aldri så galt at det ikke er godt for noe

Andre kurs dag var minst like bra som første kursdag.
Vi startet dagen med trening på felles øvelser. Jeg tenkte jeg skulle trene på å legge til forstyrrelser på sitt og bli inne i ridehallen, og forstyrrelsene var maria som gikk rundt og gjorde relativt enkle forstyrrelser som å gå i sirkler, kikke på kry, sette seg ned eller miste en vott. Det var bare at den vanskeligste forstyrrelsen var lydene vinden lagde i ridehallen, kry syns det var skikkelig ekkelt og så alt annet enn lykkelig og selvsikker ut. Det aller verste var at jeg ble litt overrumplet over at dette skjedde, så jeg klarte ikke helt å snu det. Hvis det hadde vært idag og jeg hadde visst om det hadde jeg trent noe helt annet med litt fart i for å få henne til å tenke på noe annet og ikke bry seg om lydene. Men så lærte vi det også.
Neste øvelse var å fokusere på å få henne korteste vei inn i ruta. Jeg sendte henne 2 meter ut til kon og deretter til ruta, perfekt! Så flyttet vi ruta, hun løp til kon og så til kon og så til en annen kon og plutselig hadde vi ingen øvelse som het ruta mer, bare fire koner som stod litt fra hverandre. Jeg fikk nå frem en vellykket rutasending til slutt og resten løp hun der hun skulle om enn noe grundt, men det valgte jeg å slippe igjennom. Siste gang jeg sendte løp hun perfekt inn og stilte seg perfekt bakerst i ruta, jeg jublet og kastet ballen laaangt langt og…over kanten på barrieren. Idiot! Den fine øvelsen og ingen belønning, idet jeg fikk tak i en tennisball i en lomme og dro frem var kry allerede så opptatt av å lete etter den andre ballen som hun jovisst hadde sett kommet flyvende at vi kun fikk til ok lek, men ingen bra belønning. Idiot! Det verste er at jeg har gjort det to ganger før, den gang ut i en åker og tilogmed på film. Vi får håpe hun lærer å gå dypt inn i ruta likevel.
På god vei, men trenger fortsatt å bli helt trygg på gangen i øvelsen.
Deretter tok vi en strak innkalling og dumruta konkurransemessig. Hun kom som en strek og jeg bøyde knærne og lukket øynene. Men hun må ha lært noe, for istedenfor å slenge seg i bena mine landet hun pent på siden og alt jeg kjente var et lite vindpust. Hun var høyt oppe etter innkallingen, så jeg måtte bruke tiden til neste øvelse på å få henne ned på et passelig aktivitetsnivå igjen. Etter sitten i dumruta belønnet jeg og så gjorde jeg resten.
Ting å øve på; gå vinklene på en normal måte.

Vi snakket en del om helheten, hva som ser bra ut. Det fins alltid detaljer å trene på, men noenganger er det kanskje ikke verdt å legge ned mye treningstid på om det ser bra ut som helhet. Foreksempel fokus i fri ved foten, hunden kan like gjerne se rett frem mens man går så lenge den har en jevn posisjon og ikke prøver for hardt, Ting å trene på; trav i springmarsjen.

Målene mine til neste gang er:
2 min felles sitt med glade ører
Sitt fra stå med låste bakben selv om hun havner langt frem
Ruta skal fungere på første forsøk i en kjede.
Trene inn system i søket på neseprøven.

Det siste tyvstartet vi på søndag morgen før vi dro. Dersom man legger inn et fint system i søket i tillegg til at hunden tar pinnen på første forsøk drar det opp poengene reelt, spesielt i store mesterskap. Jeg startet med å legge ut pinner, stilte meg helt foran den venstre pinnen og sendte henne ut, idet hun luktet på den første klikket jeg og belønnet, Deretter gikk jeg lengre bak og så mer mot midten. Enda har jeg ikke helt bestemt meg for om dette er fremgangsmåten jeg vil bruke, men det var en fin måte å teste på. Neste økt skal jeg kjøre tre hele øvelser og registrere hvilken side hun går til når hun får velge.
Som det ble påpekt går hun til høyre for både kon og apporter (tror jeg) og da er det jo dumt å jobbe mot hunden om hun har lettere for å gå til høyre.
Rapport kommer,

Det aller aller beste med kurset er likevel at jeg drar derfra med følelsen av å kunne så unendelig lite, at jeg fortsatt har masse mer å lære og bare DET er verdt alle pengene!

Reklame