unnagjort det iløpet av året har jeg idag tatt et skippertak i fellesdekk treningen.
Mitt nye mål; fellesdekk med hodet i bakken.
Mål for idag; 30 sekunder med hodet i bakken uten forstyrrelser.
Mange tenker ikke over at dette er en superfin øvelse i å bli en bedre shaper. Shaping må ikke nødvendigvis være øvelser hvor hunden skal gjøre så mye, og de fleste hunder som er trent til å tenke selv har godt av å ha flere passive øvelser på repertoaret.
Jeg syns det er veldig morsomt å se på mine hunder idag, for jeg lærer så utrolig mye om dem. Både om hvordan de er som personligheter men også mye om hvordan jeg har trent dem frem til nå. Når nemo får den første godbiten under trening er det som å putte på en femmer på en maskin, da kommer hele repertoraret med øvelser og triks han noengang har fått belønning eller oppmerksomhet for, han er som en evighetsmaskin og er ikke så flink til å ta til seg informasjon enda. Jo mer man shaper, jo flinkere blir hunden på å ta til seg informasjon.
Kry er mye flinkere til å ta til seg informasjon. Hvis hun får belønning for noe er hun flinkere til å tenke seg om og fortsette med akkurat det. Felles for begge hundene og i all min trening er at hundene kan ta til seg informasjon både når det blir rett og når det blir feil og at de fortsetter å jobbe selv om det blir feil.
For ikke så lenge siden tok jeg opp treningen igjen med nemo og begynte å shape med ham igjen, med en gang det ble litt vanskelig (dvs et par repetisjoner han ikke fikk belønning for) så la han seg ned og gav opp. Bokstavelig talt, ikke sant Hilde? Da var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente til jeg fikk et ørlite tegn på at han begynte å prøve igjen og så forsterke det. Hundene må lære at det lønner seg å fortsette selv om det blir litt vanskelig!
Jeg ser flere fordeler med å ha en hund som er vant til å jobbe med feil i treningen:
Konkurransetreningen går lettere, selv om det ikke kommer noen belønning er det bare å jobbe på så kommer det noe til slutt.
Treningen blir mer effektiv, om hunden gjør feil kan jeg avbryte akkurat idet feilen kommer og dermed formidle viktig informasjon til hunden.
Hunden lærer at det ikke er farlig å bli feilet, de blir ikke «lave» og syns det er ubehagelig å trene. De sier som Doris i Nemofilmen; fortsett å svømme, fortsett å svømme…

Idag hadde jeg følgende plan; Forsterke frem hodet i bakken, deretter øke tiden gradvis til 30 sekunder. Jeg starter med 3 sekunder, deretter 5, 7, 3, 10 osv. Hovedsaken er at jeg ikke alltid gjør det vanskeligere. Hvis min hund har hatt tre lykkede repetisjoner hvor jeg har økt tiden til 10 sekunder kan jeg belønne dette med å kjøre en repetisjon med et lavere kriteriet, feks 5 sekunder.
Når det blir feil gjør jeg ingenting, sier bare ops og så får hunden legge seg ned selv før jeg begynner å ta tiden igjen. Det er ikke farlig om det blir feil! Hunden lærer av det også så lenge man skriver seg bak øret hva som skjedde og om hunden forandret noe etter feilen. Hvis man får 7 feil etter hverandre uten at hunden skifter taktikk er det enten for vanskelig eller hunden har ikke lært seg å ta informasjon fra feilene enda og man må jobbe det opp gradvis.
Kry har blitt trent med å måtte jobbe seg gjennom feilene og å ta til seg informasjonen fra den uteblitte belønningen. Når jeg trente fellesdekk med henne idag byttet jeg til vom og hundemat helt plutselig (jeg gjør ofte slik at jeg starter treningen med en passe god belønning, feks forkuler og når hunden vet hva den skal gjøre skifter jeg til noen supergode belønninger for å virkelig legge verdi i øvelsen). Når jeg byttet belønning idag fikk jeg som forventet et mye høyere stressnivå og en del pip under dekken, dette avbryter jeg med en gang ved å si OHOI! og får hunden opp så den kan legge seg på nytt. Jeg hadde 15 sekunder med tørrforet og lynraskt skiftet jeg kriteriet til 6 sekunder med stille hale og en hund som lå tungt på bakken før jeg belønnet. En god trener klarer å ta raske beslutninger underveis uten å være for opptatt av den forhåndslagte planen. Nemo derimot fikk 4 belønninger for å ligge med hodet ned, så økte jeg kriteriet til 3 sekunder og dermed fikk jeg masse annet som å legge labben over nesen, hente ting, ligge på siden før han til slutt la seg ned med hodet i bakken i 3 sekunder og VOILA, full betaling!
Ved å holde på kriteriene sine og ikke gjøre det lettere med en gang det blir feil får du en hund som virkelig tenker over hva han ble belønnet og bruker den informasjonen. Det er veldig lett å belønne noe dårligere enn du hadde tenkt om hunden gjør noen feil først, men hunder er ofte mye flinkere til å shape mennesker enn omvendt som Susan Garrett sier. Hundene trener oss til å gjøre det enklere gjennom å lage lyd, bli passive eller tilby noe helt annet når de blir frustrerte. For å lære hunden å takle frustrasjon må du ha litt is i magen! Det er bra trening å la hunden jobbe seg gjennom frustrasjonen om man bare har en plan for hvordan.
Legger ved en film jeg lagde til et skoleprosjekt. Formålet med filmen var å vise hvordan ekstinksjon virker og jeg syns ekstinksjonskurven kommer tydelig frem i filmen, under ett tidspunkt er hun faktisk nesten oppå hodet mitt! Jeg valgte i filmen å belønne hver gang hun virkelig bestemte seg for å sitte stille, dere kan jo selv tenke dere hvilken aktivitet jeg kunne shapet frem om jeg hadde belønnet henne under den verste bursten, i tillegg til å trene frem en god utholdenhet.

Det er ingen tvil om at du lærer utrolig mye av hunden når du shaper, så når du har lest ferdig dette; spring og hent hunden og shape i vei, det trenger ikke være så vanskelig, det er jo bare å gjøre det!

Advertisements

5 responses to this post.

  1. Hmmm… intr. lesing. Og ja – bare litt mer kaffe så skal vi jobbe 🙂 Shaping – tilsynelatende enkelt prinsipp – men ikke bare enkelt allikevel. Særlig det med kriterier – veldig lett å belønne noe litt enklere hvis det ikke går videre synes jeg. Og veldig lett å kjøre seg fast i samme spor – iallefall for meg. Ser at vi har brukt mye tid på lp-øvelser – og har en hund som nesten ikke tilbyr noe annet 😦 Og så har jeg (litt sen som vanlig)skjønt verdien i å shape inn andre ting og… Men – nyttig innlegg 😀

    Svar

  2. Posted by Siv on 02/08/2009 at 13:23

    Veldig bra film, Siv! Den illustrerer godt hvor iherdig en kreativ klikkerhund kan være i sin iver etter belønning 🙂 Artig å se hvor pågående Kry er, hvor sindig Nemo er, og ikke minst hvor flink du er til å holde på kriteriene dine!! Inspirerende 🙂

    Svar

  3. Posted by iDa on 02/08/2009 at 19:53

    Vilken bra och verkligen illustrerande film!

    Svar

  4. Posted by doggiezen on 03/08/2009 at 09:52

    Interessant lesning og bra video. Vi prøver oss på litt shaping i sommer. Guro gir fort opp, bra med noen tips!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: