stol leken

I helgen var det altså kurs med Mona Kjernholm, deltaker på det svenske landslaget både ifjor og i år på vm og nordisk.
Ingen tvil om at hun er en kompetent dame som står for sin treningsmetode.
Jeg syns alikevel ikke det ble så mye nytt, det meste vi gikk igjennom på teorien var teori tilnærmet lik klikkerleksjonene jeg har hørt tidligere, tilogmed grunnferdighets skjemaer for hver øvelse hadde hun med (selv om hun ikke kalte det grunnferdigheter)
Øvelsen vi startet med lørdag var faktisk veldig fin, og absolutt noe jeg trenger å bli minnet på. For å samle inn informasjon om hunden, hva slags innstilling den hadde til trening og hva den heller ville gjøre om den fikk sjansen. Vi skulle gå frem til appellbanen, ta av båndet og klive inn på banen uten å si noe. Hva gjorde hundene da? Ikke uventet sa Kry, johooooo og strøk frem og tilbake med nesa i bakken. Når jeg så gjorde om og gjorde som jeg bruker, det vil si koble løs, stoppe opp og sjekke at hun er med meg før jeg går inn så var alt som det bruker være. Jeg skal likevel bruke en del tid på å endre den innstillingen hun har, work=when mamma calls. Det startet vi med allerede samme dag, klive inn på plan, belønne med heftig lek når hunden tar kontakt.
I tillegg skal treningen være frivillig, hvis hunden velger å snuse i bakken eller løpe bort. Ja men helt i orden, da skal de få hvile på sidelinjen mens vi har det gøy sammen med en annen hund, trening er helt frivillig!
Ellers lærte vi inn et uberkult triks, nemlig å løpe rundt en stol,
Ideen kom fra det finske landslaget og er et fint hjelpemiddel når man skal trene innkalling foreksempel.
Fordelene med å lære hunde å runde en stol er; du lærer hunden å rase ut fra deg og til deg, du slipper å holde på kriterier for bli kommandoene, og best av alt; Mindre arbeid for oss, og mer for hundene. Ingenting er bedre enn det for oss late hunde eiere. Jeg er helt seriøs, jeg hater å stille hunden opp, gå tilbake, kalle inn, få frem en dårlig stå, gå tilbake, stille opp….osv. Mye kulere å bare sende hunden rundt, om det ikke blir bra får den løpe en gang til. Flyyyyt på treningen.
Her er en video dere kan se hvordan jeg trener for tiden. Gå rundt, opp, bra 😀

Reklame

Kurs med Mona Kjernholm

Ferdig på kurs, sitter nydusjet med ullsokker og venter på mat. Det var jammen kkkkaldt på kurs idag, men verdt all frysingen.
Mona Kjernholm er på det svenske landslaget i lydighet og trener 100 % positivt, den som sa nei på treningsbanen hennes måtte ha med fikabrød neste dag 🙂
Jeg fikk et skikkelig godt tips som både er morsomt å lære inn og nyttig for treningen.
Jeg lover å legge ut mer info imorgen 😉

snart konkurransestart

Idag våknet jeg opp alt for tidlig tross jeg ikke hadde trengt det, men da jeg åpnet mailen min idag tidlig ble alt bra igjen. Jeg hadde nemlig fått mail av Elin som lå og ventet på meg:

Jeg er superglad for å få drive sammen med deg! Du er verdens flinkeste hundetrener og instruktør! Og verdens beste venninne!
I love you!!!

å, jeg ble så glad 🙂 Nå kommer dagen ikke til å bli så ille tross alt, jeg har fått kakemann til frokost og nå sitter jeg igrunn bare og venter på at det skal bli lyst nok til å gå i skogen. Idag skal jeg nemlig komme meg på langtur enten det går eller ei.
Igår trente jeg neseprøver, fellesdekk og vendinger på fri ved foten. Det er utrolig irriterende, for akkurat idet jeg vender tar hun såvidt hodet litt ned og mister fokuset før hun ser opp igjen. gah! Det er egentlig bare en tulleting og jeg burde ikke være så pirkete ettersom planen min er å konkurransetrene mest mulig, om en uke skal vi nemlig starte igjen og pirking er ingen bra oppvarming. Et av mine mål var å få opprykket i høst, og selv om det strengt tatt ikke er høst i begynnelsen av november så kan man vel kanskje si at å lenge det ikke er snø så er det hvertfall ikke vinter?
Jeg håper virkelig vi får det til denne gangen, ellers får vi ikke konkurrert noe mer før etter jul og da når vi heller ikke målet mitt.
Så kryss fingrene!

neseprøvelser

Søndag hadde jeg helt fri og jeg brukte dermed dagen klokt ilag med lise på hove. Hvis det er en ting jeg har vært flink til i det siste så er det å trene fine detaljer og øvelser. Hvis det er en ting jeg ikke har vært flink til er det å trene kjeder og konkurranselikt. Søndag trente jeg neseprøven og fant ut at om hun har for høy fart eller blir litt opptatt av noe annet, så søker hun med åpen munn. Jeg vet jo etter sist treningsamling at hun VET hva hun skal, det er bare proofing biten igjen. Uansett hva som skjer skal hun fokusere på å søke og plukke riktig.
Etter søndag har vi derfor trent neseprøve
– mens jeg holder frem en godbit
– men jeg leker med pipeleker
– mens vi får besøk
– midt i full lek
Jeg lover jeg skal legge ut en film av treningen, for det er skikkelig morsomt.
Hva jeg kan se hittil er at jo større forståelse hun får for øvelsen, det vil si jo flere forstyrrelser hun kan jobbe seg gjennom. Jo finere blir øvelsen uten forstyrrelser. Idag testet jeg to ganger og da søkte hun så fint som jeg vet ikke hva.
Slik skal vi fortsette, vanskelig hjemme, lett på trening.
Jeg kommer aldri til å glemme følelsen fra sist stevne hvor alt gikk så fort og alt føltes så lett! Det var deilig det, så gjenstår det bare å se om den følelsen fortsetter til neste stevne, da har vi hvertfall gjort noe riktig!

Bildene har Lise tatt og er fra treningen på Søndag, takk Lise.

Elskede Nemo

For noen dager siden var jeg ute med en proff kamerat og tok noen bilder av meg og nemo. Det er som regel bare reka kry som havner foran kamera, så derfor var det på høy tid at den elskede hunden med fiskeøyne også ble foreviget på noen fine bilder.

barne bare gjør det luer

Bare gjør det – lilla

Enda en fornøyd eier av en bare gjør det lue. Denne gangen i to nyanser lilla.

Betaling? 250,- + to sjokolader 😀

siste agilityhelg

Så var siste helg i agilitytrenerutdanningen over. Jeg var så heldig å få sitte på med Bodil og Bjørnar fra sarpsborg til sverige og med Gry hjem igjen. Tusen takk fordi dere var så snille, dere gjorde kjøreturen mye lettere. Jeg prøvde alt jeg kunne å få noen med meg så jeg slapp å kjøre alene, men av en eller annen merkelig grunn fristet ikke 8 timer i bil for deretter å være tilskuer i ytterligere 7 timer lørdag og søndag noen nevneverdig. Så merkelig, det er da helt normalt å være så opptatt av noen at man ikke skyr noen midler.
Lørdag startet vi med…hm…jeg husker ingenting men vi trente hvertfall antiblindcross øvelser, hvor hunden skulle følge vår handling istedenfor å blindbytte på fristende hinder som stod i vår vei. Kry klarte seg vel igrunn greit, bortsett fra at jeg ikke har signal på noen av hinderne enda. Det startet vi å trene på, kommando på slalom i tillegg til bakbytter hvor jeg stakk i fra henne. Vanskelig sa Kry, det er da helt naturlig å springe etter om noen stikker fra deg. Vi fikk det til etter hvert, men jeg vil ikke si hun har lært det, bare gjort det. Så det har jeg tatt med meg hjem i en notisbok. Iløpet av helgen ble det også klart at vi har en hel del proofing igjen på slalomen før vi kan konkurrere. Blant annet å løpe full fart inn i slalomen og samle seg, løpe i full fart og ta en slalom med en fristende tunellinngang. Sitte stille i starter og hoppteknikk. Aner jeg et mønster? Sitter ikke stille i starter, ligger ikke rolig på fellesdekker, holder ikke posisjon om jeg snakker med noen, forlater buret før fri signal….Nei, det er nok hunden det er noe galt med, ikke treningen min.
Det beste med disse helgene er at vi har tilgang på ordentlig utstyr og ikke minst felthinder. Vi fikk trene videre på vippa som var skummel sist gang. Da lekte vi løp frem og tilbake og spis godbiter mens vippa stod mot to bord som stadig ble lavere. Skummelt! Denne helgen hadde hun en helt annen attityd til hinderet og jeg begynte å sette sammen nesedyttene på enden. Først mens vippen stod stille, deretter starte idet jeg slapp vippa ned på bakken med henne oppå. Kult kult! Det jeg skal trene videre på er at jeg kan bevege meg mens jeg gir kommandoen og at hun skal utføre dyttene uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør. Etter råd skal jeg også sette nesedyttene på enden av de andre balansehinderne ettersom hun er så hoppende alt for glad hver gang vi skal trene running contacts.

Det jeg har med meg hjem etter denne helgen er et mål om å starte agility i starten av neste år, for å nå dette skal jeg trene:
Hoppteknikk for å få henne komfortabel på full høyde
Nesedytter på enden av felthinderne
Handling så både jeg og Kry kan utføre en bane uten spørsmålstegn og sist men ikke minst
SLALOM PROOFING.
Det fine med agility er at vi kan starte hopp klasse uten å ha ferdig felt, så får vi ta en vanskelighetsgrad av gangen.

Både mandag og tirsdag var jeg nede og trente agility. Begge dagene vil jeg gi en honnør til meg selv fordi jeg
a) varmet opp skikkelig
b) Belønnet starter
c) varierte øvelsene uten å terpe
d) startet og asvluttet med hoppteknikk øvelser.

Hurra!

slenghopp

Dag to gikk ytterligere bedre enn dag en, kanskje fordi jeg hadde en plan? Eller kanskje bare fordi vi hadde to ringer idag istedenfor fire. Det er lett å lure seg selv til å tro man er så gode og så er det egentlig bare fordi det er lette forhold.
Vel vel, litt selvtillit skader ingen. Søndag fikk jeg trent på; sende til ruter som ligger helt oppi ringbåndet til andre ekvipasjer, ødelagt innkalling med stå, endelig fått til en bra neseprøve slik den skal være (etter å ha feilet henne tre ganger fordi hun smakte) helt plutselig var det som hun sa; ok, så søker jeg da. En øvelse til ti (og da sluttet jeg!) En ting som er helt tydelig er at når hun blir opptatt av andre ting, som feks hunder på utsiden av ringen så gjør hun det hun skal, men hodet er ikke med i det hele tatt, hennes tanker er et helt annet sted. Trena på!

Fri ved foten gikk bedre og bedre utover dagen i takt med treningen min, vi fokuserte mye på vendinger og overganger, for det er der jeg mister henne mest. Jeg varierte mellom å belønne med pølse fra lomma, kyllinghalser jeg kastet fra meg eller at hun fikk hoppe opp og bite i leke jeg hadde rundt halsen. Planen etter hvert er at det skal bli en kul lek å hoppe opp og bite i meg når jeg herjer med henne. Fritt etter min inspirator Lise og krokolykke som har verdens kuleste samspill.
Fellesdekk, vi holder jo på med prosjekt fiks fellesdekken men jeg måtte bare prøve og se om jeg kunne la henne ligge med de andre. Kanskje det hadde hjulpet noe til tross for den beskjedne treningsmengden…? Men neida, hun flyttet seg tre ganger på 15 sekunder og da hun under den siste forflytningen strakk begge bakbena ut til siden og la seg som en dronning, da bare avbrøt jeg og trente flatdekk med synlig fører. Noenganger fikk hun ligge litt før jeg gikk tilbake og belønner, noen ganger gikk jeg bak og inntil før jeg belønnet og andre ganger gikk jeg inntil og dyttet på henne for å se om jeg fikk henne til å flytte på seg. Its your choice leker har hun sansen for og jeg tror vi skal få en helt annen attitityd til fellesdekken gjennom denne treningen. Det kan hele tiden skje noe, så det er best å konsentrere seg skikkelig om å ligge stille. Om hun skulle løfte på hodet eller flytte seg må hun starte på nytt og får den samme vanskeligheten servert en gang til. Da er hun som regel og ganske ofte blitt lurt en gang og prøver alt hun kan å ikke bli lurt en gang til. Så lenge belønningen er bra mener jeg denne treningen er midt i blinken, det skal virkelig være verdt å ligge musestille.

Treningen ikveld var alt annet enn musestille. Kry har begynt å tilby klaskedekk fra sitt bamse, skikkelig morsomt å se på. Når jeg skulle trene avstand inne på parketten istad fikk jeg rene fine forflytninger fra stå til ligg og hoppstå fra ligg(!) Jeg ler meg ihjel av den hunden, hun har virkelig stil.

Første treningsdag

Litt har det da skjedd siden sist selv om vi fortsaaaaatt er i klasse tre etter lørdag. Torsdag var det cup på aoh og vi ble kommandert gjennom øvelsene; fellesdekk, fri ved foten, innkalling, sitt under marsj og hopp apport. Vi vant faktisk cupen den dagen og det var skikkelig gøy 😀 Det føltes ut som vi jobbet bra begge to og da er det alltid gøy å få svar på tiltale (selv om det ikke var noe offisielt eller spennende)
Jaha, så var det lørdag og enda klokken bare er 7 holder jeg på å sovne. En bra ting jeg har besøk som lager kaffe og ordner opp, ikke verst.
Vi har vært ute i hele dag for å trene og for første gang på lenge stod jeg opp og tenkte YES, det regner, endelig. Sist lørdag når vi konkurrerte tok jeg nemlig meg selv i å tenke at jeg håpte det ikke regnet når vi skulle gå, og slik kan man ikke ha det. Hvis det skal bli noe av oss bør vi i det minste kunne prestere like bra i regn som i fint vær. Så idag da det var duket for treningshelg med 4 ringer og kommandanter i hver ring passet det bedre enn noen gang å ta tak i mitt holdningsproblem. For Kry gjør egentlig ikke noe av bløtt vær lengre, men når vi aldri trener i regn så er det ikke godt å vite.
Første fri ved foten var det dårligste hun har gått noengang, hun mistet fokus hele tiden. Innkalling med stå var den dårligste stoppen noengang og jeg slang på en dobbelkommando. For en bra start. Hopp apport flyttet hun fortsatt en fot både på treapport og metallapport. Ruta løp hun fint hun men la seg på min stå, valgte da å si stå en gang til slik at hun reiste seg for deretter å legge henne igjen. Neseprøven var katastrofal dårlig, hun løp ut og apporterte riktig pinne. Jeg så hva hun gjorde og tok deretter en ny rett etterpå. Der plukket hun på alle pinnene så det ut som før hun tok riktig. En smule feil holdning for denne øvelsen.
Avstand måtte jeg ha dobbelkommando på begge sittene fordi hun sto istede.
Så etter første økt hadde vi masse masse å ta tak i resten av dagen, så bra!
Vi trente masse fri ved foten på utsiden av ringene, fokus fokus og vendinger hit og dit mens jeg belønnet for at hun holdt fokus etter vendingen. Neseprøven avbrøt jeg henne når hun kom inn med feil og la henne ned. Kjørte plutselig en rute sending, som har blitt veldig veldig bra, hun løper fint ut på signal. Så enda en neseprøve og jeg merket en liten forbedring fra repetisjon til repetisjon, men dette er noe jeg skal prioritere fremover. Nå har jeg nemlig vært litt sløv og tenkt at det som funker det lar jeg bare ligge. Tydelig er neseprøven ferskvare enda, så vi trenger nok mange mange flere repetisjoner før hun blir helt trygg på hva hun skal gjøre og ikke i denne øvelsen.
Deretter fikset vi på vår sitt og bli mens jeg kaster apporter og diverste gjenstander, jeg begynte forsiktig med å bare late som jeg kastet og belønnet henne for at hun satt, deretter gikk vi noenganger fri ved foten bort forbi apporten (vi har et apportattitydproblem) og noen ganger fikk hun løpe og hente den.
Endelig vår tur i ringen igjen. Først en neseprøve som gikk bra, men hun hadde fortsatt en tendens til å ville smake på alle. Deretter en metallapport og rett i belønnig før en ny neseprøve. Det gikk bedre, hun har full fart ut men søket er ikke så rolig og systematisk som det en gang har vært. Jeg hadde ikke forventet å fikse det på en halv dag, men det var moro å se de tgikk i riktig retning.
Ruta, kjempefin og hun stod fint til jeg sa dekk, passet på å belønne henne for ståen.
Så skulle jeg bare teste en kon da, rett etter rute. Som forventet fant hun den ikke med en gang, men etter en ny utsending var hun med og løp ut med fin fart og bakpartskontroll.
Avstand, først en dobbelkommando på første sitt, deretter holdt hun på å stille seg på siste sitt men rettet seg selv og satt seg istede. Belønning!
Hopp apport, trente på å kaste skeivt ut. Stoppet henne om hun løp på utsiden av hinderet, tilbake var det aldri noe problem. Siste gangen hoppet hun fint over selv om den raskeste veien var på siden av hinderet. Bra!
Fri ved foten, jeg hater den øvelsen. Mye bedre enn første gang, men fortsatt mister hun litt fokus om det skjer for mye rundt. Det må vi trene videre på, det var masse som skjedde rundt med fire ringer inntil hverandre, publikum og hunder som trente på utsiden av ringen. Skikkelig bra å få trent på slike ting, og dette skal vi gjøre mere!
En annen bra ting er at to ganger har det kommet hunder løpende bort til oss mens vi trente, men ikke en gang har kry blitt sint eller gått i forsvar. Jeg har fridd henne ut hver gang slik at hun er fri til å løse det på sin egen måte eller løpe bort om hun vil det. Siste gangen var under en fri ved foten og jeg ble faktisk bare glad når hun begynte å leke med den andre hunden (selv om det kanskje ikke var så snillt beate) Jeg synes bare det er så bra hver gang hun får en positiv opplevelse av at andre kommer bort under trening istedenfor at første innskytelse skal være å jage dem bort.
Vel, nå skal jeg helle i meg litt mer kaffe og prøve å holde meg våken til hvertfall ni…kanskje…
Ps. Alle bilder fra idag er tatt av denne flinke damen