med riktig verktøy er halve jobben gjort

Det hender at nemo slenger med leppa, og når han gjør det ja så henger det sikkel på veggene og avogtil må vi hjelpe ham med å brette ned leppa så han kan se klart igjen. Innimellom er disse store leppene en fordel når man har en frekk yrk i huset. Hvis man nemlig bare sitter stille lenge nok med to tråder hengende ut av munnvikende og en liten dam under seg på gulvet blir noen til slutt så brydd at de kaster maten sin på gulvet eller reiser seg fra plassen sin og åpner for en bufè.
Når man skal trene neseprøve derimot er ikke disse store leppene så praktiske lenger Spesielt ikke dersom belønningen for å finne riktig pinne begynner på m og slutter på at. Da kan det gå som på bildet over.

Reklame

filmdags

Jes, jeg tror jeg har funnet en måte å laste opp filmer uten at det tar hele dagen (nå tar den nesten bare halve og det er jo en forbedring)
Filmet en shaping økt med kry hvor jeg egentlig skulle trene videre på at hun snur seg fra meg. Helt tilfeldig i en økt tidligere startet hun nemlig med å tilby dette på en særs egen måte, hun ser helt rar ut. Midt i denne økten forsterket jeg opp at hun snurret mer og mer rundt og målet nå tror jeg er piruetter på gulvet foran meg. Eller det var, helt til hun i frustrasjon begynte å prate, og så måtte jeg forsterke det også. Jeg har nemlig fanget det et par ganger tidligere, men veldig ofte når jeg begynner å belønne det går hun over til mer lysere snakking, og det er ikke like kult. Det høres bare ut som vanlig bjeffing eller piping.
Såret gror forresten kjempefint, det er nesten helt lukket nå, så jeg har kastet alt som heter bandasje og potesokker og skjermer. Hun fikk det av seg uansett hva jeg hadde på, sterk tape, bandasje med vond smak, en skjerm, en enda større skjerm, ullsokker, vanlige sokker eller potesokker. Så takk og lov for at vi er ferdige med dette styret!
Vel uansett, her er en film av hvordan en shaping økt kan utarte seg

Reaching the animals mind

Idag har jeg laget pasta carbonara for første gang helt alene og jeg fikk det til!
Jeg har også gått tur langs veien, drukket god kaffe og betalt 600 kr bare for å få vite at jeg må bruke 4000 til. Nå ligger jeg i sofaen og venter på at klokka skal bli fem så Aasne kan på fotballtrening, jeg skal være med og trene på sidelinjen idag var planen. Vi har jo fortsatt et mål om en fri ved foten nesten uten at hun slipper kontakten, så hvis vi får til bra trening på fotballbanen tror jeg vi kan si målet nærmer seg.
Jeg hadde forresten verdens morsomste shapingøkt idag tidlig, jeg satt meg bare ned og tok det jeg fikk. Resultatet og veien dit ble alt annet enn oppskriftsmessig, er det mulig å gjøre så mye rart og så fort? Jeg skal filme og legge ut! I mellomtiden kan dere gå inn på denne siden og kikke på filmen som hører til hver artikkel.

Yes we can

Måtte bare legge ut dette bildet av Aasne og Kry, nå ser dere vel at hun er skikkelig avrøytet? jeg er jo bare kjempeglad for det og håper hun fortsetter å være sånn for alltid 🙂
Litt forskjell når man ser de to bildene mot hverandre

pepperkakebaker er jeg kanskje muligens hvis man ikke tar med noe annet

Igår var det bakedag, besta var bedt over og vi lagde pepperkaker. Mange pepperkaker! Nok til en hel skoleklasse! Noen med melis og nonstop på, og de fikk gå i en egen kakeboks og noen som var gode nok i seg selv siden vi ikke hadde mer godteri, og de måtte legge seg i den vanlige pepperkakeboksen. Men gode ble de faktisk, de både så og smakte akkurat som pepperkaker skal gjøre. I motsetning til kokosmakronene mine som så ut som noe helt annet enn fine runde kokosmakroner. Jeg forsøkte nemlig å lage noen ifjor, men de bare fløt ut på brettet og så ut som speilegg, kokos i en haug i midten og resten rundt.
I år derimot bestemte jeg meg for å lage skikkelig eggedosis så det ikke gikk an at det fløt ut. Så jeg pisket og pisket og fulgte oppskriften pinlig nøyaktig slik det stod. La det på brettet og det så fortsatt bra ut, satte de i ovnen og så….ble de nesten enda flater enn ifjor! Alle sammen bare jevnet seg ut med kakebrettet og så ut som de stykkene med hjemmelaget papir man lager på skolen, eller havreflarn, eller pannekaker med kokos eller skosåler…. Så der og da mistet jeg all min selvtillit som kokosmakronbaker og konditor, dette ligger tydeligvis ikke for meg, for de så ikke slik ut på bildene i boka!
Smakte godt gjorde de heldigvis, så vi har lovet hverandre å smugspise de opp uten at noen ser det. Hvis jeg ikke blir kvitt dem kommer jeg til å pakke alle sammen inn og ta dem med på julegavefeltet neste helg, det burde gjøre susen.

Så har det også skjedd at jeg har blitt syk, og må ligge hjemme og gråte og spise sjokolade. Hadde dette vært en vanlig uke hadde det ikke gjort noe, men i helgen har vi barnefri, får besøk av en gammel kamerat av Atle og noen til, jeg skal ha fri hele uken, se på skuespill og skrive under avtaler og trene og være sammen med elin og dele ut de nye kule brosjyrene våre som Elin har laget. Istede ligger jeg her og kan kun lese til eksamen eller surfe på nettet, i verste fall en uke uten menneskelig kontakt, i beste fall bare et par dager.
Derfor; om noen har noen underholdene sider, eller linker, eller historier eller vil sende pakker så blir jeg glad for det. (Når vi var små fikk vi alltid pakke av bestemor når vi var syke, men det sluttet hun merkelig nok med etter hvert som vi skjønte greia 🙂

Kry 2 år!

Oj oj oj, jeg glemte det nesten. Takk Jeanette for at du minnet meg på det, Kry er 2 år idag og vi feirer med en liten bilde collage. Trykk her så kommer du dit.

klikkerhunden amy

Her kommer en liten mimrefilm fra når vi startet å trene lille amy. Amy er puddelen til Hilde, og skikkelig søt. Det morsomste er at vi har klart å fange når hun bretter inn forlabbene, altså bare det fremste leddet. Jeg skal forsøke å filme dette også en dag og legge ut. Tenk så greit om hun legger seg på utsiden av ruta. Så kan en bare be henne brette inn labbene under seg!
Filmen under er hvertfall fra vi skulle få henne til å gå oppi en stol. Hun hadde hengt seg opp i å kun krafse på kanten med forbena, så vi startet med en lav skjærefjøl for å få henne på med alle fire bena. Ettersom hun var så låst i å krafse med forbena startet jeg med å kun klikke for bakben på brettet. Deretter gikk vi over til en ildfast form for å øke vanskelighetsgraden, ikke noe problem. Amy fikser alt. Gå amokk 🙂

det er så kjedelig

Det er helt utrolig hvor lyst man får til å trene når man ikke KAN det. Jeg kan godt VELGE å ikke trene noen dager, men hvis jeg ikke kan kommer jeg på utrolig mange ting jeg trenger og har lyst å trene på. NÅ! Heldigvis kan vi jo trene på slike ting jeg syns er utrolig kjedelig å trene på, som fellesøvelser. Vi har ikke ferdig felles sitten foreksempel, neseprøver på korte avstander med mye trykk rundt. Det vil si at hun ikke skal løpe ut, men kunne sortere pinner selv om de ligger rett ved tilskuerne og hunder som står på andre siden. Jeg kan tenke meg at det aller vanskeligste er en hund som ligger og stirrer på henne mens hun skal søke, så det får være målet at hun skal klare.
Og så fri ved foten da, nå er vi godt i gang på både en fin posisjon og kontakt. Hun får ikke lov å slippe meg i det hele tatt hverken mens vi går eller hun sitter i utgangstilling. Så det er jo klart at vi kan trene på disse tingene…mene…det er jo mye gøyere hvis jeg foreksempel kunne file på innkallingen, lange utsendinger til ruta eller fine opptak på lange apporter. Så iblant er det kanskje fint at man ikke har noe valg men bare MÅ gjøre noe.

Igår sprakk litt av såret også, hun mistet potesokken og bandasjen mens vi var ute og så blødde hun når vi kom inn igjen. Det ser ut som det bare er helt i enden av såret, så jeg tror ikke det gjør noe. Etter en samtale med veterinæren igår fant vi ut vi skulle se det an. Hvis det ikke ordner seg skal vi behandle det som et åpent sår istedenfor. Det er nemlig helt umulig å holde henne på et normalt aktivitetsnivå. Idag foreksempel skulle vi gå ned trappa og jeg holdt henne bak meg så vi kunne gå ned i et passende tempo. Plutselig flyr hun forbi meg, tar tre trinn i et og ramler ned siste biten av trappa. Hun har liksom ingen normale reaksjoner, avogtil skulle jeg ønske hun var mer som en gammel volvo. «Fri» -okej, da kan jeg reise meg og gå normalt bort dit vi skal. Ikke «f..» og så er hun allerede dit vi skulle. Jeg håper håper dette ikke tar så lang tid, akkurat nå kan jeg ikke huske hva dyrlegen sa, var det en uke?

Kristin og Heidi etter en fin prøvehund runde.

Nina og Glød

Gøril og Lucky

Nkk lillestrøm

Obligatorisk dag på skolen, jeg går i vrangvilje av ting jeg må og ikke kan velge fordi jeg vil. Selv om det i utgangspunktet kunne vært en fin dag mister jeg litt av min interesse så lenge skolen må sette obligatorisk oppmøte og legger føringer for at vi ikke kan ta ansvar for vår egen læring. Jeg gjemmer meg bak dataen og tenker tilbake på lillestrømturen, alle dager skulle vært hele hundeaktivitetsdager.
Vi dro ganske tidlig opp i hallen på lørdag ettersom kristin skulle gå prøvehund. Hva møter oss ut av tunellen, en mil med stillestående kø av folk som skal parkere og inn på messen! Hadde vi vært alene hadde vi nok stått der enda, men takket være vår lokalkjente guide snek vi oss inn bakveien og fikk parkert ved et hotell i kort avstand til inngangen. Jeg skal innrømme jeg var veldig skeptisk til å dra med meg kry inn, så vi bar inn alt utstyret før vi hentet hundene. Visst syns hun det var ekkelt, masse lyder, agilityringer, hunder, folk og stander. Ulykkelige kry gjemte seg i buret og sovnet tilogmed der innimellom. Jeg kan ikke beskrive hvor utrolig glad jeg er for at jeg trente burleker tidlig slik at hun liker seg i buret, at jeg så hun kunne slappe av der inne gir meg håp for at vi skal klare å gjøre henne vant til å være med på store stevner. Innimellom ble hun med ut og spaserte mellom ringer og boder og ble faktisk ganske trygg, nei trygg ble feil. Hun var nok litt berørt hele helgen, men det ble ihvertfall bedre for hver gang hun var ute og halen stod høyt oppe på søndagen. Litt trening fikk vi til, som kontakt, bli og teknikk trening. Resten av helgen var hun mest bare med og minglet, uten at jeg lagde noe styr ut av det.
Jeg tror mer og mer på å reagere på denne måten. Både når det gjelder at hun blir berørt av lyder og miljø, bare ta henne med og la henne være i miljøet. Målet for hver gang må være at vi er der så lenge at hun greier å slappe av.
Vi pendlet mellom salgsboder med billige diamant og skinn halsbånd til 50 kr!, gratisprøver av all verdens, dyre pølser som kostet like mye som et halsbånd og lydighetsringen. Mye inspirende å se på, ikke minst på hva jeg skal trene på selv for å få en hund som er stabil på slike store stevner.
En ting jeg bet mer i merke til som jeg syns er utrolig bra er hvor flinke det norske laget er til å backe opp hverandre og ta vare på alle deltakerne. Etter hver norske som hadde gått kom alle de andre bort for å snakke om hvordan det hadde gått og skryte av hverandre.

På kvelden fikk vi deilig middag av kristin og mannen, pinnekjøtt! Jeg har faktisk ikke smakt det før og var veldig redd jeg ikk skulle like det men det gjorde jeg. Det var nesten som fenalår med godt tilbehør!
Tusen takk for at vi fikk bo hos dere!
Søndag var det kokos som skulle i ilden, kullbroren til kry. Han og Jeanette startet klasse to og det var masse fint å se på. Ikke minst samarbeidet og fokuset under øvelsene, noe kry har en del å lære av (ja hun fikk jo så klart være med å se på 🙂
Nr 3 i klassen ble de med 172,5 poeng og opprykk til klasse 3. Grattis grattis flinke Jeanette!

sydd

Ja, på tide med frokost. Kry måtte sy i all hast før vi skulle reise igår formiddag så dette er frokosten hennes. Hva er det med den hunden? Først var jeg en time i skogen for å trene søk hvor hun løp frem og tilbake uten å skade seg, så slapp jeg henne ut rett før vi skulle dra og da kom hun inn og lagde blodspor i hele nederetasjen. Ettersom dyrlegen jeg bruker er en halvtime unna og jeanette skulle rekke en time i skien fant jeg en dyrlege litt nærmere. 4 sprøyter senere og en lokalbedøvelse kunne vi begynne å sy. Det likte jeg ikke! Jeg var redd hun skulle stryke med ettersom hun fikk så mye medisin, i tillegg etter de fire sprøytene hadde dyrlegene tenkt å begynne å sy selv om hun fortsatt pep og ville trekke til seg labben når hun startet! Ingen morsom opplevelse i det hele tatt, jeg er glad Atle ble med for jeg holdt på å begynne å gråte og svime av en liten stund der.
Tross alt gikk det bra og vi kom oss av gårde til lillestrøm. Etter å ha kjørt til gardemoen, tilbake til oslo sentrum, forbi lørenskog enda en gang ble vi beordret inn i grøfta for å vente på ledebil. Men joda, vi kom frem til slutt!
Men, ingen start, ingen bra trening for kry. Hun får bare gå ut på do, gå i skritt og gå i bånd.