Rekruttbilder

Lykken er en snill treningsvenninne som fikser alle feil man har gjort selv. Torsdag møttes jeg og Lise for trening på Hove. Alle barna hadde fått utdelt hver sin sykkel og dermed var det duket for litt lydighet med forstyrrelser. Agilitygruppa hadde nemlig trening ved oss, og selv om det var hvertfall 50 meter bort så jeg virkelig hvordan fortvilelsen til Kry steg og sank i takt med hver hund som løp gjennom en tunnell eller over en vippe. Lyden av disse to hinderne, i tillegg til såpebobler er det eneste som får Kry til å bli helt gaaal. Hun holdt seg til meg, heldigvis, så da fikk vi jo trent litt også. Jeg har begynt å lukte mer på elite øvelsene, foreløpig ruta og apportering med dirrigering. Apportering med dirrigering har gått så bra så lenge, så la jeg det på hylla en stund og vips går hun bare til midt apporten. Er det mulig så irriterende. Min teori er at i takt den økende verdien for apportene og alle de rette apporteringene vi har gjort med diverse krumspring har dirrigeringen nesten mistet hele sin verdi. På tide å gå tilbake og tenke over hvordan jeg lærte den inn igjen.
Ruta går fint, vi har fokusert en del på kjegla ettersom vektskåla på verdiskalaen ble ganske forskjøvet under vår intensive fikse ruta periode. Hun gjør det, men som Lise påpekte, det mangler den siste lille svosjen. Altså hun mangler litt fart, gallopp, men uten det siste lille.
Javel, så ble vi enige hvordan vi skulle trene og VIPS full fart ut til både kjegle og rute. Gode treningsvenninner er gull verdt.
Neseprøven fungerer 99,9 av alle gangene. Men to ganger på samling og første gang Lise la ut for oss på torsdag bare løper hun ut, holder for nesa og smaker med innpusten over alle. Hun løper gapende over og til slutt bare tar hun en.
Jeg vet ikke helt hva dette er, enten er det bare rutine, at hun bare trenge å forstå at man skal søke HVER gang, enten er det når andre legger ut for oss første gang, eller så er det mine pinner som en ihjelkokte. Alle disse teoriene kan avkreftes og bekreftes, så foreløpig har jeg bare tenkt å kjøre mange nye som legger ut for oss, kjøpe nye pinner og GI meg når det går bra! (Jeg gjorde det på torsdag altså, bare spør lise…)
Her er bildene fra rekrutthelgen, jeg skal bare skylle ut hårfargen og deretter inn til byen. Ha en fin helg alle sammen!

Reklame

Rekruttsamling

Litt sånn her føler jeg meg nå, masse nye tanker og ideer og ikke minst masse ny motivasjon. Helgen har vært kjempebra. Vi ankom fredag kveld og rakk en rask middag før det var samling med praktisk info og tid for å møte de andre deltakerne i helgen, skikkelig hyggelig hjem og hundefolk er alltid godt selskap. Vi sov på furulund hyttepark hvor alle hyttene var laftet (!) med senger som tatt ut fra en ivo caprino film og bison hode i stua, jeg angrer skikkelig på at jeg ikke tok bilder både inni og utenpå hyttene for de var fine!
Lørdag og Søndag møtte vi opp på en gartnerskole med en stooor fin gressplen hvor vi satt opp en konkurransering og en treningsring med instruktør. Bra trening, ikke minst konkurranseringen hvor jeg ble minst like nervøs som på et ekte stevne. Jeg valgte ruta, neseprøven, sitt under marsj, fri ved foten og apporteringer. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, ruta fungerer skikkelig bra med tanke på at for ikke lenge siden hadde hun ikke peiling på hvor hun skulle til ruta, neseprøven har både fungert supert i helgen med skrekkelig fint søk og plukk med en gang hun fant riktig pinne til å ikke fungere i det hele tatt uten noe søk og med å bare ta den første og den beste. Den er det vel bare å trene videre på så hun blir helt sikker på at det er ut og søke hver eneste gang. Fri ved foten syns jeg hun går bedre enn noen gang, endelig har jeg fått igjen for å trene på at hun skal gå lengre bak. Dommerne syns hun gikk en anelse for langt bak, men jeg har bestemt meg for å ikke gjøre noe med det foreløpig og heller bare trene rett fokus og intensitet (jeg tror ikke det kommer til å bli noe problem, men skal ha det i bakhodet)
Jeg fikk også testet å sette sammen en hel elite rute og apportering med dirrigering og konklusjonen er å trene mer på å forberede henne på hvilken øvelse som kommer. Hvis hun bare ved hva hun skal så gjør hun det, men vi er ikke helt enig enda om hun skal ut til kon først eller bare rett til ruta eller apportene.
Ellers har vi hatt en skikkelig bra helg, jeg skal legge ut flere bilder iløpet av uken så dere får se, jeg er utrolig glad jeg reiste bort for nå føler jeg meg veldig klar for å jobbe mye og målrettet for å nå målene våre. Takk for en super helg alle sammen!

Treningsoppdateringer

Idag har vi bare trent lydighet, selv om jeg mest av alt er inspirert til å trene enda mer agility og gjeting, hvis det er noen fra Agder som leser dette og har sauer vi kan komme og låne litt så si gjerne ifra!

Jeg bestemte meg for å kjede og kjørte avstand, metall apport, fri ved foten og nesesprøven. Fortsatt prøver jeg å ha de mest usikre momentene våre i slutten så jeg kan belønne dem.
Fellesdekk, nei og nei. Idag lå hun fem minutter og jeg kunne se henne gjennom vinduet hele tiden. Hun ligger fortsatt litt urolig med labbene, men jeg valgte å overse det og heller strekke tiden laangt til hun gav litt opp og la seg tungt ned med haken i bakken. Foreløpig ligger hun ikke med hodet ned hele tiden, og jeg har ikke bestemt meg for hvor streng jeg skal være på det enda. Hvis jeg skal være veldig streng får vi aldri trent på å ligge skikkelig lenge, og det er en trening jeg føler vi trenger mye av enda. Når jeg hadde belønnet trente jeg derfor på å proofe at hun ligger helt flatt selv om jeg kastet baller, gikk bak henne osv. Det vanskelige er ikke når jeg gjør dette, men når jeg gjør det plutselig. Det vil si, står stille 15 sekund – kaster en tennisball over henne, går bak henne- står der en stund og deretter holde frem en håndfull vom og hundemat uten at hun løfter haken.
Deretter kjørte jeg en hel elite rute hvor rute lå bak hushjørnet og hun måtte miste meg av synet hvis hun skulle stille seg riktig, etter litt plunder fant hun ut at det var like greit. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å trene det, men når plenen vår er så liten får man tage det man haver. Det ble en del ruter idag også, jeg fant nemlig ut igår at å sende henne til ruta er ingen problem, men om vi har gjort noe annet først og deretter går rett bort og sender henne så vender hun nesten alltid om for tidlig. Heldigvis kan noe annet være så lite som et par stegforflytninger eller noen helt om, så dette skal vi nok klare å fikse til helgen. Jeg vet ikke helt hva jeg venter meg. På den ene siden har jeg jo lyst å få til mye og vise at vi er gode nok, men på den andre siden er vi jo der for å lære og bli bedre. Jeg gleder meg hvertfall kjempemye!