treningshelg med amokk

Helgen har vi tilbrakt langt inni skogen hos Elin og co. Ettersom begge var alene hjemme fant vi ut det var mye mer praktisk å heller være sammen = så mye trening vi vil hele tiden i tillegg til at vi løste et par verdensproblemer på lørdagskvelden. To kloke hoder tenker alltid bedre enn ett.
Lørdag var Sigrid, Vera og lille Anders med og trente. Jeg fokuserte mest på ruta på nær avstand og forskjellige vinkler for å teste hvor god forståelsen er for øvelsen etter vi gikk tilbake i innlæringen. Utstyrt med ballkaster økte jeg dermed avstanden og fikk belønnet noen virkelig fine fremadsendinger. Jeg elsker min ballkaster! Det jeg syns er gledelig nå er 1. At hun helt selvstendig finner midten og stiller seg opp uten noen bekreftelse fra meg og 2. At hun, når det blir feil, tar til seg informasjonen og vet hva hun skal gjøre neste gang.
Video kommer, i mellomtiden får dere kikke på bildene fra helgen, med både middagsbesøk og rutabevis.
Jeg fikk også trent flere neseprøver, nå med meg nærme pinnene og Kry litt lengre borte. Hun har noen repetisjoner hvor hun søker fint uten å smake og deretter plukker riktig pinne på første forsøk, men også noen ganger hvor hun prøvesmaker på en annen (= jeg avbryter) eller går over den riktige og deretter tilbake (= jeg gjør ingenting men venter til hun bestemmer seg for den riktige) Fokus har vært på riktig aktivitetsnivå og 3 repetisjoner med ny pinne på nytt sted for hver gang.
Søndag gikk neseprøven enda bedre, men fremdeles føler jeg ikke hun er stabil og vi har ikke testet på avstand enda. Planen fremover er å fortsette å trene 3 neseprøver hver dag og se om det blir noen forbedring.
Lise ble også med å trene på Søndag og vi fikk kjørt både konkurransetrening hvor jeg kjørte sitt under marsj, hopp apport og metallapport konkurranselikt. Hun begynte å snuse (hva er det for et påfunn da?!) mens hun ble sittende igjen og jeg avbrøt, gikk ut av ringen og startet på nytt. Denne gangen gikk det finfint, bortsett fra tendenser til lyd før hun fikk hente hoppapporten. Ruta fungerte på riktig avstand med kommandering og fri ved foten var bedre enn noen gang.
Lise er nemlig min personlige kritiker, og hver gang hun kommenterer noe som ikke ser bra ut blir jeg så irritert og innbitt på å få det til at både apportopptakene og fri ved foten ser mye bedre ut enn om hun ikke hadde sagt noe. Hvem sa at omvendt psykologi ikke fungerer?
Bra helg, bra selskap og ikke minst; Bra trening!

Advertisements

One response to this post.

  1. Ler godt, personling kritiker. Godt du ikke graver deg ned, men bestemmer deg for å gjøre det enda bedre :).

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: