kurs dag 1

Første dag på andre del på av alt tre samlinger….eh. Igår var det kurs igjen. Frem til denne gangen har målene mine vært;
1. få til en bra sortering på neseprøven mens den ligger rett foran publikum,
2. kontakten på fri ved foten skal være så bra at hun kun bryter den så kort at jeg ikke rekker å feile henne,
3. kjegla til ruta og apportering med dirrigering skal være så intensiv og bra at hun bare tenker på den når hun løper ut.

Jah, from av selvtillit steg jeg inn på planen og tenkte at dette har vi trent på så dette går bra. Apportering med dirrigering; finfin fart ut til kjegla, rett ut til riktig apport og så….verdens dårligste grep. Jaja, detalj vi må finpusse på i sand (trodde jeg…)
neseprøven; løp fint ut uten å bry seg om publikum, satte nesa ned og søkte og søkte og søkte og markerte den riktige flere ganger men ville ikke plukke den opp! Vi har et stort problem!
Til Jeanette; JA vi kommer!
For det første trenger vi tydelig å trene opptak, men for det andre husker jeg maria sa: husk å trene neseprøven på ulikt underlag. Jeg min sopp har tenkt at ja ja ja, det har jeg gjort både på gress og grus og det har aldri vært noe problem. Jeg klarte heldigvis fra å holde meg å si; dette har hun aldri gjort før, hun gjør aldri sånn ellers! Istedenfor tenkte jeg; ta til deg læringen og gjør noe med det.
Så stakkars alle dere som kjenner meg som kanskje har et spesielt gulv eller en sofa med et spesielt stoff, en kunstgress bane eller en sandstrand, nå kommer jeg!
Det mest irriterende av alt er at hvis jeg hadde kommet på hvor viktig dette rådet var hadde jeg trent det i lillestrøm på kunstgresset der med alle luktene! Arggh!

Vi fikk riktignok tilbakemelding på at vi var på god vei og hadde mange av de viktige egenskapene for å nå langt, når vi trente kjeder var hun med meg hele tiden og gikk noen fine transportstrekker uten at jeg måtte holde henne veldig hos meg, det er jeg glad for!

Idag skal vi trene; løpe korteste vei inn i ruta, søke neseprøvene fra en venstre side hver gang, felles sitt og enda flere kjeder for å se hva vi kan bli bedre på og hva som funker.

Maria sa også denne gangen; det viktigste ved å trene kjeder er ikke å oppdage hva man ikke kan, men å gjøre noe med det så det ikke hender neste gang.
Progresjon er viktig, hvis ikke blir det bare utholdenhetstrening.

Jeg er den nye dama til lars monsen, isfiskeren fru monsen

Elin syns jeg burde ha riktig fangst

Reklame