Maria kurs dag 2

Klokka ett i natt var vi endelig hjemme igjen, takket være min eminente privatsjåfør elin slapp jeg å kjøre noenting hele veien hjem, jeg kunne bare sitte og konsentrere meg skikkelig hardt om å prate alt jeg kunne for at hun ikke skulle sove, og det er ikke så vanskelig når man kjører sammen med verdens beste rallysjåfør. Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier jeg stivnet av skrekk, ja det kjentes faktisk slik ut, et par ganger idet vi skrenset forbi eller bråstoppet før en fartshump. At ikke vi ble stoppet der vi suste over grensen i 30 sonen i hvertfall 70 og regelrett fløy over fartsdumpen og landet i norge, det er meg et under.
Lina har også blogget om samlingen.

Søndag ble like bra som lørdag, jeg valgte å se på
utsending til kjegle i apportering med dirrigering
fri ved foten
applauser
Utsending til kjegle. En ting som irriterer meg er at når jeg setter sammen kjegla enten med ruta eller apportene så løper hun ut mens hun tenker videre. Jeg vil hun skal løpe ut og tenke «yes, kjegla!» og deretter «yes, videre!» Vi satte opp til en konkurransemessig dirrigering, jeg sendte henne ut og hun fløy forbi kjegla uten å ofre den en tanke og videre mot apportene. Heldigvis fikk jeg stoppet henne før hun fikk gleden av en apport i kjeften og jeg sendte på nytt. Denne gangen stoppet hun og jeg fikk belønnet.
Slik fortsatte vi, noenganger fikk hun løpe ut etter Maria la ut apportene og noen ganger fikk hun løpe ut mens de lå der. En gang fikk hun løpe videre, dirrigeringen tok hun veldig fint, men opptaket var litt sent. Jeg legger det i bakhodet og drøyer det litt før jeg trener mer opptak, hvis vi får det flere ganger var det ikke en tilfeldighet, men inntil videre velger jeg å legge det på urutinert hund kontoen.
Rådet jeg fikk, stikk i strid med hva mitt kloke hode selv hadde tenkt ut var å kun trene kjegle mens jeg hadde satt klar en rute eller lagt ut apporter. Selvsagt! Jeg tenkte å ta kjegla alene og bygge mer verdi for den, men det er jo ikke da hun har problemer, det er jo når hun egentlig vil videre.
Jeg skal bare belønne om hun tenker på kjeglen mens hun stiller seg opp og variere med å sende henne videre eller belønne direkte. Jeg skal også trene på å kaste ball eller apporter forbi kjeglen rett før jeg sender henne ut for å få enda bedre signalkontroll på at kjegle betyr kjegle uansett hva annet man måtte ha lyst til. Det skal lønne seg å høre på meg ja.
Fri ved foten, vår katastrofe øvelse. Det begynte bra for en stund tilbake idet jeg tok et skippertak og trente med krystallklare kriterier, men etter hvert har jeg sluppet igjennom mer og mer og hun mister oftere konsentrasjonen og bare innimellom går så fint som hun skal. Det føltes helt forferdelig å gå der, men samtidig vet jeg at det var representabelt for der vi er nå og jeg ville hun skulle se hvordan det så ut for å få noen gode råd (eller bare et spark bak) Jeg fikk bare et spark bak, det er bare å bestemme seg for hva man vil slippe gjennom og så holde på kriteriene! Et godt tips for å ikke ødelegge helt for helhetstreningen var å heller være skikkelig nøye på de første strekkene når jeg trener på å gå lenge. Deretter kan jeg heller slippe gjennom korte konsentrasjonsbrister. Thomas kom med et godt kriteriet. Fokusbristene skal være så korte at jeg ikke rekker å feile henne, og det tror jeg skal være målet mitt for fri ved foten frem til neste samling. Sa jeg at jeg elsker å gå kurs?
Detaljene så fine ut, rette holdter og posisjon, men det hjelper ikke så lenge det ikke SER bra ut.
Maria snakket en del om det, at en ting er å se på detaljene og hva man kan forbedre der, men en annen ting som er minst like viktig er om det SER bra ut, se helheten bra ut når man utfører en øvelse?
Smart å ta med seg når man skal utvurdere kjeder.
Applauser.
Kry har et stort problem når det gjelder applauser og jubel. 1. fordi hun er generelt litt lydkjenslig og går opp i stress om publikum går amokk og 2. fordi jeg mitt smarte fe har forsøkt å trene det gjennom å legge enda mer forventning og stress i jubelen gjennom å belønne heftig hver gang det applauderes. Resultat: En hun som skriker og blir vill hver gang publikum går igang.
Maria mente jeg skulle trene med korte applauser, deretter vente til hun hadde roet seg ned og atter kunne konsentrere seg og enten belønne rolig eller gå videre og så belønne om hun holdt roen. Jeg syns dette høres kjempefornuftig ut og skal tråle internett etter jubel som vi kan bruke i treningen frem til vi skal på nordisk, jeg vil gjerne ha en viss magefølelse for at det skal gå bra når vi skal inn og trene der.
Så om noen vet om noen bra linker blir jeg veldig glad. Jubel skal heretter bety fortsett å konsentrere deg.
Til neste gang har jeg satt som mål å:
Kunne vise frem en hund som utfører kjegla uten å tenke videre i ruta og apport dirrigering
Sorterer neseprøver to meter fra publikum og andre hunder
Går en fri ved foten og kun mister fokus i så korte øyeblikk at jeg ikke rekker å feile henne

Jeg elsker å sette meg mål og så nå dem. Et av mine maniske mål for de to dagene vi var der vardessuten å strikke ferdig et blått tørkle. Hvis jeg ikke fikk det til sa jeg til meg selv at jeg ikke kom til å nå noen av mine andre mål heller, så jeg strikket og strikket og 10 minutt før vi var ferdige for samlingen så var jeg også ferdig!