Den gode vilje

Det er mandag og jeg er fortsatt i live. Igår var vi nemlig i ridehallen og trente og jeg tror det var akkurat det jeg trengte for å komme meg ut av juleferiemoduset. Egentlig hadde jeg verken noen plan eller mål med treningen annet enn å teste ut en hel del ting og jobbe videre med hva enn som måtte komme. Det er jo bare to uker igjen til neste maria samling, så jeg får sette opp farten!
Neseprøven fungerte fint i ridesanden! Sanden i ridehuset her var riktignok litt hardere enn i sverige når det ikke fungerte i det hele tatt, men jeg mener vi er et stort steg i riktig retning. Siden sist har jeg trent på hard snø, myk snø, bustete grønne dørmatter, boblejakken min, på et hav av leker og nå altså i ridesanden. Jeg gjør det enkelt ved å stå ute blant pinnene selv de første gangene så jeg kan følge godt med på hva som skjer og så fjerner jeg meg etter hvert. Igår fikk jeg også trent på å sortere pinner mot publikum og mens en annen hund apporterte. Vanskelig, sa kry. Men ikke umulig, sa jeg. Og så hadde vi det dritkult etterpå.
Kjeder: mannekengen, ruta.
Ruta, apportering med dirrigering
Fri ved foten, neseprøven
Apportering, ruta.
Det rykker i belønningsarmen min bare jeg leser dette, så målet de to neste dagene er å trene mer helhet og lengre kjeder.
Bra: hun finner midten av ruta hver gang og løper ikke inn fra sidene. Mindre bra: når jeg tar med kjegla i en kjede er det som den ikke eksisterer. Et av målene våre for neste samling er at ruta skal fungere i en kjede, så jeg ser ingen annen mulighet enn å trene mange lange og rutete kjeder hver eneste dag. Hun kan det jo, jeg skal bare minne henne på at hun kan det selv om vi gjør noe annet først og at de rutinene vi jobber med før hver utsending; gå rett mot kjegla mens jeg sier «skal du ut» med en lite sjarmerende hvesing skal fortelle henne noe om hva som kommer.
Felles sitten fungerte overraskende bra så treningen med å få frem frivillig sitt og bli med fokus på meg midt i forstyrrelser er riktig, i tillegg til å trene på å sitte lenge i stua mens jeg ser på tv (Lenge leve…latskapen? oppfinnsomheten? effektiviteten?)
Å sitte å vente lenge på kommando før fellesdekken fungerer også finfint, å legge seg på min kommando etter å ha ventet er helt tragisk; hun ser ut som hun har blitt slått og legger seg saakte ned med den ene labben under seg. Jaha, dette er absolutt og på høy tid klart for å legges litt treningstimer i, og heldigvis en ting vi kan trene inne for noen svette forkuler.

Apropos svette har vi valgt oss ut to nye lenestoler til å ha i stua (eller lesestoler), vi ble overraskende fort enige og innen klokka var 5 stod de ferdig montert i lesehjørnet. Nå mangler vi bare en leselampe og et lite bord til nødvendig tilbehør så er det klappet og klart for en koselig krok. Noen er litt ivrigere enn andre, så mens jeg har strakt meg ut på sofaen med godt lys og «et glass melk takk», har andre myst i tapte symboler i lyset fra en bitteliten skimrende vinduskarm lampe. Lenge leve den gode vilje

Advertisements

3 responses to this post.

  1. Du e gørrgo’! 🙂

    Svar

  2. Jag gillar att det rycker i belöningsarmen ,-D!

    Svar

  3. Posted by Julie on 09/01/2010 at 13:22

    Grattis med nye stoler;)

    Håper vi treffes i dette nye året også;) skjebnen vettu…;)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: