Nkk lillestrøm

Obligatorisk dag på skolen, jeg går i vrangvilje av ting jeg må og ikke kan velge fordi jeg vil. Selv om det i utgangspunktet kunne vært en fin dag mister jeg litt av min interesse så lenge skolen må sette obligatorisk oppmøte og legger føringer for at vi ikke kan ta ansvar for vår egen læring. Jeg gjemmer meg bak dataen og tenker tilbake på lillestrømturen, alle dager skulle vært hele hundeaktivitetsdager.
Vi dro ganske tidlig opp i hallen på lørdag ettersom kristin skulle gå prøvehund. Hva møter oss ut av tunellen, en mil med stillestående kø av folk som skal parkere og inn på messen! Hadde vi vært alene hadde vi nok stått der enda, men takket være vår lokalkjente guide snek vi oss inn bakveien og fikk parkert ved et hotell i kort avstand til inngangen. Jeg skal innrømme jeg var veldig skeptisk til å dra med meg kry inn, så vi bar inn alt utstyret før vi hentet hundene. Visst syns hun det var ekkelt, masse lyder, agilityringer, hunder, folk og stander. Ulykkelige kry gjemte seg i buret og sovnet tilogmed der innimellom. Jeg kan ikke beskrive hvor utrolig glad jeg er for at jeg trente burleker tidlig slik at hun liker seg i buret, at jeg så hun kunne slappe av der inne gir meg håp for at vi skal klare å gjøre henne vant til å være med på store stevner. Innimellom ble hun med ut og spaserte mellom ringer og boder og ble faktisk ganske trygg, nei trygg ble feil. Hun var nok litt berørt hele helgen, men det ble ihvertfall bedre for hver gang hun var ute og halen stod høyt oppe på søndagen. Litt trening fikk vi til, som kontakt, bli og teknikk trening. Resten av helgen var hun mest bare med og minglet, uten at jeg lagde noe styr ut av det.
Jeg tror mer og mer på å reagere på denne måten. Både når det gjelder at hun blir berørt av lyder og miljø, bare ta henne med og la henne være i miljøet. Målet for hver gang må være at vi er der så lenge at hun greier å slappe av.
Vi pendlet mellom salgsboder med billige diamant og skinn halsbånd til 50 kr!, gratisprøver av all verdens, dyre pølser som kostet like mye som et halsbånd og lydighetsringen. Mye inspirende å se på, ikke minst på hva jeg skal trene på selv for å få en hund som er stabil på slike store stevner.
En ting jeg bet mer i merke til som jeg syns er utrolig bra er hvor flinke det norske laget er til å backe opp hverandre og ta vare på alle deltakerne. Etter hver norske som hadde gått kom alle de andre bort for å snakke om hvordan det hadde gått og skryte av hverandre.

På kvelden fikk vi deilig middag av kristin og mannen, pinnekjøtt! Jeg har faktisk ikke smakt det før og var veldig redd jeg ikk skulle like det men det gjorde jeg. Det var nesten som fenalår med godt tilbehør!
Tusen takk for at vi fikk bo hos dere!
Søndag var det kokos som skulle i ilden, kullbroren til kry. Han og Jeanette startet klasse to og det var masse fint å se på. Ikke minst samarbeidet og fokuset under øvelsene, noe kry har en del å lære av (ja hun fikk jo så klart være med å se på 🙂
Nr 3 i klassen ble de med 172,5 poeng og opprykk til klasse 3. Grattis grattis flinke Jeanette!

Reklame

sydd

Ja, på tide med frokost. Kry måtte sy i all hast før vi skulle reise igår formiddag så dette er frokosten hennes. Hva er det med den hunden? Først var jeg en time i skogen for å trene søk hvor hun løp frem og tilbake uten å skade seg, så slapp jeg henne ut rett før vi skulle dra og da kom hun inn og lagde blodspor i hele nederetasjen. Ettersom dyrlegen jeg bruker er en halvtime unna og jeanette skulle rekke en time i skien fant jeg en dyrlege litt nærmere. 4 sprøyter senere og en lokalbedøvelse kunne vi begynne å sy. Det likte jeg ikke! Jeg var redd hun skulle stryke med ettersom hun fikk så mye medisin, i tillegg etter de fire sprøytene hadde dyrlegene tenkt å begynne å sy selv om hun fortsatt pep og ville trekke til seg labben når hun startet! Ingen morsom opplevelse i det hele tatt, jeg er glad Atle ble med for jeg holdt på å begynne å gråte og svime av en liten stund der.
Tross alt gikk det bra og vi kom oss av gårde til lillestrøm. Etter å ha kjørt til gardemoen, tilbake til oslo sentrum, forbi lørenskog enda en gang ble vi beordret inn i grøfta for å vente på ledebil. Men joda, vi kom frem til slutt!
Men, ingen start, ingen bra trening for kry. Hun får bare gå ut på do, gå i skritt og gå i bånd.

Vi klarte det først!

hårløs

Kry nesten uten pels

Ettersom filmen igår ble av en crappy kvalitet, jeg lurte på hvorfor det gikk så raskt å laste den opp, så legger jeg ut et bilde jeg tok igår. Jeg sprang ut med en gang jeg kom hjem fra skolen for å få med meg litt sol før den forsvant igjen. Ganske snart burde treningen vår være dobbelt så bra i regnvær som i sol.
Jeg holder på å lære kry å hoppe opp på ryggen min. Først tenkte jeg å legge meg ned på gulvet og prøve å få fanget noe, men alt hun gjorde var å kravle og åle seg for å komme seg under meg etter vi trente hun skulle krype gjennom en tunell jeg lagde med bena, deretter fikk jeg shejpet henne i riktig posisjon, men ikke før idag fikk jeg to labber på ryggen og kunne belønne for det. Jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå, men jeg må bare klare det. Hvis noen klarer å lære det inn før meg så skriker jeg.

Klossen

Av alle smarte ting jeg har lært om hundetrening, tror jeg det å lære hunden å snurre rundt på en kloss er noe av det smarteste. Ikke ser det særlig smart ut der hunden snurrer rundt og ikke kan du ta den med på konkurranser, men man kan få fanget noen himla fine bakbeins forflytninger, eller bakpartskontroll. Hvis du ikke har planer om å konkurrere kan du bruke denne øvelsen til å gi hunden din en utfordring, om den blir god på dette kan du jo lære den å stå med bakbena på og ta forpartsvendninger. Det ser ihvertfall kult ut.
Her kommer fremgangsmåten:
1.Legg frem en badekrakk, trekloss eller brødkurv på hodet. Så fort hunden viser interesse belønner du helt til du har den med forbena oppå krakken. Dersom du har trent litt musematte fra før har du en stor fordel, det kan være en fin forkunnskap å ha med seg før man setter igang med absolutt ingen nødvendighet.
2. Belønn at hunden blir stående oppå krakken med forbena, utfordre gjerne hunden med litt omvendt lokking
3. Start med å bevege deg mot høyre, så fort du ser en pitteliten bevegelse med bakbena klikker du og belønner for det. Fortsett å gå mot klokka rundt krakken og belønn idet hunden beveger bakbena helt til du kan gå en halv runde mens hunden flytter bakparten. Dersom hunden går av med forbena venter du bare til den går opp igjen og fortsetter treningen.
4. Stå stille med krakken på din venstre side, belønn at hunden beveger bakparten. Husk å stille deg slik at forbena til hunden er i riktig posisjon for slik du vil ha det når det er klart. Jeg stilte med foran krakken med kry, og gikk gjennom hele fremgangsmåten med fronten min mot krakken, dette resulterte i at hun fikk alt for grunne innganger, så den feilen får ingen andre lov å gjøre.
Når hunden kan bevege bakparten så den nærmer seg din venstre side starter du å belønne på utsiden av hunden.
5. Gjenta trinn 1 til 4 men uten krakk eller kloss.
6. Belønn at hunden bruker parten under fri ved foten.

Klapp deg selv på skulderen fordi du klarte å lære inn en finfin bakpartskontroll på hunden din.

Salg

Juletips:
Pannebåndene på bildet til venstre er med knapp og passer bra for deg som vil ha plass til hestehalen. Det rosa er laget i bomull, mens resten er laget i den fineste alpakkaull og med masse kjærlighet.
Bestilling og mer info: siv_svendsen@hotmail.com

Film fra Maria kurset

Endelig fikk jeg lastet opp filmen fra maria kurset, jeg skulle egentlig vært på skolen idag, og der går det raskt og enkelt å laste opp filmer. Meen, skjebnen ville det annerledes og jeg måtte være hjemme med aasne som var syk istede. Derfor, ikke før på tredje forsøk og 12 timere senere fikk jeg endelig lastet det opp.
Jeg har bestemt meg for å ta tak i et problem, at Kry er så innmari opptatt av alt som foregår rundt oss. Slik har hun vært hele tiden, men jeg har liksom ikke orket å ta tak i det før nå. Men nå! Jeg ser at det fort koster oss poeng ettersom hun følger med på alt annet helt til det er tid for å starte øvelsen eller midt i fri ved foten hvor hun plutselig kommer på at shit! Hva var det vi holdt på med!?! og overdriver alle bevegelser for å ta seg inn igjen. Jeg tror nemlig om vi kan fikse dette omfattende problemet kommer det til å se mye penere ut når vi går og lettere å få henne på et passe aktivitetsnivå der det er mye bråk, da blir hun ekstra til å overdrive for å ta seg inn eller i verste fall bare gjetter.
Dere kan se det aller tydeligst når vi stiller opp til neserpøven på filmen, og jeg vil si at det er ganske representativt for hvordan det ligger an. Likevel gjorde hun en perfekt neseprøve med stor fart ut og plukk på første påvis, så det gikk jo bra da.
Igår startet vi treningen uten å egentlig ha tenkt det, ettersom aasne fant det for godt å løpe rundt oss med en pipeball mens vi trente. Hvem sa at det å ha barn ikke er forenelig med bra hundetrening?

Til Håkon

Man KAN lære inn apportering med dirrigering ved hjelp av burlekene!

Apportene kan man gjemme inni riktig bur når hunden kan dirrigeringene og så blir det nesten som en gjett riktig luke konkurranse. Eller bak buret. Eller som Thomas foreslo, sette hunden inni et bur der kjegla er slik at man får en tydelig sving ut til apporten.

jeg kan jeg vil jeg får det til

Her kommer bildet av mitt skjerf prosjekt, mitt bevis på at jeg klarer å nå de målene jeg setter meg

Maria kurs dag 2

Klokka ett i natt var vi endelig hjemme igjen, takket være min eminente privatsjåfør elin slapp jeg å kjøre noenting hele veien hjem, jeg kunne bare sitte og konsentrere meg skikkelig hardt om å prate alt jeg kunne for at hun ikke skulle sove, og det er ikke så vanskelig når man kjører sammen med verdens beste rallysjåfør. Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier jeg stivnet av skrekk, ja det kjentes faktisk slik ut, et par ganger idet vi skrenset forbi eller bråstoppet før en fartshump. At ikke vi ble stoppet der vi suste over grensen i 30 sonen i hvertfall 70 og regelrett fløy over fartsdumpen og landet i norge, det er meg et under.
Lina har også blogget om samlingen.

Søndag ble like bra som lørdag, jeg valgte å se på
utsending til kjegle i apportering med dirrigering
fri ved foten
applauser
Utsending til kjegle. En ting som irriterer meg er at når jeg setter sammen kjegla enten med ruta eller apportene så løper hun ut mens hun tenker videre. Jeg vil hun skal løpe ut og tenke «yes, kjegla!» og deretter «yes, videre!» Vi satte opp til en konkurransemessig dirrigering, jeg sendte henne ut og hun fløy forbi kjegla uten å ofre den en tanke og videre mot apportene. Heldigvis fikk jeg stoppet henne før hun fikk gleden av en apport i kjeften og jeg sendte på nytt. Denne gangen stoppet hun og jeg fikk belønnet.
Slik fortsatte vi, noenganger fikk hun løpe ut etter Maria la ut apportene og noen ganger fikk hun løpe ut mens de lå der. En gang fikk hun løpe videre, dirrigeringen tok hun veldig fint, men opptaket var litt sent. Jeg legger det i bakhodet og drøyer det litt før jeg trener mer opptak, hvis vi får det flere ganger var det ikke en tilfeldighet, men inntil videre velger jeg å legge det på urutinert hund kontoen.
Rådet jeg fikk, stikk i strid med hva mitt kloke hode selv hadde tenkt ut var å kun trene kjegle mens jeg hadde satt klar en rute eller lagt ut apporter. Selvsagt! Jeg tenkte å ta kjegla alene og bygge mer verdi for den, men det er jo ikke da hun har problemer, det er jo når hun egentlig vil videre.
Jeg skal bare belønne om hun tenker på kjeglen mens hun stiller seg opp og variere med å sende henne videre eller belønne direkte. Jeg skal også trene på å kaste ball eller apporter forbi kjeglen rett før jeg sender henne ut for å få enda bedre signalkontroll på at kjegle betyr kjegle uansett hva annet man måtte ha lyst til. Det skal lønne seg å høre på meg ja.
Fri ved foten, vår katastrofe øvelse. Det begynte bra for en stund tilbake idet jeg tok et skippertak og trente med krystallklare kriterier, men etter hvert har jeg sluppet igjennom mer og mer og hun mister oftere konsentrasjonen og bare innimellom går så fint som hun skal. Det føltes helt forferdelig å gå der, men samtidig vet jeg at det var representabelt for der vi er nå og jeg ville hun skulle se hvordan det så ut for å få noen gode råd (eller bare et spark bak) Jeg fikk bare et spark bak, det er bare å bestemme seg for hva man vil slippe gjennom og så holde på kriteriene! Et godt tips for å ikke ødelegge helt for helhetstreningen var å heller være skikkelig nøye på de første strekkene når jeg trener på å gå lenge. Deretter kan jeg heller slippe gjennom korte konsentrasjonsbrister. Thomas kom med et godt kriteriet. Fokusbristene skal være så korte at jeg ikke rekker å feile henne, og det tror jeg skal være målet mitt for fri ved foten frem til neste samling. Sa jeg at jeg elsker å gå kurs?
Detaljene så fine ut, rette holdter og posisjon, men det hjelper ikke så lenge det ikke SER bra ut.
Maria snakket en del om det, at en ting er å se på detaljene og hva man kan forbedre der, men en annen ting som er minst like viktig er om det SER bra ut, se helheten bra ut når man utfører en øvelse?
Smart å ta med seg når man skal utvurdere kjeder.
Applauser.
Kry har et stort problem når det gjelder applauser og jubel. 1. fordi hun er generelt litt lydkjenslig og går opp i stress om publikum går amokk og 2. fordi jeg mitt smarte fe har forsøkt å trene det gjennom å legge enda mer forventning og stress i jubelen gjennom å belønne heftig hver gang det applauderes. Resultat: En hun som skriker og blir vill hver gang publikum går igang.
Maria mente jeg skulle trene med korte applauser, deretter vente til hun hadde roet seg ned og atter kunne konsentrere seg og enten belønne rolig eller gå videre og så belønne om hun holdt roen. Jeg syns dette høres kjempefornuftig ut og skal tråle internett etter jubel som vi kan bruke i treningen frem til vi skal på nordisk, jeg vil gjerne ha en viss magefølelse for at det skal gå bra når vi skal inn og trene der.
Så om noen vet om noen bra linker blir jeg veldig glad. Jubel skal heretter bety fortsett å konsentrere deg.
Til neste gang har jeg satt som mål å:
Kunne vise frem en hund som utfører kjegla uten å tenke videre i ruta og apport dirrigering
Sorterer neseprøver to meter fra publikum og andre hunder
Går en fri ved foten og kun mister fokus i så korte øyeblikk at jeg ikke rekker å feile henne

Jeg elsker å sette meg mål og så nå dem. Et av mine maniske mål for de to dagene vi var der vardessuten å strikke ferdig et blått tørkle. Hvis jeg ikke fikk det til sa jeg til meg selv at jeg ikke kom til å nå noen av mine andre mål heller, så jeg strikket og strikket og 10 minutt før vi var ferdige for samlingen så var jeg også ferdig!