Tankens kraft

Egentlig skulle jeg kjøre inn til Oslo i går kveld til siste helg på trenerutdanningen, men ettersom det nesten var storm nede hos oss(jo da Hilde!) Det var hvertfall pinnglatt,  og flere biler kolliderte og kjørte ut i grøfta så da hadde jeg nesten gitt opp å dra inn. Meeen, alt ordner seg, så i dag tidlig fikk jeg med meg Hilde og så kjørte vi inn. Vi rakk akkurat fordraget om konkurransepsykologi, og det var vel verdt å få med seg!

 

Det aller beste med foredraget var at det gjorde meg enda mer bevisst på ting som har ligget i underbevisstheten. Nå føler jeg meg enda mer motivert for å komme langt!

 

En viktig ting som kom frem under kurset og som jeg opplever stadig selv er hvor mye tankene har å si for prestasjon.

Eva Marie Wergård kalte det for tankens kraft: Vi gjorde et eksperiment med et hårstrå tredd gjennom en ring hvor det eneste vi skulle fokusere på var å virkelig ville at den skulle bevege seg frem og tilbake samtidig som man skulle holde hånden helt stille. Selv om det tilsynelatende så ut som hånden var helt stille ble det jo alltid bevegelse, noe som viste hvor små muskler som var i bevegelse. Derfor, neste gang du bestemmer deg på forhånd at noe ikke går. Hvis man kan få en ring til å bevege seg ved å aktivere så små muskler, hvorfor kan det ikke være slik at det man tenker om andre ting har innvirkning på hvordan vi agerer, selv om det ikke er synlig.

 

At vi ikke kan springe fortere skjer fordi vi ikke tror vi kan springe fortere.

 

Jeg fikk ikke til å lære inn utgangstilling på to uker før jeg hadde sett noen andre hadde gjort det, men da gikk det til gjengjeld helt fint. Hva var annerledes? Ingenting bortsett fra at første gangen trodde jeg egentlig ikke jeg fikk til å lære det så raskt, mens andre gangen var jeg helt sikker på at jeg skulle få det til. Noen andre hadde jo fått det til, så det var jo helt klart mulig.

 

Det du tror, det kan du.

 

Hva tillater din mentalitet at du presterer?

Alltid bare trener grunnferdigheter?

Bare trener konkurranserettet for gøy?

Alltid bare er det lille steget unna å starte en konkurranse men aldri gjør det?