Å leke er roten til alt godt

Den aller aller viktigste ferdighetene vi kan lære hundene våre er å leke. Gjennom leken kan man legge grunnlaget for nesten alle ferdigheter man trenger for videre øvelser.
For det første må hunden lære å konsentrere seg blant masse andre hunder, folk og i ulike miljø, start med å ta leken med deg på tur eller på besøk og lek så ofte du kan med hunden din i ulike situasjoner. Få gjerne andre til å leke med hunden din også, det er bare en fordel. Dersom du kommer i en situasjon der hunden ikke vil leke så se det litt an. Kanskje er det så mange forstyrrelser rundt at hunden må få tid til å kikke seg litt om først, sett deg ned og la hunden kjede seg, når den begynner å ta kontakt med deg og mase for å finne på noe da tar du frem leken igjen.
Dersom det ikke er de aller største forstyrrelsene rundt så legg litt ekstra energi i å prøve å få hunden i lek. Ha en lang leke, gjerne med pels i enden, det liker de fleste hunder. Dra leken langs bakken og hele tiden bort fra hunden i små rykkete bevegelser. Tenk på at leken skal ligne et lite dyr hunden skal jakte på, jeg bruker å si du skal bevege leken som det var en liten mus som pilte på bakken.
Prøv deg frem med ulike leker og ulike måter å leke på for å finne ut hvordan akkurat din hund liker å leke. Noen hunder liker at vi engasjerer oss selv også ved å løpe, hoppe og lage lyder. Mens noen liker best å leke rundt bena våre mens vi står stille.
Du kan finne et stort utvalg av motiverende leker her og her.

Når du har fått hunden til å leke i situasjoner med masse forstyrrelser har du en stor fordel i videre arbeid med øvelsene du skal trene på, da vet du at hunden er med deg og klar for å jobbe.
Start med å holde litt igjen i leken når hunden biter og drar, om den legger vekten bakover lar du hunden vinne leken. Dette vil du se mer av. Saker du ikke vil ha med videre som risting i leken eller bare tygging belønner du ikke gjennom å la hunden vinne, forsøk heller å trekke leken bort fra hunden når den biter, da holder de fleste hunder litt igjen og man kan belønne det. Når du har en hund som legger tyngden bakover og drar i leken har man et fint utgangspunkt for apporteringsøvelser videre. En del av en ferdighet som er vel verdt å ta med seg videre.

Når hunden har vunnet leken trekker du deg bakover og bort fra hunden, hvis den søker deg opp igjen starter du leken igjen. På denne måten kan du begynne å trene at hunden skal komme tilbake med leken eller apporten. Dersom hunden syns det er lykken på jord å få leken for seg selv kan du feste et langt tau til leken så hunden aldri får muligheten til å stikke av gårde og ha det moro på egenhånd. Husk at det hunden gjør ofte blir den god på, enten det er ting vi liker eller ikke liker.
Du kan lære hunden selvkontroll gjennom leken og lære den å vente på signal før den får ta den. Det skal ikke lønne seg å kaste seg frem og forsyne seg med det man vil ha, enten det er mat, leker eller annet av livets goder. Selvdisiplin er en dyd, også i hundetreningen.
Start med å holde frem leken, dersom hunden hopper opp og prøver å få tak i den forsvinner leken bak ryggen din eller inn i hånden din. Så fort hunden gir seg og setter seg ned eller trekker seg tilbake kommer leken frem igjen. Dersom den nå klarer å holde seg i ro mens du tar den frem, så starter leken igjen. Øk tiden hunden må vente og hvor nær hunden du holder leken før den får den suksessivt. Tenk på læringskurven som en trapp, et trinn av gangen.
Når hunden virkelig begynner å forstå leken kan du utfordre den med å dra leken langs bakken før du sier ”ta den”, holde den over hodet på hunden eller kaste den opp i lufta. Ikke vær redd for at det blir feil, hunden lærer av det også. Gjør hunden feil forsvinner leken, gjør den rett får den leke mer. Dette skal være gøy, så det er ikke lov å si noe om hunden prøver å ta den, bare simpelthen ta leken bort igjen. Jo mer svart hvitt du klarer å gjøre dette, jo raskere lærer hunden.

Å legge ned en del tid og arbeid i å lære hundene å leke har mange fordeler, ikke minst av praktiske hensyn. Hvis hunden din plutselig har en super innkalling mens dere er ute og går, men du har glemt godbitene hjemme så gjør det ingenting så lenge hunden liker å leke. Det fins alltid noe å leke med ute, enten det er kongler, pinner, snøballer, båndet eller luen din.
Glade hunder leker, så jo oftere du leker med hunden din jo bedre relasjon vil dere få!

Her er noen filmer til inspirasjon:

Reklame

Vi skal bare ha det gøy vi…

I det siste har jeg grunnet over dette utsagnet; nei, jeg har ingen ambisjoner for denne hunden, vi skal bare ha det gøy. Eller; nei dette året skal vi ikke stresse noe sted, vi skal bare ha det gøy.
Jeg mener, på hvilken måte er det noen motsetning mellom ambisjoner og ordet gøy?
Jeg blir provosert fordi det hentyder til at de som har ambisjoner for sin hund og hundetrening ikke har det gøy på veien dit. Jeg blir også provosert fordi det er en feig måte å si at; nei jeg setter ingen mål for det kan hende vi ikke kommer dit. Hvis man ikke har noen mål er det i mine øyne helt umulig å få til effektiv og bra trening. Målet er det som styrer treningen i den ene eller andre retningen og sier noe om hva man skal prioriere og når man skal trene på hva. Uten mål blir treningen i beste fall bare gjentakelser og terping på det man allerede kan. Eller endeløse repetisjoner som ikke fører noen vei.
Det høres så fint ut å si at; nei vi skal bare ha det gøy vi, så får vi se hvor langt vi kommer. Nå har ikke jeg noe imot at ikke alle vil det samme som meg, noen vil faktisk ikke konkurrere med hunden, bare avogtil for, ops nå sa jeg det; moro skyld. Men det provoserer meg at folk fremstiller seg selv som helgener gjennom å henspeile til at vi som har ambisjoner ikke har det gøy. FOR DET HAR VI!

Lykkelige lydige hunder 8. mars

Tenker du på å skaffe deg hund, eller har du allerede valp eller unghund?

Mandag 8. mars skal Amokk hundeskole, sammen med Dyrlegene Solvejg Knagenhjelm og Camilla Lilleholt ha en foredragskveld om hund, trening og helse.

Program:
1800-1900: Hvordan få en lydig hund v/ amokk hundeskole
1915-2000: Helse, ernæring av hund v/ dyrlegene Knagenhjelm og Lilleholt
Det vil bli servert kaffe og kake
Gratis helsesjekk av de hundene som kommer.

Sted: Stoa 8. mars
Pris: 100,- per person
Påmelding: siv@amokk.no 46686931

Den orangea

Her er flere bilder fra Maria samlingen

Anne Lise kurs

I helgen var jeg observatør på kurs hos Anne Lise Ytreberg. Jeanette som har kokos hadde leid henne inn og lørdag morgen dro jeg og Lise oppover til Evje.
Anne Lise er en dyktig dame og det er ikke i tvil om at hun kan mye. Det var utrolig moro å se hvordan hun hjalp alle ekvipasjene helt fra nybegynnere til klasse 3 hunder. Vi fikk også se hvordan hun startet innlæringen og tenkte på forskjellige øvelser, alltid moro å få nye innfallsvinkler selv om man ikke nødvendigvis kommer til å bruke dem selv.
Etter samlingene med Maria har jeg klart for meg hvordan jeg vil trene videre på de ulike øvelsene, så det var ikke så mye revolusjonerende nytt, alikevel plukket jeg opp et par tips jeg definitivt skal ta med meg videre.
Et tips på apport dirrigering; Ha hunden i utgangstilling med en apport i hver hånd. Kast apportene ut på likt. Snu hunden så den står vendt mot deg og send den til apporten den har minst lyst å hente. Ofte kan vi se på hundene at de er klare for å løpe til den ene eller den andre siden og da gir vi motsatt beskjed. På denne måten får man proofet dirrigeringen uten å måtte kjøre hele øvelsen.

Ellers bodde vi som konger hos maybritt som var så snill og låne vekk sengene sine til oss så vi slapp å kjøre hjem lørdag ettermiddag. Vi fikk servert deilig mat på lørdags kvelden, trent småting i gangen og klippet og frisert potene på både kry og lykke (nevnte jeg at maybritt er frisør?)
Søndag morgen ble vi vekket med varmt brød, egg, rørte jordbær, juice og kaffe. Så deilig start på dagen er det lenge siden jeg har hatt!
Tusen takk for en fin helg! Her er flere bilder fra kurset

Full fest!

Tredje elitsamling

Tirsdag
Denne gangen fikk vi leie en kunstgress hall, skikkelig bra å få trent på et nytt underlag, tørt og fint og med varme inne. Bedre enn leirete, iskalde ridehaller!
Vi har faktisk vært på forskjellige steder på hver samling på dette kurset, er ikke det bra så vet ikke jeg.

Enda en samling med masse bra trening, bra coaching og bra medstudenter.
Vi startet med å øke forstyrrelsene på felles sitt. Konkurransemessig men med synlige førere. Jeg syns hun sitter bra, men skulle ønske hun så enda mer selvsikker ut. 1 minutt med helt stille labber og en stor porsjon kyllinghalser er som å legge penger i felles sitt banken, jeg blir så glad hver gang jeg kan gjøre det. Spesielt i konkurransesituasjoner så hun får positive opplevelser fra dette. En anne gledelig nyhet er at det bare er 2 minutt felles sitt i elite. Jeg var sikker på det var 4 minutter, så da er vi neimen ikke så langt unna målet likevel.

Fellesdekk
Konkurransemessig her også, hun satt fint mens de andre kommanderte dekk og la seg rett ned på min første kommando. Sist samling ble hun tydelig forstyrret når de andre kommanderte og når det var vår tur la hun seg ikke på mitt signal. Da har vi blitt bedre på et område hvertfall

Kjede
Mannekengen – metallen – neseprøven
Misset sitten i mannekengen, dvs at dette skal bli bedre til neste gang. Satt seg litt langt bak på innsitten med metallen, men det klirret ikke og hun hadde et fint opptak.Neseprøven: Søker fra venstre og tar på første konfrontasjon! Hurra. Mindra bra var at hun hadde et omtak på vei inn og et tygg mens hun satt i utgangstilling. Dette er bare detaljer, helheten og transportstrekkene var finfine.

Mannekengen – apportering med dirrigering og neseprøven.
Denne gangen fikk hun med alle momentene og hadde en skikkelig fin dekk. Skal jobbe videre med vinkelene når vi går og transportstrekkene. På apporteringen var alt veldig bra. Vi jobbet litt tidligere på dagen med at hun ikke skulle skli forbi apporten når hun løp ut og det gav resultater for hun hadde en raskt fint opptak uten å skli. En viktig del av å konkurrere er at hunden skal kunne tilpasse farten til hva slags underlag den er på, jeg har igrunn ikke tenkt så mye over det og det er nok ikke noe vi skal legge ned masse energi på. Alikevel skal jeg ha det i bakhodet og prøve å få trent på det når vi er på nye underlag.
På opptaket feilet jeg henne om hun skled forbi og belønner om hun tok den med en gang hun kom frem.
Neseprøven, ai ai ai. Vi har jo bare trent system i søk når pinnene ligger på rekke. Nå lå de i sirkel, hun løp ut til den bakerste (og riktige) tok den opp, slapp igjen og søkte videre. Hentet den riktige igjen og avsluttet fint.
Helheten er fortsatt bra, men det var på tide å ta tak i detaljen; ta riktig pinne på første konfrontasjon.
Kriterier: Hun skal ta pinnen på første konfrontasjon, men å gå over og sjekke med neste pinne er lov. Dersom hun fortsetter enda videre fortet jeg meg å ta den riktige pinnen og viste tydelig at synd for deg at ikke du fant den for nå har jeg den. Det tok ikke mange repetisjoner før det ble forbedring, dette skal jeg trene videre på. Ingen stor greie dette heller, men absolutt en vitkig detalj å ta med seg om man vil konkurrere på store mesterskap.

Et annet smart tips Maria sa var at når man varmer opp til konkurranser på nytt underlag og spesielt innendørs var å legge et par neseprøver ulike steder på underlaget. På den måten forebygger man at hunden sjekker ut luktene i området mens den søker, spesielt om det er et nytt underlag. Det skal jeg absolutt gjøre i Bø.

Jeg fikk også en viktig tanke å ta med meg videre; å huske på at jeg bygger for fremtiden. Kry er fortsatt veldig ung, bare to år og det er viktigere å gjøre saker som bygger sikkerhet og positive opplevelser hvis jeg skal få en jevn bra hund. Det er litt lett å tenke at alt skal bli bra på en gang og at jeg vil få til alt i år. Men de fleste hunder trenger et år i elite før de blir stabile, det skal jeg ta med meg.

Jeg er så glad jeg kunne bli med på denne elitsatsingen, ikke bare har jeg utviklet meg masse som trener, men jeg har også hatt gleden av å tilbringe seks dager tilsammen med eminente hundetrenere, en strålende instruktør og fått masse nye ideer.
Takk alle sammen!

Hvordan få best mulig utbytte av bra kurs:

Bruk hundtränaren!

Trening

Igår var det endelig tid for trening sammen med andre igjen. Først var det ridehallen klokka elleve. Jeg hadde på forhånd laget en hel liste med hva jeg skulle gjøre og i hvilken rekkefølge jeg skulle gjøre dem. Ting som ikke stod på listen hadde jeg ikke lov å trene på! Jeg tror jeg skal fortsette å gjøre slik, for da var det mye lettere å få til strukturert trening, hvis ikke gjør jeg sånn at jeg bare tar det jeg kommer på og det er som regel ting vi ikke har så veldig problemer med.
Sist vi var i sverige skrev jeg ned alt som ikke funket i kjedene vi gjorde, for som Maria sa; Dersom man trener kjeder men ikke gjør noe med de feilene som dukker opp, så er jo hele vitsen med kjeder borte. Da trener man bare utholdenhet.
Her er hva jeg skrev på forrige samling:
Neseprøven:
Gå inn fra en side
Søke uten å rote med bena
opptak
Dyp inngang

Apportering med dirrigering:
Raskt ut til kjegla og apportene
Dypere inngang

Avstand:
Låste bakben
Ned dekken; på første signal

Ruta:
Løpe rett inn
Få til en rutine før og være konsekvent

fri ved foten:
Lengre bak (altså gå lengre bak)
Rette holdter
Trav i springmarsj

Denne lappen fant jeg altså igår, og her ser jeg både ting vi ikke har trent på men også tendenser som har blitt tydeligere nå om dagen og som jeg trodde kom helt av det blå.
Foreksempel fart, igår hadde hun verdens mest lusne gallopp, ikke yrkete i det hele tatt. Jeg tenkte; å herregud, hva er det nå, sånn har hun aldri gjort før!
Men der tok jeg feil gitt, for allerede på lappen fra desember står det at hun hadde dårlig fart ut på apporteringen med dirrigering. Når jeg tenker meg enda mer om vet jeg at en periode i sommer når vi pirket veldig mye på detaljer ble også farten dårligere på en del øvelser. Så da vet jeg at innimellom alle detaljene skal jeg trene fart og moro og prøve å holde en balanse mellom de to, jeg vet også at neste gang det skjer at farten blir dårligere så kan jeg sette igang et tiltak mye raskere.

Igår trente jeg også sammen med Lise igjen, endelig! Jeg elsker Lise med sine konstruktive tilbakemeldinger som ikke gjør at man blir lei seg men heller veldig innbitt på å fikse det. Som har en fornuftig tankegang på hva som er viktig og ikke, slik at der jeg vil slurve og si at jamen dette er bra nok, så får jeg ikke lov og som har verdens beste måte å gi ut ros på slik at man vet at hun virkelig mener det hun sier og man kan klappe seg selv på skulderen.

Vi kikket litt på avstanden til kry og fant ut hun har faktisk en stor forflytning fremover. Fra stå til sitt nører vi på, men det er fryktelig vanskelig å få til låste bakben. Fra stå til ligg rykker hun i bena og kommer litt frem og ikke minst på ned dekken legger hun seg bakover. Det betyr at hvis jeg stiller meg opp i forhold til en strek hos dommeren så legger hun seg bakover og bak den streken slik at hele utgangspunktet for å måle blir feil. Bra observert! Det er jo bare å stille seg litt lengre frem så hun havner riktig, men en liten del av meg vil heller lære henne å dekke ned fra siden med låste bakben.
Ja hun er virkelig en liten skrue, jeg husker jo vi lo litt av dette når hun var liten at hun dekket bakover fra sitt, men nå må vi nok gjøre noe med det.
Dagens positive ting: Treningen på ruta i ridehallen må ha funket, for på hove når jeg forsøkte hadde hun veldig fin fart og gjorde alt som hun skulle. Hurra for treneren!

Idag reiser vi til sverige igjen og målene for denne samlingen var:
Velge ut et stevne for debuten; Det står mellom to, disse to skal jeg velge før imorgen
Felles sitt i 2 minutt med glade ører; 1 minutt sammen med andre hunder. Diverse situasjoner alene med forstyrrelser mellom 30 sekund og 1 minutt. 2 minutt alene uten forstyrrelser
Sitt fra stå med låste bakben; vi er absolutt på vei. Nå har jeg fokusert mye på at hun skal sitte bamse fra stå for å få mer kraft men vi er fortsatt ikke i mål med de låste bakbena. Etter en samtale med thomas igår skal jeg fokusere mye på stå og bli med rolig attityd for at det skal bli lette å fange sitten med låste bakben
Springe rett inn i ruta når ruta er med i en kjede: Ja, det funker!
system i neseprøven: Frem til nå har jeg stilt meg helt til venstre, belønnet idet hun starter på venstre side og deretter stilt meg selv mer og mer til midten for pinnene. Vi er på vei, men det er ikke effektivt. Igår forsøkte jeg å legge min pinne helt venstre og litt ifra de andre pinnene, det hadde større effekt men neste vi skal nøre på nå er; PLUKK PÅ FØRSTE KONFRONTASJON!

Jeg har kikket litt på hva vi har igjen før debuten og hva jeg skal fokusere på. Men det får bli en annen blogg, nå har jeg allerede skrevet meg helt vekk.
Legger ved en film fra igår hvor vi trente på at kry skal prate

Den gode vilje

Det er mandag og jeg er fortsatt i live. Igår var vi nemlig i ridehallen og trente og jeg tror det var akkurat det jeg trengte for å komme meg ut av juleferiemoduset. Egentlig hadde jeg verken noen plan eller mål med treningen annet enn å teste ut en hel del ting og jobbe videre med hva enn som måtte komme. Det er jo bare to uker igjen til neste maria samling, så jeg får sette opp farten!
Neseprøven fungerte fint i ridesanden! Sanden i ridehuset her var riktignok litt hardere enn i sverige når det ikke fungerte i det hele tatt, men jeg mener vi er et stort steg i riktig retning. Siden sist har jeg trent på hard snø, myk snø, bustete grønne dørmatter, boblejakken min, på et hav av leker og nå altså i ridesanden. Jeg gjør det enkelt ved å stå ute blant pinnene selv de første gangene så jeg kan følge godt med på hva som skjer og så fjerner jeg meg etter hvert. Igår fikk jeg også trent på å sortere pinner mot publikum og mens en annen hund apporterte. Vanskelig, sa kry. Men ikke umulig, sa jeg. Og så hadde vi det dritkult etterpå.
Kjeder: mannekengen, ruta.
Ruta, apportering med dirrigering
Fri ved foten, neseprøven
Apportering, ruta.
Det rykker i belønningsarmen min bare jeg leser dette, så målet de to neste dagene er å trene mer helhet og lengre kjeder.
Bra: hun finner midten av ruta hver gang og løper ikke inn fra sidene. Mindre bra: når jeg tar med kjegla i en kjede er det som den ikke eksisterer. Et av målene våre for neste samling er at ruta skal fungere i en kjede, så jeg ser ingen annen mulighet enn å trene mange lange og rutete kjeder hver eneste dag. Hun kan det jo, jeg skal bare minne henne på at hun kan det selv om vi gjør noe annet først og at de rutinene vi jobber med før hver utsending; gå rett mot kjegla mens jeg sier «skal du ut» med en lite sjarmerende hvesing skal fortelle henne noe om hva som kommer.
Felles sitten fungerte overraskende bra så treningen med å få frem frivillig sitt og bli med fokus på meg midt i forstyrrelser er riktig, i tillegg til å trene på å sitte lenge i stua mens jeg ser på tv (Lenge leve…latskapen? oppfinnsomheten? effektiviteten?)
Å sitte å vente lenge på kommando før fellesdekken fungerer også finfint, å legge seg på min kommando etter å ha ventet er helt tragisk; hun ser ut som hun har blitt slått og legger seg saakte ned med den ene labben under seg. Jaha, dette er absolutt og på høy tid klart for å legges litt treningstimer i, og heldigvis en ting vi kan trene inne for noen svette forkuler.

Apropos svette har vi valgt oss ut to nye lenestoler til å ha i stua (eller lesestoler), vi ble overraskende fort enige og innen klokka var 5 stod de ferdig montert i lesehjørnet. Nå mangler vi bare en leselampe og et lite bord til nødvendig tilbehør så er det klappet og klart for en koselig krok. Noen er litt ivrigere enn andre, så mens jeg har strakt meg ut på sofaen med godt lys og «et glass melk takk», har andre myst i tapte symboler i lyset fra en bitteliten skimrende vinduskarm lampe. Lenge leve den gode vilje

Low life nyttårsfeiring

Jeg har vært på enda en skitur. Denne gangen en litt lengre en. en alt for lang en. Det er vel ingen hemmelighet at jeg har utrolig dårlig kondis, jeg tror ikke jeg har blitt ordentlig sliten på lenge, jeg har blitt lat. Derfor burde det kanskje ringe et par varselbjeller når mamma spurte om jeg ville være med på skitur etter jobb. Det var jo skikkelig fint vær, jeg hadde nettopp hentet skiene mine og det passet ypperlig med en litt lang skitur før vi skulle ut og feire nyttårsaften hos noen venner. Det er bare det at mamma er som en kakkerlakk. Hun blir aldri sliten eller skadet. Hun løper opp motbakkene samtidig som hun kan prate uten å bli anpusten eller den minste antydning til å bli varm. Hvis man ikke har vokst opp med henne er det nok til å ta fra deg all selvtillit. Jeg mener, her kommer jeg prustende opp bakken i snegletempo med melkesyre i armene og hun ser ut som hun er ute på søndagstur mens hun smilende venter på meg i hver eneste bakke.
Jeg burde ha visst det allerede da, og spesielt siden hun er mammaen min. Men jeg trodde helt ærlig vi bare skulle gå en liten time.
For et par år siden var jeg nemlig på ski med en kamerat som hadde besøk av to tyskere. Vi tenkte å vise de litt ekte norsk natur og tok de med opp på øynaheia for å gå på ski. Det gikk jo ganske sent da, så jeg tenkte jeg skulle gå litt i forveien, okej da, litt for å tøffe meg, jeg gikk og gikk, stoppet og ventet iblant men de andre kom aldri. Så jeg gikk og gikk og gikk, helt til jeg kom til et skilt hvor det stod at jeg hadde tatt den lange løypen! I all min iver hadde jeg gått feil og glemt å se etter skilter eller hvor løypen gikk. Det ble en laaang tur, helt alene, og de andre måtte vente både vel og lenge på meg før jeg kom tilbake til bilene.
Vel, siden jeg hadde gått i denne fellen en gang før tenkte jeg at jajamensann, den løypen greier jeg å gå en gang til for nå vet jeg jo hvor den går og hvor lang den er.
Vi gikk avgårde med fatt mot, kry er ikke verdens beste snørehund enda, men hun kommer seg og det var jo som sagt fint vær og vi gikk, og gikk, og gikk….
og når jeg trodde vi nesten var fremme så kom vi til et skilt; 7,5 km igjen stod det på skiltet! Aldri har vel 7,5 km vært så lenge, og aldri har jeg vel vært så tom for energi. 2 og en halv time gikk vi!!! Fra null til to en halv time på en dag var vel kanskje ikke noe sjakktrekk.

Akkurat her var jeg heeelt tom for energi, og da hadde vi enda et godt stykke igjen.

Jeg frøs så jeg hakket tenner hele veien hjem i bilen med varmeannlegget på fullt. Snille Atle hadde tappet i badekaret til jeg kom hjem, så jeg kunne bare synke ned og slappe helt av. Tilslutt fikk jeg varmen i meg, og et knekkebrød og en yoghurt.
Vi dro avgårde til nyttårsmiddag, god middag med kalkun og tilbehør. Men midt i middagen måtte jeg gi meg. Jeg klarte ikke få ned en matbit, jeg var kvalm og svimmel og så stjerner hele tiden så Atle kjørte meg hjem til sofaen. Der lå jeg fra åtte til ett og bare våknet opp avogtil, klarte ikke ha på noe lys eller lyd eller engasjere meg i noe.
Jeg var sikker på jeg kom til å få omgangsyka ettersom det har gått på jobb, verdens verste nyttårsaften! I ettertid var det ikke omgangsyka eller noe annet virus, jeg tror bare jeg tappet meg helt for energi på den skituren så jeg ikke hadde noe mer å gå på.
Stakkars mamma prøvde å trøste og si; ja men vi gikk jo langt og det var jo veldig kaldt. Men jeg vet hva det var; jeg er bare i elendig form! Snakk om lowlife, hvis det fortsetter sånn kommer jeg ikke til å klare å sykle frem og tilbake til hovefestivalen en gang 🙂

Ps, Ja jeg har gått tur idag også, selv om jeg var fyllesyk etter en fuktig fest hos elin

Slitne og kalde etter turen: