siste agilityhelg

Så var siste helg i agilitytrenerutdanningen over. Jeg var så heldig å få sitte på med Bodil og Bjørnar fra sarpsborg til sverige og med Gry hjem igjen. Tusen takk fordi dere var så snille, dere gjorde kjøreturen mye lettere. Jeg prøvde alt jeg kunne å få noen med meg så jeg slapp å kjøre alene, men av en eller annen merkelig grunn fristet ikke 8 timer i bil for deretter å være tilskuer i ytterligere 7 timer lørdag og søndag noen nevneverdig. Så merkelig, det er da helt normalt å være så opptatt av noen at man ikke skyr noen midler.
Lørdag startet vi med…hm…jeg husker ingenting men vi trente hvertfall antiblindcross øvelser, hvor hunden skulle følge vår handling istedenfor å blindbytte på fristende hinder som stod i vår vei. Kry klarte seg vel igrunn greit, bortsett fra at jeg ikke har signal på noen av hinderne enda. Det startet vi å trene på, kommando på slalom i tillegg til bakbytter hvor jeg stakk i fra henne. Vanskelig sa Kry, det er da helt naturlig å springe etter om noen stikker fra deg. Vi fikk det til etter hvert, men jeg vil ikke si hun har lært det, bare gjort det. Så det har jeg tatt med meg hjem i en notisbok. Iløpet av helgen ble det også klart at vi har en hel del proofing igjen på slalomen før vi kan konkurrere. Blant annet å løpe full fart inn i slalomen og samle seg, løpe i full fart og ta en slalom med en fristende tunellinngang. Sitte stille i starter og hoppteknikk. Aner jeg et mønster? Sitter ikke stille i starter, ligger ikke rolig på fellesdekker, holder ikke posisjon om jeg snakker med noen, forlater buret før fri signal….Nei, det er nok hunden det er noe galt med, ikke treningen min.
Det beste med disse helgene er at vi har tilgang på ordentlig utstyr og ikke minst felthinder. Vi fikk trene videre på vippa som var skummel sist gang. Da lekte vi løp frem og tilbake og spis godbiter mens vippa stod mot to bord som stadig ble lavere. Skummelt! Denne helgen hadde hun en helt annen attityd til hinderet og jeg begynte å sette sammen nesedyttene på enden. Først mens vippen stod stille, deretter starte idet jeg slapp vippa ned på bakken med henne oppå. Kult kult! Det jeg skal trene videre på er at jeg kan bevege meg mens jeg gir kommandoen og at hun skal utføre dyttene uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør. Etter råd skal jeg også sette nesedyttene på enden av de andre balansehinderne ettersom hun er så hoppende alt for glad hver gang vi skal trene running contacts.

Det jeg har med meg hjem etter denne helgen er et mål om å starte agility i starten av neste år, for å nå dette skal jeg trene:
Hoppteknikk for å få henne komfortabel på full høyde
Nesedytter på enden av felthinderne
Handling så både jeg og Kry kan utføre en bane uten spørsmålstegn og sist men ikke minst
SLALOM PROOFING.
Det fine med agility er at vi kan starte hopp klasse uten å ha ferdig felt, så får vi ta en vanskelighetsgrad av gangen.

Både mandag og tirsdag var jeg nede og trente agility. Begge dagene vil jeg gi en honnør til meg selv fordi jeg
a) varmet opp skikkelig
b) Belønnet starter
c) varierte øvelsene uten å terpe
d) startet og asvluttet med hoppteknikk øvelser.

Hurra!

Reklame