Tredje elitsamling

Tirsdag
Denne gangen fikk vi leie en kunstgress hall, skikkelig bra å få trent på et nytt underlag, tørt og fint og med varme inne. Bedre enn leirete, iskalde ridehaller!
Vi har faktisk vært på forskjellige steder på hver samling på dette kurset, er ikke det bra så vet ikke jeg.

Enda en samling med masse bra trening, bra coaching og bra medstudenter.
Vi startet med å øke forstyrrelsene på felles sitt. Konkurransemessig men med synlige førere. Jeg syns hun sitter bra, men skulle ønske hun så enda mer selvsikker ut. 1 minutt med helt stille labber og en stor porsjon kyllinghalser er som å legge penger i felles sitt banken, jeg blir så glad hver gang jeg kan gjøre det. Spesielt i konkurransesituasjoner så hun får positive opplevelser fra dette. En anne gledelig nyhet er at det bare er 2 minutt felles sitt i elite. Jeg var sikker på det var 4 minutter, så da er vi neimen ikke så langt unna målet likevel.

Fellesdekk
Konkurransemessig her også, hun satt fint mens de andre kommanderte dekk og la seg rett ned på min første kommando. Sist samling ble hun tydelig forstyrret når de andre kommanderte og når det var vår tur la hun seg ikke på mitt signal. Da har vi blitt bedre på et område hvertfall

Kjede
Mannekengen – metallen – neseprøven
Misset sitten i mannekengen, dvs at dette skal bli bedre til neste gang. Satt seg litt langt bak på innsitten med metallen, men det klirret ikke og hun hadde et fint opptak.Neseprøven: Søker fra venstre og tar på første konfrontasjon! Hurra. Mindra bra var at hun hadde et omtak på vei inn og et tygg mens hun satt i utgangstilling. Dette er bare detaljer, helheten og transportstrekkene var finfine.

Mannekengen – apportering med dirrigering og neseprøven.
Denne gangen fikk hun med alle momentene og hadde en skikkelig fin dekk. Skal jobbe videre med vinkelene når vi går og transportstrekkene. På apporteringen var alt veldig bra. Vi jobbet litt tidligere på dagen med at hun ikke skulle skli forbi apporten når hun løp ut og det gav resultater for hun hadde en raskt fint opptak uten å skli. En viktig del av å konkurrere er at hunden skal kunne tilpasse farten til hva slags underlag den er på, jeg har igrunn ikke tenkt så mye over det og det er nok ikke noe vi skal legge ned masse energi på. Alikevel skal jeg ha det i bakhodet og prøve å få trent på det når vi er på nye underlag.
På opptaket feilet jeg henne om hun skled forbi og belønner om hun tok den med en gang hun kom frem.
Neseprøven, ai ai ai. Vi har jo bare trent system i søk når pinnene ligger på rekke. Nå lå de i sirkel, hun løp ut til den bakerste (og riktige) tok den opp, slapp igjen og søkte videre. Hentet den riktige igjen og avsluttet fint.
Helheten er fortsatt bra, men det var på tide å ta tak i detaljen; ta riktig pinne på første konfrontasjon.
Kriterier: Hun skal ta pinnen på første konfrontasjon, men å gå over og sjekke med neste pinne er lov. Dersom hun fortsetter enda videre fortet jeg meg å ta den riktige pinnen og viste tydelig at synd for deg at ikke du fant den for nå har jeg den. Det tok ikke mange repetisjoner før det ble forbedring, dette skal jeg trene videre på. Ingen stor greie dette heller, men absolutt en vitkig detalj å ta med seg om man vil konkurrere på store mesterskap.

Et annet smart tips Maria sa var at når man varmer opp til konkurranser på nytt underlag og spesielt innendørs var å legge et par neseprøver ulike steder på underlaget. På den måten forebygger man at hunden sjekker ut luktene i området mens den søker, spesielt om det er et nytt underlag. Det skal jeg absolutt gjøre i Bø.

Jeg fikk også en viktig tanke å ta med meg videre; å huske på at jeg bygger for fremtiden. Kry er fortsatt veldig ung, bare to år og det er viktigere å gjøre saker som bygger sikkerhet og positive opplevelser hvis jeg skal få en jevn bra hund. Det er litt lett å tenke at alt skal bli bra på en gang og at jeg vil få til alt i år. Men de fleste hunder trenger et år i elite før de blir stabile, det skal jeg ta med meg.

Jeg er så glad jeg kunne bli med på denne elitsatsingen, ikke bare har jeg utviklet meg masse som trener, men jeg har også hatt gleden av å tilbringe seks dager tilsammen med eminente hundetrenere, en strålende instruktør og fått masse nye ideer.
Takk alle sammen!

Reklame

Hvordan få best mulig utbytte av bra kurs:

Bruk hundtränaren!

Trening

Igår var det endelig tid for trening sammen med andre igjen. Først var det ridehallen klokka elleve. Jeg hadde på forhånd laget en hel liste med hva jeg skulle gjøre og i hvilken rekkefølge jeg skulle gjøre dem. Ting som ikke stod på listen hadde jeg ikke lov å trene på! Jeg tror jeg skal fortsette å gjøre slik, for da var det mye lettere å få til strukturert trening, hvis ikke gjør jeg sånn at jeg bare tar det jeg kommer på og det er som regel ting vi ikke har så veldig problemer med.
Sist vi var i sverige skrev jeg ned alt som ikke funket i kjedene vi gjorde, for som Maria sa; Dersom man trener kjeder men ikke gjør noe med de feilene som dukker opp, så er jo hele vitsen med kjeder borte. Da trener man bare utholdenhet.
Her er hva jeg skrev på forrige samling:
Neseprøven:
Gå inn fra en side
Søke uten å rote med bena
opptak
Dyp inngang

Apportering med dirrigering:
Raskt ut til kjegla og apportene
Dypere inngang

Avstand:
Låste bakben
Ned dekken; på første signal

Ruta:
Løpe rett inn
Få til en rutine før og være konsekvent

fri ved foten:
Lengre bak (altså gå lengre bak)
Rette holdter
Trav i springmarsj

Denne lappen fant jeg altså igår, og her ser jeg både ting vi ikke har trent på men også tendenser som har blitt tydeligere nå om dagen og som jeg trodde kom helt av det blå.
Foreksempel fart, igår hadde hun verdens mest lusne gallopp, ikke yrkete i det hele tatt. Jeg tenkte; å herregud, hva er det nå, sånn har hun aldri gjort før!
Men der tok jeg feil gitt, for allerede på lappen fra desember står det at hun hadde dårlig fart ut på apporteringen med dirrigering. Når jeg tenker meg enda mer om vet jeg at en periode i sommer når vi pirket veldig mye på detaljer ble også farten dårligere på en del øvelser. Så da vet jeg at innimellom alle detaljene skal jeg trene fart og moro og prøve å holde en balanse mellom de to, jeg vet også at neste gang det skjer at farten blir dårligere så kan jeg sette igang et tiltak mye raskere.

Igår trente jeg også sammen med Lise igjen, endelig! Jeg elsker Lise med sine konstruktive tilbakemeldinger som ikke gjør at man blir lei seg men heller veldig innbitt på å fikse det. Som har en fornuftig tankegang på hva som er viktig og ikke, slik at der jeg vil slurve og si at jamen dette er bra nok, så får jeg ikke lov og som har verdens beste måte å gi ut ros på slik at man vet at hun virkelig mener det hun sier og man kan klappe seg selv på skulderen.

Vi kikket litt på avstanden til kry og fant ut hun har faktisk en stor forflytning fremover. Fra stå til sitt nører vi på, men det er fryktelig vanskelig å få til låste bakben. Fra stå til ligg rykker hun i bena og kommer litt frem og ikke minst på ned dekken legger hun seg bakover. Det betyr at hvis jeg stiller meg opp i forhold til en strek hos dommeren så legger hun seg bakover og bak den streken slik at hele utgangspunktet for å måle blir feil. Bra observert! Det er jo bare å stille seg litt lengre frem så hun havner riktig, men en liten del av meg vil heller lære henne å dekke ned fra siden med låste bakben.
Ja hun er virkelig en liten skrue, jeg husker jo vi lo litt av dette når hun var liten at hun dekket bakover fra sitt, men nå må vi nok gjøre noe med det.
Dagens positive ting: Treningen på ruta i ridehallen må ha funket, for på hove når jeg forsøkte hadde hun veldig fin fart og gjorde alt som hun skulle. Hurra for treneren!

Idag reiser vi til sverige igjen og målene for denne samlingen var:
Velge ut et stevne for debuten; Det står mellom to, disse to skal jeg velge før imorgen
Felles sitt i 2 minutt med glade ører; 1 minutt sammen med andre hunder. Diverse situasjoner alene med forstyrrelser mellom 30 sekund og 1 minutt. 2 minutt alene uten forstyrrelser
Sitt fra stå med låste bakben; vi er absolutt på vei. Nå har jeg fokusert mye på at hun skal sitte bamse fra stå for å få mer kraft men vi er fortsatt ikke i mål med de låste bakbena. Etter en samtale med thomas igår skal jeg fokusere mye på stå og bli med rolig attityd for at det skal bli lette å fange sitten med låste bakben
Springe rett inn i ruta når ruta er med i en kjede: Ja, det funker!
system i neseprøven: Frem til nå har jeg stilt meg helt til venstre, belønnet idet hun starter på venstre side og deretter stilt meg selv mer og mer til midten for pinnene. Vi er på vei, men det er ikke effektivt. Igår forsøkte jeg å legge min pinne helt venstre og litt ifra de andre pinnene, det hadde større effekt men neste vi skal nøre på nå er; PLUKK PÅ FØRSTE KONFRONTASJON!

Jeg har kikket litt på hva vi har igjen før debuten og hva jeg skal fokusere på. Men det får bli en annen blogg, nå har jeg allerede skrevet meg helt vekk.
Legger ved en film fra igår hvor vi trente på at kry skal prate

Den gode vilje

Det er mandag og jeg er fortsatt i live. Igår var vi nemlig i ridehallen og trente og jeg tror det var akkurat det jeg trengte for å komme meg ut av juleferiemoduset. Egentlig hadde jeg verken noen plan eller mål med treningen annet enn å teste ut en hel del ting og jobbe videre med hva enn som måtte komme. Det er jo bare to uker igjen til neste maria samling, så jeg får sette opp farten!
Neseprøven fungerte fint i ridesanden! Sanden i ridehuset her var riktignok litt hardere enn i sverige når det ikke fungerte i det hele tatt, men jeg mener vi er et stort steg i riktig retning. Siden sist har jeg trent på hard snø, myk snø, bustete grønne dørmatter, boblejakken min, på et hav av leker og nå altså i ridesanden. Jeg gjør det enkelt ved å stå ute blant pinnene selv de første gangene så jeg kan følge godt med på hva som skjer og så fjerner jeg meg etter hvert. Igår fikk jeg også trent på å sortere pinner mot publikum og mens en annen hund apporterte. Vanskelig, sa kry. Men ikke umulig, sa jeg. Og så hadde vi det dritkult etterpå.
Kjeder: mannekengen, ruta.
Ruta, apportering med dirrigering
Fri ved foten, neseprøven
Apportering, ruta.
Det rykker i belønningsarmen min bare jeg leser dette, så målet de to neste dagene er å trene mer helhet og lengre kjeder.
Bra: hun finner midten av ruta hver gang og løper ikke inn fra sidene. Mindre bra: når jeg tar med kjegla i en kjede er det som den ikke eksisterer. Et av målene våre for neste samling er at ruta skal fungere i en kjede, så jeg ser ingen annen mulighet enn å trene mange lange og rutete kjeder hver eneste dag. Hun kan det jo, jeg skal bare minne henne på at hun kan det selv om vi gjør noe annet først og at de rutinene vi jobber med før hver utsending; gå rett mot kjegla mens jeg sier «skal du ut» med en lite sjarmerende hvesing skal fortelle henne noe om hva som kommer.
Felles sitten fungerte overraskende bra så treningen med å få frem frivillig sitt og bli med fokus på meg midt i forstyrrelser er riktig, i tillegg til å trene på å sitte lenge i stua mens jeg ser på tv (Lenge leve…latskapen? oppfinnsomheten? effektiviteten?)
Å sitte å vente lenge på kommando før fellesdekken fungerer også finfint, å legge seg på min kommando etter å ha ventet er helt tragisk; hun ser ut som hun har blitt slått og legger seg saakte ned med den ene labben under seg. Jaha, dette er absolutt og på høy tid klart for å legges litt treningstimer i, og heldigvis en ting vi kan trene inne for noen svette forkuler.

Apropos svette har vi valgt oss ut to nye lenestoler til å ha i stua (eller lesestoler), vi ble overraskende fort enige og innen klokka var 5 stod de ferdig montert i lesehjørnet. Nå mangler vi bare en leselampe og et lite bord til nødvendig tilbehør så er det klappet og klart for en koselig krok. Noen er litt ivrigere enn andre, så mens jeg har strakt meg ut på sofaen med godt lys og «et glass melk takk», har andre myst i tapte symboler i lyset fra en bitteliten skimrende vinduskarm lampe. Lenge leve den gode vilje

Low life nyttårsfeiring

Jeg har vært på enda en skitur. Denne gangen en litt lengre en. en alt for lang en. Det er vel ingen hemmelighet at jeg har utrolig dårlig kondis, jeg tror ikke jeg har blitt ordentlig sliten på lenge, jeg har blitt lat. Derfor burde det kanskje ringe et par varselbjeller når mamma spurte om jeg ville være med på skitur etter jobb. Det var jo skikkelig fint vær, jeg hadde nettopp hentet skiene mine og det passet ypperlig med en litt lang skitur før vi skulle ut og feire nyttårsaften hos noen venner. Det er bare det at mamma er som en kakkerlakk. Hun blir aldri sliten eller skadet. Hun løper opp motbakkene samtidig som hun kan prate uten å bli anpusten eller den minste antydning til å bli varm. Hvis man ikke har vokst opp med henne er det nok til å ta fra deg all selvtillit. Jeg mener, her kommer jeg prustende opp bakken i snegletempo med melkesyre i armene og hun ser ut som hun er ute på søndagstur mens hun smilende venter på meg i hver eneste bakke.
Jeg burde ha visst det allerede da, og spesielt siden hun er mammaen min. Men jeg trodde helt ærlig vi bare skulle gå en liten time.
For et par år siden var jeg nemlig på ski med en kamerat som hadde besøk av to tyskere. Vi tenkte å vise de litt ekte norsk natur og tok de med opp på øynaheia for å gå på ski. Det gikk jo ganske sent da, så jeg tenkte jeg skulle gå litt i forveien, okej da, litt for å tøffe meg, jeg gikk og gikk, stoppet og ventet iblant men de andre kom aldri. Så jeg gikk og gikk og gikk, helt til jeg kom til et skilt hvor det stod at jeg hadde tatt den lange løypen! I all min iver hadde jeg gått feil og glemt å se etter skilter eller hvor løypen gikk. Det ble en laaang tur, helt alene, og de andre måtte vente både vel og lenge på meg før jeg kom tilbake til bilene.
Vel, siden jeg hadde gått i denne fellen en gang før tenkte jeg at jajamensann, den løypen greier jeg å gå en gang til for nå vet jeg jo hvor den går og hvor lang den er.
Vi gikk avgårde med fatt mot, kry er ikke verdens beste snørehund enda, men hun kommer seg og det var jo som sagt fint vær og vi gikk, og gikk, og gikk….
og når jeg trodde vi nesten var fremme så kom vi til et skilt; 7,5 km igjen stod det på skiltet! Aldri har vel 7,5 km vært så lenge, og aldri har jeg vel vært så tom for energi. 2 og en halv time gikk vi!!! Fra null til to en halv time på en dag var vel kanskje ikke noe sjakktrekk.

Akkurat her var jeg heeelt tom for energi, og da hadde vi enda et godt stykke igjen.

Jeg frøs så jeg hakket tenner hele veien hjem i bilen med varmeannlegget på fullt. Snille Atle hadde tappet i badekaret til jeg kom hjem, så jeg kunne bare synke ned og slappe helt av. Tilslutt fikk jeg varmen i meg, og et knekkebrød og en yoghurt.
Vi dro avgårde til nyttårsmiddag, god middag med kalkun og tilbehør. Men midt i middagen måtte jeg gi meg. Jeg klarte ikke få ned en matbit, jeg var kvalm og svimmel og så stjerner hele tiden så Atle kjørte meg hjem til sofaen. Der lå jeg fra åtte til ett og bare våknet opp avogtil, klarte ikke ha på noe lys eller lyd eller engasjere meg i noe.
Jeg var sikker på jeg kom til å få omgangsyka ettersom det har gått på jobb, verdens verste nyttårsaften! I ettertid var det ikke omgangsyka eller noe annet virus, jeg tror bare jeg tappet meg helt for energi på den skituren så jeg ikke hadde noe mer å gå på.
Stakkars mamma prøvde å trøste og si; ja men vi gikk jo langt og det var jo veldig kaldt. Men jeg vet hva det var; jeg er bare i elendig form! Snakk om lowlife, hvis det fortsetter sånn kommer jeg ikke til å klare å sykle frem og tilbake til hovefestivalen en gang 🙂

Ps, Ja jeg har gått tur idag også, selv om jeg var fyllesyk etter en fuktig fest hos elin

Slitne og kalde etter turen:

tidlig en onsdags men ikke en morgen

Siden alle driver og legger ut bilder av hundene sine tenkte jeg å gjøre det motsatte; å bare legge ut bilder av meg selv i forskjellige situasjoner. Slik at når jeg tilslutt legger ut bilde av hundene eller kanskje en film eller tre så blir dere kjempeglad og tenker at jammen er det ikke morsomt å titte på trettiørten hundebilder av kry alikevel.
Dagens bilde er fra jeg endelig fikk fyr på ovnen, satt lenge i stuen og pratet med hodet i hendene før det plutselig slo meg hvor sort jeg var på hendene, og genseren og ansiktet. Når jeg ser på bildet tror jeg jammen jeg hadde kledd skjegg. Så hvis jeg en gang blir så gammel at jeg får skjegg håper jeg det blir sort.
Hvis noen lurte på hva jeg gjorde igår kan dere gå inn på bloggen til Hilde for noen mindre flatterende bilder av meg in action. Det er ikke så farlig å bli tatt bilde av sammen med amy, for hun er så liten at jeg tar mesteparten av ruta likevel

Jeg elsker snø

Jeg elsker snø, jeg elsker alle de som klager over snøen og ikke blir hørt. Jeg elsker å stå ute i snøen og dampe med rim i barten og istapper i nesen, jeg elsker å dra på skitur.

God jul

aldri så galt at det ikke er godt for noe

Andre kurs dag var minst like bra som første kursdag.
Vi startet dagen med trening på felles øvelser. Jeg tenkte jeg skulle trene på å legge til forstyrrelser på sitt og bli inne i ridehallen, og forstyrrelsene var maria som gikk rundt og gjorde relativt enkle forstyrrelser som å gå i sirkler, kikke på kry, sette seg ned eller miste en vott. Det var bare at den vanskeligste forstyrrelsen var lydene vinden lagde i ridehallen, kry syns det var skikkelig ekkelt og så alt annet enn lykkelig og selvsikker ut. Det aller verste var at jeg ble litt overrumplet over at dette skjedde, så jeg klarte ikke helt å snu det. Hvis det hadde vært idag og jeg hadde visst om det hadde jeg trent noe helt annet med litt fart i for å få henne til å tenke på noe annet og ikke bry seg om lydene. Men så lærte vi det også.
Neste øvelse var å fokusere på å få henne korteste vei inn i ruta. Jeg sendte henne 2 meter ut til kon og deretter til ruta, perfekt! Så flyttet vi ruta, hun løp til kon og så til kon og så til en annen kon og plutselig hadde vi ingen øvelse som het ruta mer, bare fire koner som stod litt fra hverandre. Jeg fikk nå frem en vellykket rutasending til slutt og resten løp hun der hun skulle om enn noe grundt, men det valgte jeg å slippe igjennom. Siste gang jeg sendte løp hun perfekt inn og stilte seg perfekt bakerst i ruta, jeg jublet og kastet ballen laaangt langt og…over kanten på barrieren. Idiot! Den fine øvelsen og ingen belønning, idet jeg fikk tak i en tennisball i en lomme og dro frem var kry allerede så opptatt av å lete etter den andre ballen som hun jovisst hadde sett kommet flyvende at vi kun fikk til ok lek, men ingen bra belønning. Idiot! Det verste er at jeg har gjort det to ganger før, den gang ut i en åker og tilogmed på film. Vi får håpe hun lærer å gå dypt inn i ruta likevel.
På god vei, men trenger fortsatt å bli helt trygg på gangen i øvelsen.
Deretter tok vi en strak innkalling og dumruta konkurransemessig. Hun kom som en strek og jeg bøyde knærne og lukket øynene. Men hun må ha lært noe, for istedenfor å slenge seg i bena mine landet hun pent på siden og alt jeg kjente var et lite vindpust. Hun var høyt oppe etter innkallingen, så jeg måtte bruke tiden til neste øvelse på å få henne ned på et passelig aktivitetsnivå igjen. Etter sitten i dumruta belønnet jeg og så gjorde jeg resten.
Ting å øve på; gå vinklene på en normal måte.

Vi snakket en del om helheten, hva som ser bra ut. Det fins alltid detaljer å trene på, men noenganger er det kanskje ikke verdt å legge ned mye treningstid på om det ser bra ut som helhet. Foreksempel fokus i fri ved foten, hunden kan like gjerne se rett frem mens man går så lenge den har en jevn posisjon og ikke prøver for hardt, Ting å trene på; trav i springmarsjen.

Målene mine til neste gang er:
2 min felles sitt med glade ører
Sitt fra stå med låste bakben selv om hun havner langt frem
Ruta skal fungere på første forsøk i en kjede.
Trene inn system i søket på neseprøven.

Det siste tyvstartet vi på søndag morgen før vi dro. Dersom man legger inn et fint system i søket i tillegg til at hunden tar pinnen på første forsøk drar det opp poengene reelt, spesielt i store mesterskap. Jeg startet med å legge ut pinner, stilte meg helt foran den venstre pinnen og sendte henne ut, idet hun luktet på den første klikket jeg og belønnet, Deretter gikk jeg lengre bak og så mer mot midten. Enda har jeg ikke helt bestemt meg for om dette er fremgangsmåten jeg vil bruke, men det var en fin måte å teste på. Neste økt skal jeg kjøre tre hele øvelser og registrere hvilken side hun går til når hun får velge.
Som det ble påpekt går hun til høyre for både kon og apporter (tror jeg) og da er det jo dumt å jobbe mot hunden om hun har lettere for å gå til høyre.
Rapport kommer,

Det aller aller beste med kurset er likevel at jeg drar derfra med følelsen av å kunne så unendelig lite, at jeg fortsatt har masse mer å lære og bare DET er verdt alle pengene!

kurs dag 1

Første dag på andre del på av alt tre samlinger….eh. Igår var det kurs igjen. Frem til denne gangen har målene mine vært;
1. få til en bra sortering på neseprøven mens den ligger rett foran publikum,
2. kontakten på fri ved foten skal være så bra at hun kun bryter den så kort at jeg ikke rekker å feile henne,
3. kjegla til ruta og apportering med dirrigering skal være så intensiv og bra at hun bare tenker på den når hun løper ut.

Jah, from av selvtillit steg jeg inn på planen og tenkte at dette har vi trent på så dette går bra. Apportering med dirrigering; finfin fart ut til kjegla, rett ut til riktig apport og så….verdens dårligste grep. Jaja, detalj vi må finpusse på i sand (trodde jeg…)
neseprøven; løp fint ut uten å bry seg om publikum, satte nesa ned og søkte og søkte og søkte og markerte den riktige flere ganger men ville ikke plukke den opp! Vi har et stort problem!
Til Jeanette; JA vi kommer!
For det første trenger vi tydelig å trene opptak, men for det andre husker jeg maria sa: husk å trene neseprøven på ulikt underlag. Jeg min sopp har tenkt at ja ja ja, det har jeg gjort både på gress og grus og det har aldri vært noe problem. Jeg klarte heldigvis fra å holde meg å si; dette har hun aldri gjort før, hun gjør aldri sånn ellers! Istedenfor tenkte jeg; ta til deg læringen og gjør noe med det.
Så stakkars alle dere som kjenner meg som kanskje har et spesielt gulv eller en sofa med et spesielt stoff, en kunstgress bane eller en sandstrand, nå kommer jeg!
Det mest irriterende av alt er at hvis jeg hadde kommet på hvor viktig dette rådet var hadde jeg trent det i lillestrøm på kunstgresset der med alle luktene! Arggh!

Vi fikk riktignok tilbakemelding på at vi var på god vei og hadde mange av de viktige egenskapene for å nå langt, når vi trente kjeder var hun med meg hele tiden og gikk noen fine transportstrekker uten at jeg måtte holde henne veldig hos meg, det er jeg glad for!

Idag skal vi trene; løpe korteste vei inn i ruta, søke neseprøvene fra en venstre side hver gang, felles sitt og enda flere kjeder for å se hva vi kan bli bedre på og hva som funker.

Maria sa også denne gangen; det viktigste ved å trene kjeder er ikke å oppdage hva man ikke kan, men å gjøre noe med det så det ikke hender neste gang.
Progresjon er viktig, hvis ikke blir det bare utholdenhetstrening.

Jeg er den nye dama til lars monsen, isfiskeren fru monsen

Elin syns jeg burde ha riktig fangst