Hopp i høyet

Endelig har de fått hentet inn det siste høyet nede på jordene, så nå har jeg megastore appellbaner å trene på. Idag innviet vi den ene med laaange ruter og laange utsendinger til kjegle. Hvis hun bare ser ruta har hun utrolig fin fart ut og stiller seg riktig, hvis ikke hun ser den bare løper hun ut og a)finner en enslig kjegle å stille seg bak istede eller b) kikker rundt seg langt der ute og ser ut som hun stiller seg opp i forhold til et eller annet. Hva vet jeg ikke, at vi må generalisere mer kjegle og rute kommando er det ingen tvil om. Jeg forsøker å legge inn ulike ord før øvelsene som jeg kan bruke for å forberede henne når vi skal starte. Hvis jeg stiller meg opp og hvisker «hvor er den» skal hun søke ruten med blikket før jeg sender. Hvis jeg går mot kjegla og sier litt høyere «skal du ut» skal hun etter hvert vite hva hun skal før jeg brøler UT og bruker den fantastiske kastearmen som belønning. Jeg vil tørre å påstå at jeg er blitt meget mer treffsikker etter jeg fikk denne fantastiske oppfinnelsen, men om andre er enig gjenstår å se. Det blir nesten som å kaste med fiskestang, og DET kan jeg. Eller øks for den saks skyld, men det kan jeg ikke skryte på meg at jeg kan med en hånd enda…
Uansett kom jeg på mens jeg sitter her nå at det er jo egentlig bare tull å sette et signal på å løpe ut til ruta, når vi kommer dit vi vil skal hun jo aldri bli sendt rett ut til ruta men alltid til kjegle først. Hvis jeg bare får opprykket kan jeg slutte å bekymre meg for det og heller trene slik det skal være.
Innkallingen fungerte skikkelig bra idag. Før jeg gikk ifra var jeg skikkelig tydelig med at jeg la ned en skål med vom og hundemat, for idag var det laaange innkallinger (på den laaange banen). Ikke noe problem sa Kry og bråsnudde idet jeg kalte henne inn for å belønne seg selv for den fine dekken. Jeg sverger, dette har hun aldri gjort før, men på den annen side begynner det å bli flere og flere av disse «dette har hun aldri gjort før-ene») De neste gangene gikk det derimot skikkelig fint og hun kom som skutt ut av en rakett når jeg ropte, ikke spør meg hvorfor, kanskje treningen vår har virket likevel. Tidligere har hun nemlig testet flere ganger å løpe i ikke fullt så full fart om hun vet det ligger noe bak. Vel noe riktig har jeg visst gjort, og så klarte jeg jammen å slutte av i tide også. Det vil si mens det ennå gikk bra!
På metallapporten jobbet vi idag med større fart inn. Hun har superbra fart ut etter vi har jobbet iherdig med det, men inn galloperer hun et gir lavere. Jeg håper og tror treningen vår gir resultater, for jeg vil jo det skal være FART og MORO hele veien.

IMG_2113

Kanskje om hun hadde løpt med munnen igjen så hadde det minsket luftmotstanden og farten hadde blitt høyere? Bildet er fra fri lek med hvor hun plutselig fikk for seg hun skulle løpe meg ned. Det minner mistenkelig om et annet bilde….

Advertisements

3 responses to this post.

  1. Posted by bckip on 14/09/2009 at 21:05

    hei! jeg kommer på samling jeg;) det syntes jeg absolutt vi burde få til i løpet av året. mange flotte bilder fra samlingen;)

    Svar

  2. Super bra bilde av krokodilla ehhh, breiflabben eller rett og slett, Kry :)) Som mor så datter…he he

    Svar

  3. Så flink du er som stopper i tide, dette kommer til å gå kjempefint :). Vittig sammenligning…

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: