Archive for februar, 2010

Den nye amokk siden er klar!

Endelig er den nye amokk siden oppe, fra og med nå kommer både jeg og Elin til å blogge der.

www.amokk.no

Bursdag

å, er det ikke verdens beste ting å ha bursdag så vet ikke jeg. Fredag var min egentlige bursdag og Atle tok meg med ut for å spise. Vi var på verdens koseligste thai restaurant med verdens sterkeste mat og det var akkurat en slik bursdag jeg ønsket meg med thailandsk øl og nachspiel med gode naboer.
Igår var jeg ute og spiste sterk pizza til lunsj (og jeg er tydeligvis ikke en sterk mat person) med min pappa og verdens beste søstre. På kvelden hadde vi besøk av familien min, atles foreldre og nathalie, en belgisk utvekslingstudent som skal være i praksis sammen med oss frem til mai. Hun føles nesten som en del av familien allerede, verdens koseligste jente.
Vi spiste god mat, åpnet masse pakker (helt seriøst så er pakkene det aller morsomste ved bursdager, jeg kommer aldri til å vokse fra det) og spiste kake som verdens beste mormor og verdens beste bente hadde bakt bare til meg.
Idag har jeg hatt kake til frokost, prøvd alle bursdagsgavene og fått sol til å ut og gå på ski i. Jeg syns alle bursdager burde feires tre dager til ende!

Bra skrevet om shaping

Å, jeg må bare sitere Thomas som skriver dette om shaping:

Tenk på shaping som tigging. Gjør det enkelt. Slutt med å tigge om atferder fra hunden. Lær hunden å tigge. Det er noe av det beste man kan lære hunden. Når hunden har blitt skikkelig flink til å tigge, kan du lære den å tigge på rett måte for å få det den vil. Lær den å tigge aktivt og passivt. Lær den å tigge lenge. Lær den å virkelig anstrenge seg. Sett tiggingen i system. Og vips har du en hund som jobber beinhardt om å få jobbe for deg, istedet for at du ber hunden om å jobbe. Jeg har aldri hørt om noen som har mislyktes med å lære en hund å tigge.

Snart

Skal dere få se noe kult 🙂

Et skritt hit og et skritt dit og to tilbake

Jeg begynner å bli som et barn med dette treige internetter. Med en gang noe ikke funker så bare trykker jeg skikkelig mange ganger til det henger seg opp og så blir jeg sur og slår alt av. En ting som reddet dagen min litt idag var å være på trening!
Egentlig hadde jeg veldig veldig veldig lyst å bare være inne og være lei meg fordi jeg hadde så mye å gjøre, men jeg er ikke så flink til å være sånn lenge, så da bare reiste jeg.

Det er faktisk bare to uker til vi skal ha vår uoffisielle elite debut på sørlandsappellen og en mnd til første offisielle start, så jeg må bare få med meg all trening jeg kan.

Mange av øvelsene føler jeg er evighetsøvelser. Foreksempel fri ved foten, så blir den bra og så lar jeg være å pirke og så er det stadig et eller annet jeg må inn og justere. For langt frem, for langt ut med rumpa, for langt bak, for lite fokus, for mye lyd, for ujevn for lite. For et par mandager siden kunne hun nesten ikke holde konsentrasjonen noenting mens vi gikk på klubben, idag fikk vi bemerkelse på at hun går og veksler littegrann på posisjonen. Jeg skal se det samme av henne hele tiden, så fra nå av kommer jeg sikkert til å måtte fikse på at jeg ikke skal se ned hele tiden 🙂

Men det er jo bra ikke alt er bra, for når ting ikke er bra blir jeg virkelig motivert til å trene mer. Ruta foreksempel, den må vi trene mer på at hun ikke ser den blir satt ut og med press. Alle gangen den siste tiden har hun enten ikke funnet ruta, vendt opp for tidlig og vært usikker eller løpt til mannekengen istede. Treningen fremover nå blir derfor preget av mange kjegler mens den riktige retningen alltid er rett til en av sidene.
Pirking på neseprøven resulterte i at søk=løp inn i ruta som lå vedsidenav og nøring på avstandsteknikken har gjort at vi har mistet litt av roen.

Jeg stresser ikke, i de aller fleste tilfellene betyr bare dette at vi er inne i en fase hvor vi er klare for mer utfordringer på de fleste øvelsene. Hun trenger å bli drillet i forskjellige proofing øvelser, og det tror jeg er noe av det morsomste jeg vet.
En ting vi SKAL ta tak i umiddelbart derimot er bli i liggen. Når jeg legger henne ned for å kalle inn, eller går ifra på ruta så rykker det ganske ofte i rockefoten til den lille rotta. Det er hvertfall helt uakseptabelt. Heldigvis ser jeg at dette går igjen ikke bare i lydighetsøvelsene, og det gjør det mye lettere å ta tak i.

En ting som derimot var kjempebra idag er a) fart ut til kjegle på første forsøk og b)kjempefin stå på innkallingen! H.u.r.r.a. Vi har trent separat på ståen en god stund nå, og idag bare testet jeg å kjøre en innkalling. Heldigvis hadde jeg ballen klar, jeg trodde nemlig ikke jeg skulle få en bra stå, men det gjorde jeg og kunne belønne! H.u.r.r.a. igjen og bank i bordet.

Dersom noen føler trang til å stå ute i snøen og legge ned pinner forresten er det bare å si ifra, du skal få fast stilling med en gang. En kameramann hadde heller ikke vært å forakte. Lønna er sjokoladekake og en lue!